– Debatten har vært skarp til tider, men det skal vi være glade for. Andre steder er det teknokrater som har tatt over styringen, sa saksordfører og leder av finanskomiteen Torgeir Micaelsen (Ap) da han oppsummerte finansdebatten like etter klokken 1 natt til fredag.

Debatten om statsbudsjettet for neste år startet klokken 10 torsdag morgen, og temperaturen steg flere hakk da statsminister Jens Stoltenberg (Ap) entret talerstolen etter pausen.

– Død politikk

Mange på blå side ble nemlig kraftig provosert da statsministeren slo fast at gjeldskrisen har tatt livet av skattepolitikken til Høyre og Fremskrittspartiet.

– Mange land trodde lavere skatter ville gi økonomisk vekst. Det de fikk var gjeld. La oss ikke gjenopplive en politikk som har avgått ved døden i resten av verden, sa Stoltenberg og viste til erfaringene fra Italia under Silvio Berlusconi.

– Det er mange som har trodd det Frp fortsatt tror, nemlig at man ved å redusere skattene kan øke inntektene. Berlusconi argumenterte slik, og den dynamiske skattepolitikken er iallfall død i Italia, sa han.

Frp-leder Siv Jensen mener Stoltenberg tar grundig feil.

– Den dynamiske skattepolitikken har ikke avgått ved døden. Den lever i beste velgående, sa Jensen i sitt innlegg.

Ifølge Fremskrittspartiet har skattelettelser en dynamisk effekt som gjør at deler av lettelsene kommer tilbake gjennom skatt på økt arbeidsinnsats eller som moms på forbruk.

– La det være helt klart – Frp tror ikke at reduserte skattesatser vil gi økte skatteinntekter. Det er Stoltenbergs påstand, sier finanspolitisk talsmann Ketil Solvik-Olsen, som slo fast at regjeringspartiene bedriver stråmannsargumentasjon.

Klinsj

Også Høyre-leder Erna Solberg fant klare svakheter ved Stoltenbergs framstilling og analyse, men medga at alle skattelettelser ikke nødvendigvis er gode.

– Men skattelettelser som sørger for flere arbeidsplasser og bedre rammebetingelser for næringslivet, er gode skattelettelser, sa Solberg og viste til forslaget om å fjerne deler av formuesskatten, et forslag Stoltenberg avviste kontant.

– Les også: Til frontalangrep på AUF-Eskil

Finansdebatten i Stortinget forløp etter vante mønstre, der regjeringspartiene til stadighet havnet i klinsj med opposisjonen. Mens de rødgrønne anklager opposisjonen for usosiale, eksperimentelle og uansvarlige skattelettelser i en usikker tid, ble regjeringen selv beskyldt for å svekke Norges evne til å hevde seg i internasjonal konkurranse etter krisen.

Ett parti slapp imidlertid billig unna den rødgrønne kanonaden. KrF og partileder Knut Arild Hareide ble møtt med kurtise fra begge leire, men Aps parlamentariske leder Helga Pedersen gikk kanskje aller lengst.

– Hareide har et bankende hjerte for solidaritet mellom mennesker, sa hun.

KrF-lederen merket seg uttalelsen, men lot flørten bli stående ubesvart.

– Vi er det reelle sentrum i norsk politikk. Det innebærer at både regjeringspartiene og høyresiden finner noe de liker, sier han til NTB.

– Klar til å handle

Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) slo fast at regjeringen er beredt til å handle dersom krisen skulle ramme Norge med full kraft.

– Det kan gå bedre enn vi tror, men også verre enn vi frykter. Uansett er vi beredt til å handle raskt, sa han.

Fremskrittspartiet mener at regjeringens forslag ikke er tilpasset en ny økonomisk situasjon.

– Les også: Åpner for nye krisetiltak

– Da regjeringen laget sitt budsjett forutsatte de en relativt høy økonomisk vekst, høy lønnsvekst og lav ledighet. For få dager siden reduserte finansministeren vekstanslagene, uten at det fulgte en eneste endring i statsbudsjettet. Regjeringen mener deres budsjett er godt tilpasset uansett om det er høy eller lav økonomisk vekst, sier Ketil Solvik-Olsen.

Frps finanspolitiske talsmann mener at det er god grunn til å tro at budsjettet blir endret og at det vil komme nye krisepakker. Skulle dette skje, vil regjeringen kunne regne med velvillighet fra opposisjonens side.

– Vi er beredt til å gjøre endringer, sier KrFs finanspolitiske talsmann Hans Olav Syversen. (ANB-NTB)