Nav er et gigantisk apparat utformet nettopp med tanke på å få folk i arbeid og aktivitet. Utsprunget fra arbeidslinja, som det er tverrpolitisk enighet om.

Dette holder ikke for arbeids- og sosialminister Robert Eriksson. I dag legger han fram et lenge varslet forslag om å erstatte mulighet med plikt i sosialtjenesteloven. Mens det i dag kan settes vilkår om aktivitet for sosialhjelpsmottakere, blir det nå slik at Nav skal sette vilkår.

Snømåking og søppelplukking er nevnt som høvelige aktiviteter for mottakere av sosialhjelp. Ingen er imot aktivitet, men er ikke dette helt vanlig arbeid? Å holde gatene framkommelige og reine er kommunale oppgaver. De bør utføres av lønnede ansatte, ikke som gjenytelse for økonomisk sosialhjelp.

Sosialhjelpsmottakere er en sammensatt gruppe. Noen har jobb eller er på vei tilbake til arbeidslivet, mens andre står milevis unna. Å få dem tilbake er faktisk et fag. Nav-ansatte skal ideelt sett kjenne sine klienter godt og være i stand til å vurdere hvilke krav det er hensiktsmessig å stille til den enkelte.

Enten vet ikke Robert Eriksson hvordan de ansatte jobber med dette, eller så må han mene at de er for slappe og for myke mot dem som står utenfor. Han vil i alle fall erstatte deres faglige vurdering med automatikk.

FO og NTL, som organiserer de ansatte i Nav, har protestert høylytt fra sitt ståsted. Også ledersjiktet i Nav er kritisk. Arbeids- og velferdsdirektør Joakim Lystad og tjenestedirektør Bjørn Gudbjørgsrud i Nav mener Erikssons forslag vil bidra til mer byråkrat og mindre oppfølging.

KS anslår at omleggingen vil kunne koste 500 millioner kroner, og advarer mot at Nav-kontorene skal styres mot enda mer byråkrati og mindre brukerrettet oppfølging.

Og hvordan skal kommunene sanksjonere de som bryter vilkår om arbeidsplikt, spør KS. Økonomisk stønad er faktisk en rettighet.

Likestillings- og diskrimineringsombudet minner om at en stor andel av sosialhjelpsmottakere er personer med funksjonsnedsettelser eller etnisk minoritetsbakgrunn. Forslaget kan føre til trakassering og diskriminering av allerede utsatte grupper, advarer ombudet.

Kritiske merknader kommer også fra Barneombudet, Rådet for psykisk helse, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Attføringsbedriftene i NHO, Helsetilsynet og Kirkens Bymisjon.

Aktivitetsplikten inngår i regjeringens retorikk om velferdsstaten blir altfor dyr. En av nestorene innen trygdeforskning, Aksel Hatland, mener imidlertid at lovforslaget vil ha liten, om noen, betydning for velferdsstatens økonomiske bærekraft.

Ifølge Hatland utgjør sosialhjelpen godt og vel en prosent av de årlige kontantoverføringene. Når man trekker fra de som er i arbeid, de som er helt arbeidsuføre og de som allerede er i et Nav-løp, er det få igjen, påpeker Hatland.

I en kronikk i Fontene nr. 8/14 spør forskeren: «Hvor langt er det etisk forsvarlig å herse med mennesker som har fått små ressurser med seg i livet, med lærevansker, psykiske problemer og nederlag i møte med et arbeidsliv som stiller økende krav?»

For å oppsummere: Aktivitetsplikten vil føre til mer byråkrati og økte kostnader, den uttrykker mistillit til ansatte i Nav, og vil skremme og stigmatisere mer enn å være til nytte. Uten særlig praktisk betydning står vi igjen med rein moralisme fra regjeringen. Aktivitetsplikten er et spark til mennesker som allerede ligger nede. Ingenting tyder på at de trenger det.