Ulik retorikk, samme innhold
Høyresida prøver å ligge lavt i arbeidslivsspørsmål, men politikken deres har ikke forandret seg.
torgny.hasaas@lomedia.no
I samme åndedrag som Stortinget behandlet vikarbyrådirektivet behandlet de også arbeidslivsmeldinga.
Ved stortingsvalget i 2005 var arbeidslivsspørsmål en viktig årsak til at de rødgrønne fikk vind i seilene. Bondevik-regjeringas forslag (og for den saks skyld også vedtatte) arbeidsmiljølov ble sett på som en rasering av et viktig lovverk for å beskytte vanlige folks arbeidshverdag.
Den nye arbeidsmiljøloven ga LO stor legitimitet når de kastet hele sin organisasjon inn i kampen mot den borgerlige regjeringa. Arbeidsmiljøet er en av fagbevegelsens kjerneoppgaver og når noen ønsker å ødelegge lovverket som beskytter det, er det fagbevegelsens plikt å reagere. Dette var også holdningen langt inn i YS og Unios rekker.
Og Stoltenberg leverte. Noe av det første regjeringa gjorde da de inntok regjeringskvartalet, var å endre loven etter fagbevegelsens ønske.
I august i fjor la regjeringa fram arbeidslivsmeldinga «Felles ansvar for eit godt og anstendig arbeidsliv». Det er en helhetlig gjennomgang av det norske arbeidslivet. Den ble behandlet i Stortinget for noen uker siden. Hvis en leser komitémerknadene så er det påfallende hvor lite konfliktorientert de borgerlige er.
I den generelle merknaden som de borgerlige partiene avga sammen skriver de blant annet:
– at det er mye bra i norsk arbeidsliv
– at et velfungerende trepartssamarbeid er viktig
– at faste ansettelser skal være hovedregelen i arbeidslivet
– at det er nødvendig å bevare arbeidsmiljøloven
– at de borgerlige partiene støtter flertallet av forslag mot sosial dumping
– at det er viktig å ha grenser for hvor mye overtidsarbeid som kan pålegges arbeidstakerne
Valgnederlagene i 2005 og 2009 har dels fått høyresida til å gå sammen, men også at de arbeider bevisst for å tone ned uenigheten mellom fagbevegelsen og de borgerlige partiene. De rødgrønne skal ikke få nyte godt av den samme kraften som i 2005.
Men en skal bare dukke noen få centimeter under overflaten for å finne uenigheten. når høyresida sier:
– Det er mye bra i norsk arbeidsliv, mener de også at vi trenger mer fleksibilitet
– Med et velfungerende trepartssamarbeid, mener de at LO skal ha mindre makt
– Faste ansettelser skal være hovedregelen, men det skal være lettere å ansette midlertidig
– Vi må bevare arbeidsmiljøloven, men med forsiktige oppmykninger
– De støtter flertallet av forslagene mot sosial dumping, men mener at en del av de tiltakene regjeringa har tatt i bruk, er til dels praktisk og prinsipielt betenkelige
– Det er viktig å ha grenser for hvor mye overtidsarbeid som kan pålegges arbeidstakerne, men at reglene for uttak av overtid bør gjøres noe mer fleksible
Selv om Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre prøver å sukre budskapet, har de de samme holdningene som tok fra dem flertallet i 2005.
Det bør fagbevegelsen huske på i året som kommer.