Feminisme på kryss og tvers
Damer er like mye verdt som mannfolk og bør behandles deretter. Enig? Da er du feminist, mener Cathrine Holst. I boka «Hva er feminisme» rydder hun opp i begrepets mangfoldige innhold.
«En stygg og sint mannshater full av komplekser» - slik lyder en av mange stereotyper av vår tids feminist. Cathrine Holst starter i den andre enden og inviterer de fleste av oss inn i varmen. Mange vil vegre seg for å kalle seg feminist, men de er det likevel, mener sosiologen, som i en alder av 35 år for lengst har rukket å markere seg som en av Norges fremste feministiske forskere.
I bunn og grunn handler det om å behandle kvinner like bra som menn. Og dette er slett ingen selvfølge, selv ikke i et land som Norge, understreker hun.
– Ingen i Norge sier rett ut at kvinner er annenrangs vesener, men det handler i like stor grad om hva man gjør. De som bagatelliserer og sier at dette er noe alle mener, vet ikke hvordan verden er, fastslår Holst og viser til at statistikken viser at menn fortsatt ligger foran kvinner både når det gjelder lønn og maktposisjoner.
Nesten mamma Vi møter Holst på Kaffistova midt i Oslo sentrum, samme dag som Barack Obama er i byen for å motta Nobels fredspris. At verdens mektigste mann befinner seg rett rundt hjørnet, har Holst knapt tenkt på. Det skal mer til for å distrahere den høygravide og svært samfunnsengasjerte forskeren som akkurat er i mål med den siste boka i Universitetsforlagets serie «hva er».
Allerede i 2005 satte hun seg ned for å samle enorme mengder forskning og debatt mellom to pocketpermer. Men en travel forskerjobb førte til at prosjektet måtte forvises til fritiden, samtidig som hun raskt forsto at det var særdeles krevende å gi en samlende fremstilling av et begrep som i dag både blir brukt til å forsvare kriger og svartmale meningsmotstandere.
– Målet har ikke vært å sable ned ting jeg er uenig i, men å gå inn i alle former for feminisme og forsøke å forstå, sier Holst, som vanligvis ikke viker unna muligheten for å markere sine meninger.
I boka er hun innom både feminismens historie, feminismens forhold til politikk og vitenskap, og ikke minst forholdet mellom feminismen og andre ismer. Likhetsfeminisme, forskjellsfeminisme, balansefeminisme, postfeminisme og multikulturell feminisme – retningene er mange i dagens uoversiktlige feministiske landskap. Holst gjør rede for dem alle og viser hvordan de er viklet inn i hverandre.
Liberal sosialist
Selv bekjenner hun seg til en feminisme som ligger midt i mellom sosialisme og sosialliberalisme.
– Liberalisme fordi alle skal behandles med like mye respekt og ha de samme grunnleggende rettighetene. Sosial fordi alle også har krav på de samme sosial-økonomiske rettighetene, som lik lønn og faglige rettigheter. Sosialisme fordi jeg ikke bare er opptatt av politisk demokrati, men også økonomisk demokrati, som medinnflytelse i arbeidslivet og omfordeling av eiendom, sier Holst, og levner ingen tvil om at hun går grundig til verks når hun skal forsvare et standpunkt.
Holst er også blant dem som slutter seg til liberalernes syn om at statsmakten bør begrenses.
– Den norske problemstillingen er annerledes enn i mange andre land. Staten her er så aktiv i arbeidet med å skape like muligheter og livsvilkår mellom menn og kvinner. Utfordringen blir å samtidig respektere individuell frihet og forskjellighet, sier Holst.
Dette er noe hun mener at også fagbevegelsen må ta innover seg: Det er ikke gitt at alle kvinner kjenner seg igjen i ideen om at det er best å jobbe fulltid. Det finnes også dem som ønsker å jobbe deltid, og som har det som en viktig motivasjon når de velger yrke. Også dette er kvinner som fagbevegelsen bør kjempe for.
Viktig lønnskamp
At fagbevegelsen har spilt en viktig rolle i kampen for likestilling, er hun imidlertid ikke i tvil om.
