Bjørn Erik Dahl

bjorn.erik.dahl@anb.no

– EØS-avtalen er snart 20 år gammel, og framdriften når det gjelder landbrukshandelen er elendig, sier stortingsrepresentant Peter N. Myhre (Frp) til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

– Hvis man hadde latt være å bure norsk landbruk inne, hadde det blitt mer kvalitet, effektivitet og mangfold. Det hadde også blitt billigere for forbrukerne, legger han til.

Etter EØS-avtalens artikkel 19 skal Norge og EU annethvert år gå gjennom vilkårene for handelen med landbruksvarer, og da med økt handel som mål. Slike forhandlinger ble gjennomført i både 2003 og 2011. Noe av det man ble enige om i siste runde var økte tollfrie kvoter på ost og en del matspesialiteter.

– Økningen i tollfrie kvoter på ost opp til 7.200 tonn trekkes ofte fram, men det utgjør likevel mindre enn halvannen kilo per innbygger i året, slår Myhre fast.

Han spør seg hvorfor både norsk industri og fiskerinæringen klarer seg i konkurransen med utlandet, mens landbruket må vernes mot utlandet.

– Les også: Vil fjerne tollsatsen på smør

– Det virker som om landbruksministeren ser på toll som en fordel, mens regjeringens målsettinger for øvrig er å fjerne toll og fremme frihandel. Her har Ap gitt opp i regjeringssamarbeidet, og lar Sp styre politikken rundt matvarehandel. Det er uakseptabelt ettersom de tre største partiene, Ap, Frp og H med sine 134 representanter i Stortinget, står for en mer forbrukervennlig politikk, mener Frp-representanten.

Han har bedt regjeringen sørge for fortgang i arbeidet med å øke landbrukshandelen med EU. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk (Sp) rister på hodet over utspillet fra Frp.

– Hadde vi gjort som Myhre ønsker, så ville det ikke vært noen norsk landbruksproduksjon. Frps politikk er en dødslinje for landbruket, sier Brekk til ANB.

– Det er en forutsetning at forhandlingene skal skje innenfor rammen av partenes respektive landbrukspolitikk, og at videre reduksjoner av handelshindringer skal skje på gjensidig fordelaktig basis, skriver statsråden i sitt skriftlige tilsvar til Myhre og Frp.

– Les også: Fokus på matproduksjon

– Utgangspunktet for forhandlingene var at Norge fortsatt skulle ha et sterkt importvern, men at Norge kunne gi EU toll-lettelser der dette er fordelaktig for norsk næringsmiddelindustri. Dette gjelder for eksempel for varer der industrien allerede har et importbehov og der det er import til ordinær toll, slår Brekk fast.

Den siste avtalen åpner for mer import av matspesialiteter. Den tollfrie ostekvoten til EU ble dessuten økt med 2.700 tonn til 7.200 tonn. Denne kvoten handler i hovedsak om import av dessertoster. Norge har også gitt EU tollfrie importkvoter for kjøttspesialiteter som skinker, pølser og andebryst. Norge har til gjengjeld fått eksportere både mer ost og andre produkter tollfritt til EU.

– Importvernet er en forutsetning for å kunne få avsetning for norske varer, oppnå fastsatte priser i jordbruksavtalen og for å kunne utnytte de ressursene Norge har for produksjon av mat, skriver Brekk.

– Jeg vil her nevne at også EU har tilsvarende målsettinger om matproduksjon og ressursutnyttelse i sin landbrukspolitikk – og at importvern for landbruksvarer er et sentralt virkemiddel for å oppnå disse målsettingene i EU som i Norge, legger statsråden til. (ANB)