De ønsker maksimalt ett selskap per fylke.

– Men vi oppfordrer også flere fylker til å gå sammen i regionale selskaper, sier veidirektør Terje Moe Gustavsen, som tirsdag deltok på bompengeselskapenes Norvegkonferanse i Trondheim.

Regionale bompengeselskaper kan gi en mer ryddig forvaltning av sektoren og klare økonomiske gevinster, skriver Vegdirektoratet i en rapport til Samferdselsdepartementet.

– Vi har sett en kraftig vekst i bompengeprosjekter de siste årene, konstaterer Moe Gustavsen.

Ifølge rapporten er det nå 47 bompengeselskaper med aktiv innkreving. Ytterligere åtte er ventet å komme til de neste to-tre årene.

– Les også: – Ikke spar penger til veibygging

Det er trolig bred politisk støtte for en kraftig uttynning i skogen av bompengeselskaper.

– Tallet på bompengeselskaper bør reduseres kraftig. Pengene skal brukes på vei, ikke på byråkrati og styrehonorarer, sier samferdselsminister Marit Arnstad (Sp), som også innledet på Norveg-konferansen.

Krf-leder Knut Arild Hareide, som også er leder for Stortingets transportkomité, ønsker også mer regionale strategier både for utbygging og bompengeinnkreving, og viste på konferansen til eksempler på fem bompengepasseringer på noen få mil.

Rapporten om bompengeselskaper er laget av en prosjektgruppe i Vegdirektoratet. Den går inn for å samle de ulike bompengeprosjektene i fylkeskommunale eller regionale selskaper med ansvar for flere prosjekter. Det skal også gi en betydelig forenkling av dagens uoversiktlige pris- og rabattordninger, skriver prosjektgruppen.

– Les også: Bilister blir fakturert feil

Bompenger nærmer seg nå offentlige midler til riksveiprosjekter, og vil fortsatt være nødvendig for å sikre finansiering av nye veiprosjekter.

– Alle partier på Stortinget ser bompenger som en viktig finansieringskilde, konstaterte Arnstad. Men hun understreket at bompengeprosjekter skal være lokalt forankret, og følge nytteprinsippet: Det skal komme de som betaler til gode.

– Det har aldri vært tale om å bruke bompenger en plass til å finansiere jernbane i en annen del av landet, understreket hun.

Obligatorisk brikke?

For å innfri et EU-direktiv vil det bli obligatorisk med brikke for automatisk bompassering for alle tunge kjøretøyer over 3.500 kilo. Kjell Arild Hareide ønsker en vurdering av obligatorisk brikke for alle kjøretøy. Arnstad er ikke negativ til det, men tror det vil ta litt mer tid.

– Vi vil først se på erfaringene med tunge kjøretøyer. Vi kan også støte på personvernhensyn, sier hun.

Lokale omkamper

Arnstad ønsker også en halvering av planleggingstiden for veiprosjekter, og advarer lokalpolitikere mot det hun kaller omkamper. Også statlige etater må skjerpe seg, sier hun.

– Vi har også eksempler på at Fylkesmannen kommer med innsigelser i siste liten. Skal vi få ned planleggingstiden, må statlige etater samordne seg bedre. Staten må gi tydeligere føringer og kanskje sette tidsfrister. Men vi trenger også bedre samordning lokalt, sier Arnstad, som hilses velkommen etter av Fremskrittspartiet.

Frps samferdselspolitiske talsperson Bård Hoksrud peker på at flere enn 20 offentlige instanser kan komme med innsigelse i en infrastruktursak.

– Dette bør begrenses til én instans, som får kort svarfrist. Dessuten må man ha statlig regulering av hovedveinettet for å sørge for raskere fremdrift. Blir Arnstad med Frp på dette, skal vi få rullet ut asfalt i langt større tempo enn i dag, sier han. (ANB-NTB)