JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

En bauta trer av

Et langt liv som tillitsvalgt er over. Fra februar vil Odd Mikkelborg heller kikke på stjernene.

Han skulle bli sjømann. 15 år gamle Odd Mikkelborg fra Helgelandskysten i Nordland gjorde som de fleste andre 15-åringer i 1960 – han dro til sjøs. Mønstra på ei skute, og tjente i utenriksfart i nesten tre år.

Han dro til Sør-Afrika, og opplevde apartheid med egne øyne. Det var opplevelser som brant seg skikkelig fast i minnet, og som senere skulle påvirke hans engasjement mot rasisme.

Han dro til New York og fikk se norske krigsseilere rave rundt i New Yorks gater, uten tak over hodet. Nei, dette ville han ikke fortsette med.

Og slik endte han altså opp i Posten.

Via Jernverket i Mo i Rana og senere den obligatoriske førstegangstjenesten, endte han opp i en dagarbeiderstillling på hovedpostkontoret i Dronningens gate 15 i hovedstaden. Det var inngangsporten til et førti år langt engasjement som tillitsvalgt i Posten.

Nå er derimot en annen tid kommet. Odd Mikkelborg pensjoneres.

Den tillitsvalgte

Men ikke før i februar.

– I januar fyller jeg 67 år. Etter at det i oktober ble bestemt at man skulle ha færre kretser i Postkom, og Oslo og Akershus ble slått sammen med Østfold, fant jeg det naturlig å si takk for meg, sier Odd.

Tidligere kretsleder i Oslo og Akershus krets, Gerd Øiahals, beskriver ham som prototypen på en tillitsvalgt. Han har ett mål, og det er å gjøre det beste for medlemmene.

– Hvorfor så engasjert i tillitsvalgtvervet, Odd?

– Jeg har alltid vært opptatt av å bedre arbeidsvilkårene for mine kollegaer. Det første og største engasjementet jeg hadde som tillitsvalgt var når jeg på Sentrum Bedriftssenter var tillitsvalgt for flere grupper. Jeg var spesielt engasjert i renholdspersonalet. Det var jo en stor gruppe med utenlandsbakgrunn, spesielt pakistansk og indisk. Noen kunne ikke noe særlig norsk, andre var analfabeter. Vi satte i gang diverse prosjekter for alle. Jeg brant for renholdspersonale fordi de lå så dårlig an, sier Mikkelborg.

Postdirektivet

De siste årene har det vært Postdirektivsaken som har opptatt Odd Mikkelborg mest. Både som tillitsvalgt i Postkom, og som politisk engasjert i Postens Arbeiderpartilag.

Som sekretær i partilaget, var han midt oppe i det.

– Vi hadde i den forbindelse et godt samarbeid med Postkom sentralt. Vi hadde masse møter med Transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget. Før landsmøtet i Arbeiderpartiet, var det kontakt med samtlige fylkeslag i partiet. De ble gjort positive vedtak i forhold til å si nei til direktivet. De som var mest sidrumpa, og som hang mest igjen, det var Oslo Arbeiderparti. Men vi vant jo til slutt. Da var det stormende jubel. Det er noe av det største jeg har oppnådd som tillitsvalgt og politiker, sier han.

Krevende jobb

– Er tillitsvalgtvervet en slitsom jobb?

– Det har etter hvert blitt mindre å gjøre de siste årene. For min del har det blitt mye kveldsmøter, men det er jo på grunn av det engasjementet jeg har hatt både faglig og politisk. Men jeg ser jo at det mange tillitsvalgte som ikke forblir tillitsvalgte så lenge. Jeg har opp gjennom årene sett mange flinke kvinnelige tillitsvalgte. Men når de stifter familie og får barn, så føler de at de ikke kan prioritere å være tillitsvalgt. Vi har også jobbet for å få tillitsvalgte med innvandrerbakgrunn. Det har vi da også lyktes med, sier Odd.

Han mener det har vært interessant å se utviklingen i Posten gjennom årene som har gått.

– Det er jo nesten de samme tinga de strever med i dag som da jeg begynte. Det er stadige omorganiseringer grunnet i økonomi.

– Opplever du at medlemmene setter pris på det arbeidet du gjør?

– Jeg får veldig mange gode tilbakemeldinger. De seinere åra har jobben vært veldig grei. De første åra var det en del krangling. Jeg lærte etter hvert at man må forsøke å være litt mer diplomatisk, sier han og smiler skjevt.

Politikeren

Selv om Mikkelborg pensjonerer seg fra verv i Postkom fra februar, vil han fortsatt bli å finne i politikken. Det politiske engasjementet har gjennom alle disse årene løpt parallelt med det faglige.

– Nei, jeg må jo ha noe å sitte igjen med. Jeg kommer nok til å fortsette både i styret i Postens Arbeiderpartilag og i kulturutvalget i LO.

I fire måneder har Mikkelborg jobbet førti prosent for å forberede seg på livet uten tillitsvalgtvervet. Han ser på pensjonisttilværelsen med blanda følelser.

– Jeg har jo en del hobbyer da, sier han.

Mikkelborg liker astronomi og romfart. Han er opptatt av friluftsliv og samler på Arbeidermagasinet, landets mest solgte ukeblad på 30-tallet. Friluftslivet kommer man heller ikke utenom. Mannen fra Helgelandskysten har funnet roen mellom Valdres og Østerdalens innlandslandskap. Sammen med kona har han reist ei tømmerhytte i Gudbrandsdalen. Et perfekt sted å pleie forholdet til barnebarna.

Annonse
Annonse