– Fagbevegelsen har vært med helt fra begynnelsen. Arbeidet med å bedre arbeidsforholdene for kvinner og mot kjønnsdiskriminering er veldig viktig.
– Kunne fagbevegelsen spilt en større rolle i likestillingskampen?
– Ja, det kunne den ha gjort. Erfaringen viser at jo høyere fagbevegelsen prioriterer likestillingskampen internt, desto mer gjennomslag får likestillingskampen på nasjonalt nivå, sier Holst, som støtter varmt opp om en særskilt likelønnspott for kvinner i vårens lønnsoppgjør selv om den praktiske utformingen kan bli en utfordring.
Bør inkludere flere Hun synes også fagbevegelsen bør sørge for å inkludere flere grupper av kvinner, både blant de lavlønte og de med minoritetsbakgrunn.
– Vi må ikke godta at noen grupper kvinner blir stående utenfor politikken, arbeidsliv og feminismen. Blant annet er det en utfordring å få engasjert kvinner med etnisk minoritetsbakgrunn i det etablerte organiserte Norge.
– Noen vil si at kvinnene i dagens Norge har det bedre og nyter større frihet enn menn. Har de et poeng?
– Tenker du på dem som mener feminismen har gått for langt? Jeg kan forstå at noen menn kan føle at de tar ansvar for nye områder, samtidig som kvinner ikke er villige til å oppgi sine felt. Problemet med kjønn er at det også griper inn i privatsfæren. Det kan gjøre debatten vanskelig. Noen menn føler seg avmektige på grunn av skilsmisser og familieforhold og kommer til feilslutningen at det er kvinnene som har makten, sier Holst.
Samtidig er hun ikke fremmed for at det også finnes grupper av menn som reelt sett opplever store begrensninger på grunn av mannsrollen i dagens samfunn. Det vitner blant annet det store frafallet i videregående skole om, mener hun.
– Har det å være gravid endret din feministiske tankegang?
– Jeg har ikke endret noen politiske synspunkter, men menneskelig sett er det en skjellsettende erfaring – tanken på at det skal komme et menneske som jeg skal ha et fundamentalt ansvar for. Å kjenne på ansvaret og betydningen av det, har definitivt gjort noe med mitt tankesett. Kvinner har tradisjonelt blitt pålagt ansvaret for at barna vi setter til verden, blir gode samfunnsborgere. Men hvordan blir de det? Vi kan ikke ta det for gitt, slik mange mannlige liberalere har gjort.
At noen kvinner velger å bli hjemme med små barn, har hun respekt for. Alle skal kunne ta individuelle valg uten å bli anklaget for å være styrt av kvinnefiendtlig kultur og holdninger. Men hun vil gjerne at de som blir hjemme, tenker grundig gjennom konsekvensene for egen framtid og økonomiske stilling.
– Men de kan fortsatt være feminister?
– Ja, det kan de. Å være feminist er mer en grunnleggende idé. At vi ellers tenker ulikt og prater ulikt, har ikke så stor betydning, sier Cathrine Holst.
Mest lest
GROV VOLD: En fengselsbetjent i Skien fengsel er alvorlig skadet etter at en innsatt gikk til angrep med kokende olje.
Ole Palmstrøm
Innsatt helte kokende olje over fengselsbetjent
– Når vannmagasinene er på et visst nivå for årstiden må vi begrense eksporten, røper statsråd Terje Aasland.
Jan Erik Østlie
Her er regjeringens forslag til å løse strømkrisa
Sammenbrudd i de lokale lønnsforhandlingene utløste gå sakte-aksjon fra klubbleder Christoffer Heggholmen og bilmekanikere, bilpleiere og delelageransatte ved Bertel O. Steens tre personbilverksteder i Bergen. – Hvis ikke noe endrer seg nå, kan vi ikke jobbe i denne bransjen, sier Heggholmen.
Arne Ristesund
Christoffer og kollegaene har gått til et uvanlig skritt for å få høyere lønn
KRITISK: – De små deltidsstillingene er bortkastet tid. Jeg vil heller tilby en høyere stillingsprosent, sier Cecilie Fjelde, tidligere butikksjef i Zara.
