Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Kvinner i Europa tjener i gjennomsnitt 18 prosent mindre enn menn, men det er store forskjeller mellom landene.

Det er fortsatt kaldt i luften og vi er på et internasjonalt toppmøte i regi av kvinnebevegelsen Party of European Socialists (PES) om likelønn i Oslo.

Målet er at kvinner fra politiske partier og fagbevegelsen skal dele hverandres erfaringer og støtte hverandre i målet om likelønn. Men det er vanskelig å sammenligne over landegrensene.

Norske kvinner med 1,8 barn

Statsråd Helga Pedersen, med sin egen datter på fanget, forteller at 80 prosent av de norske kvinnene er i arbeid, og at norske kvinner har 1,8 barn. Noen ler.

Så er det Kristina Hagen sin tur. Hennes bemerkning om at dagens unge, norske jenter ikke er særlig villige til å gi fra seg sin del av svangerskapspermisjonen til menn, vekker oppsikt.

– Kanskje de rett og slett ikke stoler på at menn klarer å passe på barna? spør Antigoni Karali-Dimitriadi fra Hellas.

Noen nikker i salen, mens andre rister på hodet. De lever i ulike virkeligheter.

Store forskjeller

– I nesten 100 år har likelønn vært et krav fra oss internasjonale kvinner på venstresiden. Selv om vi har klart å kjempe igjennom flere likestillingskrav, har vi ennå ikke klart å få til likelønn. Gapet er fortsatt stort i mange land, sier Barbara Prammer fra det sosialdemokratiske SPO i Østerrike.

Hun er en av visepresidentene i PES WOMEN, og først ute i panelet som skal beskrive situasjonen i hjemlandet.

I Østerrike tjener kvinner totalt 41,6 prosent mindre enn menn, men Prammer forteller at forskjellen blir rundt 25 prosent hvis de regner på timebasis, da kvinner stort sett jobber deltid.

– Vi ligger likevel langt unna Belgia som har omtrent 9 prosent lønnsforskjell mellom kvinner og menn, sier hun.

Prammer forteller at denne lønnsdiskrimineringen mot kvinner i Østerrike skjer i alle yrkesgrupper.

– Selv kvinnelige lærlinger tjener i gjennomsnitt 21 prosent mindre enn de mannlige lærlingene i bedriftene, forteller hun.

Sjokkert over Island

Elfur Logadottir fra Island forteller at mye har endret seg i kjølvannet av det økonomiske sammenbruddet i landet. Men fortsatt er 85 prosent av kvinnene i arbeidstokken, de fleste i heltidsstillinger.

Finanskrisen rammet mest menn i privat sektor, og spesielt i byggebransjen.

– Jeg trodde jeg var skolert på likestillingsspørsmål, men da jeg nylig så en undersøkelse som viste at kvinner på Island fortsatt tjener nesten 30 prosent mindre enn menn, ble jeg sjokkert. Utviklingen har gått i gal retning, slår hun fast.

Island og Norge har mange fellestrekk med to unntak, poengterer hun.

– Vi har ikke et oljefond, og vi har ikke en lang tradisjon med sosialdemokratisk styre, sier Logadottir. Likevel er Island det landet som ligger på toppen av likestillingsstatistikkene. Dette skyldes blant annet at 43 prosent av parlamentsmedlemmer på Island er kvinner, at statsminister er kvinne og halvparten av alle statsråder er kvinner. Men i arbeidslivet er tingene annerledes.

– Å få barn på Island har en positiv effekt på menns lønn, mens det har en negativ effekt på kvinners lønn, og jo yngre barna er, jo større blir denne forskjellen, sier hun.

På Island har de delt foreldrepermisjon likt mellom kjønnene, tre måneder hver og tre måneder de kan dele på.

Spennende kamp

Antigoni Karali-Dimitriadi fra Hellas synes den lange historiske likestillingskampen hennes nordiske partifeller har kjempet er spennende.

– Jeg kommer fra et land i Sør-Europa som fortsatt har en lang vei å gå. Vi har gjort litt, men det er gigantiske utfordringer for oss nå. Både for kvinner og menn i Hellas, sier Karali-Dimitriadi.

I likhet med Island og en rekke andre land i Europa er Hellas i økonomisk krise i kjølvannet av finanskrisen.

– We are in a very, very, very bad situation, gjentar hun flere ganger og forklarer hvorfor det er vanskelig å få gjennomslag for likelønnskrav.

– Se bare på alle de grå hårene jeg har fått etter alle disse årene som likestillingsrådgiver for den greske statsministeren George Papandreou, forteller hun og ler.

Hun mener at Papandreou er godt oppdratt når det gjelder likestilling, men at han nå ikke har særlig handlingsrom.

– Første prioritet er å hjelpe de som er arbeidsledige, også kvinner og ungdom. Særlig er det hardt for kvinner å bli arbeidsledig i Hellas, da det gjerne er de som tar seg av barn og eldre slektninger, forteller hun.