per.flakstad@fagforbundet.no

Fagforbundets leder, Jan Davidsen, kommenterte debatten slik: – Den viser hvilke politiske partier som er opptatt av de problemstillingene vi i fagbevegelsen har satt på dagsorden, og hvem som ønsker en samfunnsutvikling på andre premisser. Slik sett synes jeg den var klargjørende, uten store overraskelser.

Kvalitetskommuner

Et av de konkrete temaene som ble debattert, var kvalitetskommuneprogrammet. Med Kristelig Folkeparti som unntak, viste det seg å være klar forskjell mellom de rødgrønne og de borgerlige partiene.

– Dette store programmet som nå mange kommuner deltar i inneholder et mylder av små og store prosjekter som er lokalt forankret gjennom et samarbeid med både politikere, ansatte og administrasjonen i kommunene. Det ville ha vært veldig dumt av staten ikke å bidra med midler til et program som har så massiv oppslutning – ikke minst blant de organisasjonene som har flest medlemmer blant de kommuneansatte, sa Tore Hagebakken.

Høyre-leder Erna Solberg ble konfrontert med at sentrale tillitsvalgte i partiet har uttalt at de er imot kvalitetskommuneprogrammet, mens flere Høyre-ordførere gir det ros og vil beholde det.

– Som kommunalminister ga jeg penger til modellkommuneprosjekter, som var forløperen til kvalitetskommuneprogrammet. Jeg har ingen problemer med å si ja til at mange prosjekter i dette programmet fortjener støtte, men jeg mener samtidig staten må gi penger også til andre moderniseringstiltak i kommunene. Jeg synes ikke det er riktig å låse seg til én modell, nemlig den LO har sagt de vil ha, sa Solberg.

Da smalt det fra senterpartileder Liv Signe Navarsete: – Jeg satt som lokalpolitiker da du var kommunalminister, og det går kaldt nedover ryggen min når du snakker om moderniseringstiltak. Det eneste vi forbant med det i din periode som minister, var kutt og utarming av kommunene, sa hun til høyrelederen.

Frp-leder Siv Jensen ønsket å støtte gode kvalitetsprosjekter, men i likhet med Erna Solberg var hun skeptisk til å satse bare på kvalitetskommuneprogrammet.

KrF-leder Dagfinn Høybråten var derimot enig med de rødgrønne politikerne: – Vi trenger denne typen programmer og prosjekter som fremmer samhandling og samarbeid innen offentlige tjenester til beste for innbyggerne, sa han.

Borgerlige ønsker større kommuner

Siden debatten foregikk under kommunalkonferansen, ble naturlig nok kommunenes økonomi og rolle i samfunnsutviklingen et dominerende tema.

– Både de borgerlige og de rødgrønne partiene var enige om at lokaldemokratiet er viktig, og at lokalpolitikerne må få virkemidlene som trengs til å prioritere ut fra kommunens behov.

Men der var det også slutt på enigheten, spesielt når diskusjonene dreide seg om hvor store kommunene bør være for å ha de musklene som trengs for å dekke befolkningens behov.

Både Høyre og Frp ønsker at små kommuner slår seg sammen i større enheter, og de har fått KrF og Venstre med seg.

– Lokalt folkestyre er viktig, og hvis vi har tillit til at lokalpolitikerne styrer til beste for innbyggerne, må vi også tåle at det kan oppstå forskjeller fra en kommune til en annen. Men hvis disse forskjellene blir for store, presser det seg fram en form for offentlig styring. Den store utfordringen for kommunene blir å rekruttere og beholde dyktige fagfolk, og i den sammenheng trengs det bedre vilkår og en sterk kommuneøkonomi. For å oppnå dette, må vi være villige til å se på strukturen, sa Høybråten. Han åpnet for å bruke en kombinasjon av pisk og gulrot for å få små kommuner til å slå seg sammen.

– Det er ikke noe mål i seg selv å flytte kommunegrenser, sa Ola Elvestuen fra Venstre, – men det er viktig å ta med størrelse og struktur hvis det kan gi kommunene bedre mulighet til å løse oppgavene sine, fortsatte han.

– Hvorfor vil dere ha større kommuner? spurte Liv Signe Navarsete. – Har de løst utfordringene med for eksempel eldreomsorgen bedre i de store kommunene enn i de små? Er det bedre samhandling i store kommuner enn i små? Svaret er nei, og det viser at det heller ikke i kommunesektoren er størrelsen det kommer an på, sa hun.

Sats på de ansatte

Navarsete var også helt klar på at de offentlige tjenester bør utføres at det offentlige.

– Velferdspengene tilhører fellesskapet og skal brukes til fellesskapstjenester, de skal ikke brukes til fortjeneste for private, sa hun.

– Sats i stedet på de offentlig ansatte, sa Tore Hagebakken. Blant dem finnes det mange smarte hoder med mange gode ideer til hvordan de offentlige tjenestene kan bli enda bedre.

– Men da må vi også slutte å bruke markedskreftenes begreper, sa SVs Inga Marte Torkelsen. – Kommuner er mer enn velferdsprodusenter, og innbyggerne er mer enn brukere og kunder. I stedet for å tenke offenlige tjenester som markedsorienterte strukturer styrt fra topp til bunn, må vi i stedet begynne å involvere de ansatte nedenfra og opp, sa Torkelsen.