Espen Sand
Kleskjede tilbyr seks timer i uka: – Jeg har slåss for å øke kontraktene, men kom ofte i en kjip situasjon
– Illegal rusmisbruk vil ikke forsvinne uansett hvor hardt vi straffer det. Det ser vi i land med strenge straffer, sier sosionomen, sier sosionom Tore Mangseth.
CRYSTALWEED cannabis/Unslpash
– Vi har ført en krig mot narkotiske stoffer i 50 år. Nå må vi senke terskelen for å snakke om rus
Direktør i Norsk Industri Stein Lier-Hansen mener Norge må innføre regler som pålegger kraftselskapene å begrense krafteksporten når det er lite vann i magasinene.
Jan-Erik Østlie
Industri-topp: Norge burde sagt nei til de siste utenlandskablene
STRØMSTØTTE-INNSPILL: Fagfolk fra både regjering, LO og NHO skal nå komme med innspill på strømstøtte til bedriftene. LO-leder Peggy Hessen Følsvik er klar med LO sine krav.
Jan-Erik Østlie
Her er LOs fire krav til bedrifter som skal få strømstøtte
Kommentar
Selv ikke oljepengene kan dekke over at vi nå er på vei inn i en helt ny økonomisk tid, en tid der de fleste av oss vil få dårligere råd, skriver Stein Sneve.
Brian Cliff Olguin
«Årets lønnsoppgjør var det beste på mange år. Nå er det snudd på hodet»
BEKYMRET: Ingeborg Kivle, leder for NFF region sør, krever at arbeidet intensiveres med å forebygge psykisk sykdom blant kriminalomsorgens ansatte.
Ole Palmstrøm
– Å se en kollega bli skadet på denne måten, er voldsomt og påvirker arbeidsmiljøet
Høyre-leder Erna Solberg kan glede seg over bunnsolid borgerlig flertall på Opinions siste partibarometer. Høyre har aldri vært så mye større enn Arbeiderpartiet som nå.
Jan-Erik Østlie
Nå er Høyre større enn Ap og Sp til sammen
Tre medlemmer i Skolenes Landsforbund ved Olsvik skole i Bergen ha vært i streik siden 8. juni. Nå får de følge av mange kolleger som slutter seg til streiken ved skolestart. Her er Joakim Haugen og Cathrine Govenius på streikevakt.
Privat
Lærerstreiken trappes opp fra neste uke
Colourbox
Familier taper flere tusen kroner i måneden på prisveksten. Se tallene
Bjørn Viggo Arellano Navarro gikk til slutt opp ti lønnstrinn, men det skjedde ikke uten kamp.
Bjørn A. Grimstad
Bjørn Viggo gikk til slutt opp ti lønnstrinn, men det skjedde ikke uten kamp
Debatt
LO-leder Peggy Hessen Følsvik og Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre.
Sissel M. Rasmussen
«Hva gjør LO hvis ikke regjeringen øker strømstøtten?» spør LO-medlem Bjørn
SAS-pilot Erling Mareno Gabrielsen var blant de 900 pilotene som streiket.
Nina Hanssen
Dersom SAS-pilotene vender tommelen ned i helga, kan det bli ny storstreik
SAS
Tormod Ytrehus
Det blir ikke ny SAS-streik. Flygerne har godkjent den nye tariffavtalen
Lufthansa
Lønnsfest for bakkeansatte i Lufthansa: Enkelte får nesten 60.000 kroner mer i året
Matvareprisen skyter i været.
Heiko Junge / NTB
Sjokktall: Aldri før har prisene på matvarer økt raskere enn nå
Siden 1994 har Nav ved behandlingen av saker om stønader til enslige forsørgere ment at disse stønadene faller utenfor trygdeforordningen.
Hanna Skotheim
Nav praktiserer nok en trygderegel feil, fastslår domstol
Debatt
Norge bruker 50 ganger mer på strømstøtte enn på strømsparing. Da skyver Norge problemene foran seg, skriver Truls Gulowsen.
Leif Martin Kirknes