Svein-Yngve Madssen, LO-Aktuelt

sym@lomedia.no

- Konflikten i staten kom overraskende på oss. Statens restriktive tolkning av rammen til frontfagene bidro til den konflikten, fastslår LO-leder Roar Flåthen.

Statens ansvar

Streiken i stat og kommune var i hovedsak begrunnet med at de forventet å få det samme som Fellesforbundet oppnådde for frontfagene. I revidert nasjonalbudsjett beregnet regjeringen seg fram til at årslønnsveksten ville bli på 3,75 prosent; noe arbeidstakerne mente var alt for lavt. Da LO Stat lørdag morgen sa ja til Riksmeklerens skisse var totalrammen for oppgjøret satt til 4,1 prosent. Og LO-lederen tror at det er et resultat som vil samsvare godt med hva frontfagene til slutt havner på.

- Men det krever faktisk at man i industrien må forhandle seg fram til mange gode lokale tillegg for å komme over vel fire prosent i gjennomsnitt, understreker Flåthen.

Todeling

Og langt fra alle arbeider i bedrifter som går så økonomisk godt at de klarer å få ut så mye mer enn det generelle tillegget på kroner 1,25 per time.

- Det har vært mye mer eller mindre kvalifisert gjetting; og noe direkte ukvalifisert, konstaterer Roar Flåthen. Han er bekymret over en tydelig todeling i industrien. Den olje- og gassrelaterte industrien går så det suser, mens mange andre konkurranseutsatte bedrifter sliter. Dette slår ut når lønna nå forhandles lokalt. I overenskomsten slås det fast at de lokale forhandlingene skal gjennomføres på grunnlag av den enkelte bedrifts økonomiske virkelighet. Det betyr forskjeller, og økte forskjeller når industrinorge er i ferd med å bli todelt.

- Men det er jo riktig at også de ansatte i bedrifter som går bra skal ha ut sin del av verdiskapningen, fastslår LO-lederen.

Frontfaget

I forbindelse med streiken i stat og kommune har en velkjent debatt rundt frontfagene igjen blusset opp. LO-leder Roar Flåthen mener at den norske modellen fungerer bra, også ved årets tariffoppgjør. Og han trekker fram Teknisk beregningsutvalgs hovedrapport for inntektsoppgjørene for 2012, hvor årslønnsveksten fra 2002 til 2011 dokumenters. Sett over tid er lønnsutviklingen jevn gruppene i mellom; unntaket er finanstjenester og industrifunksjonærer som har sterkere lønnsvekst enn andre.

- Det er veldig viktig at det er industrien som setter den økonomiske rammen for oppgjørene. Og det gir offentlig sektor et referansepunkt som de har dratt nytte av. Nå får jo de offentlig ansatte ta del i den gode lønnsutviklingen i industrien, påpeker Flåthen overfor LO-Aktuelt.

Han peker likevel på at Norge ikke vil kunne fortsette som et annerledesland om ikke også landene rundt oss i Europa får økonomisk vekst og får kontroll på den økende arbeidsledigheten.

Konkurransedyktig

Til tross for frykten for en todeling av industrien, påpeker Flåthen at god konkurranseevne preger Norge. - Gjennom hovedavtalen har vi over år fått en positiv holdning til samarbeid og omstilling. Og det er en dominerende kraft i industrien til stadig å utvikle kompetanse, teknologi og produktivitet. Det gjør oss konkurransedyktige. På mange områder er vi derfor verdensledende, fastslår LO-leder Roar Flåthen.