JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

– Stenging av Grubbegata ingen garanti

Leder Bjørn Halvorsen i NTL Sentralforvaltningen sier at det i etterpåklokskapens lys er klart at sikkerhetsarbeidet kunne vært prioritert høyere. Men han mener stenging av Grubbegata ikke ville gitt garantier mot bombeangrep.

anders.hauge-eltvik@lomedia.no

NTL Sentralforvaltningen ble hardt rammet av bomben i regjeringskvartalet. Flere medlemmer omkom og ble skadet, og mange fikk arbeidsplassene sine rasert. Flere deltok også i redningsarbeidet den 22. juli.

Landsforeninga og leder av NTL DSS møtte for kommisjonen 21. november i fjor.

Reagerer på sendrektigheten

Rapporten fra 22. juli-kommisjonen sier angrepet kunne vært unngått om Grubbegata hadde blitt stengt. Leder Bjørn Halvorsen i landsforeninga sier det ikke er tvil om at gata burde vært stengt.

– Vi reagerer selvfølgelig på en del faktorer. Blant annet at Grubbegata ikke ble stengt og sendrektigheten i den prosessen, selv om man nå kan dokumentere at dette ble tatt opp av flere, blant annet av Departementenes servicesenter (DSS), sier han.

Samtidig mener Halvorsen det fremdeles ville vært mulig å ramme regjeringskvartalet med en bombe, selv om Grubbegata hadde vært stengt.

– På den annen side ville det ikke vært noen garantier selv om Grubbegata hadde vært stengt. Bombebilen kunne likevel blitt plassert et annet sted, for eksempel utenfor R5. Der kunne den gjort mye skade, sier han, og legger til at det er bra folieringen av vinduene i regjeringskvartalet var på plass.

Halvorsen viser også til at hovedvernombudet påpekte svakheter ved rømningsveiene i høyblokka for lenge siden, uten at dette ble gjort noe med.

Skryt fra kommisjonen

NTL hadde medlemmer på jobb i DSS som får skryt av kommisjonen i rapporten. Den sier at sikkerhetsvaktene gjorde en stor innsats med å søke etter overlevende, gi førstehjelp, bære skadde og døde ut av området og å sikre materiale og dokumenter.

Også operatørene i vaktsentralen får ros:

<< De to operatørene som var på jobb, fortsatte å betjene sentralen etter at bomben var eksplodert. De ga raskt politiet verdifull informasjon om bilen og gjerningsmannen. Til tross for bombeangrepet og de skadene vaktsentralen var påført, var denne døgnbemannet fram til og med 26. juli cirka kl. 15.15. Fra da av var ny vaktsentral i Y-blokka operativ. Med tanke på at sentralen lå to etasjer under bakken, om lag 20 meter til siden for der bombebilen hadde stått, må dette ha vært en svært stor påkjenning >>.

– Disse satt under høyblokka uten å vite om den ville holde, men varme og fuktighet og alarmer som gikk i ett sett. Det er mange som gjorde en enorm innsats den dagen og de fortjener all den ros de kan få, sier Halvorsen.

Ansvaret ligger hos statsrådene

Halvorsen sier han ikke vil være med i et hylekor om at statsråder må gå av. Men han er klar på at det er der ansvaret ligger.

– Dette er etterpåklokskap, men man må jo si at sikkerhetsarbeidet ikke har vært prioritert høyt nok. Det har vært tre statsråder i Fornyingsdepartementet som kunne prioritert dette høyere. Embetsverket i departementet blir også kritisert for ikke å ha «pusha» nok på, men det er helt klart at det er statsråden som har det formelle ansvaret der, sier han.

Halvorsen er glad kommisjonen kommer med en rekke konkrete forslag for å styrke beredskapen i framtida.

– Det er veldig bra de kommer med det. Men vi må veie sikkerhet og en åpen forvaltning opp i mot hverandre. Den balansen er fortsatt viktig. Det viktigste nå er å følge opp de foreslåtte tiltakene og at dette skjer i samarbeid med de tillitsvalgte, sier han.

Annonse
Annonse