Politiet blir budsjettvinner
Politiet blir budsjettvinner neste år. Les alt om statsbudsjettet her.
kjell.werner@anb.no
Det blir også store påplussinger til vei, bane og Forsvaret i et ellers trangt budsjett.
Bevilgningene til politiet blir økt med nær 700 millioner kroner. Av dette går 164 millioner til tiltak som er knyttet til terrorangrepene 22. juli. Det blir også økt politibemanning og bevilgninger til å fornye politiets IKT-systemer.
Regjeringen foreslår videre å bevilge 662 millioner kroner til utgifter som følge av angrepene 22. juli.
Regjeringen blar opp 2,2 milliarder kroner mer til samferdsel. 1,2 milliarder av dette går til veisektoren. Dermed blir det mulig å sette i gang ti større veiprosjekter på over 100 millioner kroner og ytterligere åtte med bompengefinansiering. Jernbanen får 1 milliard kroner mer å rutte med neste år. Det gir rom for å sette i gang Eidangertunnelen og planlegge nytt dobbeltspor mellom Oslo og Ski med sikte på byggeoppstart i 2014.
Trygge arbeidsplasser
– Budsjettforslaget for 2012 er innrettet for å trygge arbeidsplasser, verdiskaping og velferd framover. Budsjettet er tilpasset en økonomisk situasjon med stor internasjonal uro, sier finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap).
Regjeringen legger opp til å bruke ti nye oljemilliarder neste år, men dette er likevel 2,4 milliarder under den såkalte handlingsregelen som sier at det skal brukes fire prosent avkastning av oljefondet.
Finansministeren viser til at den økonomiske situasjonen internasjonalt er usikker og at det er utsikter til lav vekst.
– Den urolige situasjonen i Europa viser hvor viktig det er å holde orden i budsjettpolitikken, sier Johnsen og poengterer at situasjonen er lysere i Norge.
Fem milliarder
Kommunene får en realvekst på fem milliarder kroner. Det er en realvekst på 1,4 prosent og dermed i nedre leie av det som ble lovet i vår. Dermed kan kommunene se fram til en vekst i frie inntekter på 3,75 milliarder kroner.
Regjeringen varsler tilsagn om 1.500 flere plasser i sykehjem og omsorgsboliger. Det kommer også et øremerket tilskudd på 150 millioner kroner til 2.300 dagaktivitetsplasser. Dermed kan 5.000 flere personer med demens få et tilbud i deler av uka.
Regjeringen legger videre opp til å styrke sykehusenes økonomi slik at pasientbehandlingen kan økes med1,4 prosent. Samhandlingsreformen for helsesektoren følges opp med bevilgninger på 750 millioner kroner. I tillegg får kommunene overført 5,6 milliarder kroner for å kunne yte mer helsebehandling lokalt.
På skolesektoren blir det bevilget 50 millioner kroner for tiltak mot frafall på ungdomstrinnet.
Lavere vekst
Veksten i fastlandsøkonomien anslås nå til å bli 2,8 prosent i år og 3,1 prosent neste år. Dette er om lag på det historiske gjennomsnittet, men lavere enn det regjeringen så for seg i vår. Regjeringen forventer at arbeidsledigheten vil holde seg relativt stabil.
Ola og Kari må belage seg på at matmomsen økes fra 14 til 15 prosent. På den annen side blir minstefradraget økt fra 36 til 38 prosent. Det gir skattelettelse til de laveste inntektene på opp mot en drøy tusenlapp. Bunnfradragene i formuesskatten økes fra 700.000 til 750.000. Ektepar får det doble. (ANB)
Statens samlede utgifter er neste år beregnet til 1.006 milliarder kroner.
Statens samlede inntekter er beregnet til 1.237 milliarder kroner.
Statens inntekter fra petroleumsvirksomheten er anslått til 377 milliarder kroner.
Uten oljeinntektene har budsjettet et underskudd på 120 milliarder kroner.
Foruten oljeinntektene er de største inntektene arbeidsgiveravgift, trygdeavgift, merverdiavgift og skatt på formue og inntekt.
De største utgiftene er ytelser fra folketrygden, overføring til kommuner og fylkeskommuner, lønns- og driftsutgifter i staten og tilskudd til helseforetakene og universiteter og høyskoler.
Flere saker
Statens samlede utgifter er neste år beregnet til 1.006 milliarder kroner.
Statens samlede inntekter er beregnet til 1.237 milliarder kroner.
Statens inntekter fra petroleumsvirksomheten er anslått til 377 milliarder kroner.
Uten oljeinntektene har budsjettet et underskudd på 120 milliarder kroner.
Foruten oljeinntektene er de største inntektene arbeidsgiveravgift, trygdeavgift, merverdiavgift og skatt på formue og inntekt.
De største utgiftene er ytelser fra folketrygden, overføring til kommuner og fylkeskommuner, lønns- og driftsutgifter i staten og tilskudd til helseforetakene og universiteter og høyskoler.