JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

– Fagbevegelsen må med i Colombia-forhandlingene

Siden 1986 har 3.000 fagforeningsfolk blitt drept i Colombia. Christine Parker i LO mener fagbevegelsen må delta i forhandlingene for at den årelange konflikten skal ta slutt.

– Urettferdig fordeling av rikdom er hovedårsaken til konflikten. Fagbevegelsen og andre sivilsamfunnsaktører må derfor bli part i fredsforhandlingene, så de kan stille krav, sier Christine Parker, regionsansvarlig for Latin-Amerika i LO.

Fredsforhandlingene mellom FARC-geriljaen og colombianske myndigheter starter offisielt på Østlandet torsdag ettermiddag. Norge er vertskap for den første delen av forhandlingene.

Flere drapstrusler

LO har hatt et samarbeid med landsorganisasjonen CUT siden 2001. CUT ble dannet i 1986, og siden den gang har 3.000 medlemmer av fagbevegelsen blitt drept.

– Ofte er det høyreekstreme paramilitære som står bak drapene og truslene mot de fagorganiserte. Fagbevegelsens kamp for anstendig arbeid og en rettferdig fordeling av rikdom, blir sett på som en trussel, sier Parker.

I fjor ble 29 fagforeningsfolk drept i Colombia. Antallet drap har gått noe ned de siste årene, men samtidig har det ifølge Parker blitt vanligere med dødstrusler fra paramilitære grupper.

– Å skremme folk har blitt et viktig politisk redskap for høyresida. Drapstrusler må selvsagt tas på alvor.

Måtte flykte landet

I 2008 mottok studentlederen og jusstudenten Diego Marin drapstrusselen som gjorde at han måtte rømme landet. Nå bor han i Norge, hvor han har fått politisk asyl.

Som en tydelig leder, og som leder for flere studentstreiker, skaffet han seg mange fiender i Colombia. Fortsatt er det altfor farlig for han å reise tilbake til hjemlandet.

– Det finnes absolutt ingen garanti for at jeg får gå fri der nå. Den dagen det blir fred, vil jeg, sammen med andre colombianere i eksil, dra tilbake, fastslår han.

I dag er Marin student ved Universitetet i Oslo. Han er fortsatt svært politisk aktiv, og har vært med på å stifte organisasjonen Europeisk fredsplattform, som har medlemmer fra åtte land i Europa. På agendaen står fredsprosessen i Colombia.

Optimistisk

Darin mener sivilsamfunnet vil komme til å spille en svært viktig rolle i den tredje fasen av fredsforhandlingene. Inntil da er det FARC-geriljaen og regjeringa som skal forhandle.

– Det er viktig at de nå får ro på seg til å sitte sammen og forhandle. Hvis ikke risikerer vi at også denne prosessen faller sammen, fortsetter Darin.

Han mener at aktørene fra sivilsamfunnet nå må vise at de virkelig støtter denne prosessen.

– Med president Uribes krigspolitikk har vi sett at det ikke finnes en væpnet løsning på denne konflikten. Aller først skal dette nå handle om å stoppe krigen. Når den er over, skal vi organisere oss igjen.

– Vi skal vise at kriminalisering av sosiale bevegelser er feil.

– Er du optimist?

– Ja, jeg er veldig optimistisk. Og jeg har mange med meg, sier Marin.

Fredsforhandlingene vil etter hvert flyttes fra Norge til Cuba. I desember reiser Diego Marin dit for å følge fortsettelsen.

Ble selv sendt ut av landet

Både colombianske myndigheter og arbeidsgiverne anklager tillitsvalgte for å samarbeide med de illegale geriljagruppene, ifølge LO.

Det har beviselig pågått et aktivt samarbeid mellom paramilitære grupper og den offisielle hæren i årevis.

– Mange medlemmer av parlamentet har tidligere blitt anklaget for direkte bånd til de paramilitære. De er nå dømt og sitter fengslet, forklarer Christine Parker.

Hun ble selv trakassert på en tjenestereise til Colombia i 2005. Parker skulle være i landet i ti dager, og ha møter med fagorganiserte. Etter tre dager ble hun bedt av organisasjonen CUT om å reise fra landet, fordi hun sto på en svarteliste hos de paramilitære.

– Da jeg ankom landet ble jeg tatt til siden på flyplassen, med klar beskjed om at de visste hvem jeg var og at de kunne skape problemer for meg om de ville. Og det gjorde de.

– Dette var beviselig et samarbeid mellom paramilitære og regjering, fortsetter Parker.

For femte gang

Dette blir femte forsøk på å få i land en fredsprosess i Colombia. Det har nå gått mer enn ti år siden de forrige direkte samtalene mellom de to partene.

Ifølge den colombianske nettavisen Semana.com, vil fredsforhandlingene i hovedsak ta for seg fem tema: landsbyutvikling, deltakelse fra politisk opposisjon og sivilsamfunn i samfunnsdebatten – uten represalier, slutt på den væpna konflikten, narkotrafikk og rettighetene til ofrene for konflikten.

Representanter for FARC-geriljaen og colombianske myndigheter stiller i ettermiddag til pressekonferanse på Hurdalsjøen Hotell og Konferansesenter. Da skal forhandlingene offisielt åpnes. Norge har sammen med Cuba vært tilrettelegger for fredsprosessen. Forhandlingene skal fortsette på Cuba.

Den pågående væpnede konflikten har vedvart siden 1965.

Den venstreorienterte geriljaen, de høyreorienterte paramilitære gruppene og den nasjonale hæren er alle sentrale aktører.

Stor økonomisk ulikhet er én av forklaringene på konflikten.

Etter 2001 la myndighetene konflikten inn under terrorlovgivningen. Gerilja, sammen med fagbevegelse, menneskerettighetsorganisasjoner og andre organiserte kritikere av myndighetenes politikk, blir beskyldt for å være terrorister.

Ifølge Flyktninghjelpen er det mellom 3,6 og 5,2 millioner internflyktninger i landet. Antallet colombianere som bor i utlandet er også høyt.

Urfolk og småbønder utgjør mesteparten av internflyktningene i landet.

Antallet mennesker på flukt økte med rundt to millioner etter president Álvaro Uribe kom til makten i 2002, og krigen mot FARC-geriljaen ble trappet opp. Kilde: Latin-Amerikaboken 2012

Annonse
Annonse

Den pågående væpnede konflikten har vedvart siden 1965.

Den venstreorienterte geriljaen, de høyreorienterte paramilitære gruppene og den nasjonale hæren er alle sentrale aktører.

Stor økonomisk ulikhet er én av forklaringene på konflikten.

Etter 2001 la myndighetene konflikten inn under terrorlovgivningen. Gerilja, sammen med fagbevegelse, menneskerettighetsorganisasjoner og andre organiserte kritikere av myndighetenes politikk, blir beskyldt for å være terrorister.

Ifølge Flyktninghjelpen er det mellom 3,6 og 5,2 millioner internflyktninger i landet. Antallet colombianere som bor i utlandet er også høyt.

Urfolk og småbønder utgjør mesteparten av internflyktningene i landet.

Antallet mennesker på flukt økte med rundt to millioner etter president Álvaro Uribe kom til makten i 2002, og krigen mot FARC-geriljaen ble trappet opp. Kilde: Latin-Amerikaboken 2012