NINA HANSSEN

nina.hanssen@lomedia.no

I likhet med sin far, Tryggve Aakervik, som viet sitt liv til å synge arbeiderviser og var kjent som mannen med den røde gitar, elsker også Rolf helst å synge meningsfylte tekster om arbeidsfolk. Det skal han også gjøre under årets Notodden Blues Festival og solidaritetskonserten "Somliga går med trasiga skor", som han arrangerer i samarbeid med LO.

Men før det, skulle han gjerne være oppsanger for en debatt om mangfold i arbeidslivet før valget.

Aakervik er bekymret for utviklingen der han ser at mange innvandrere blir nærmest utestengt fra arbeidslivet fordi de ikke klarer språktester.

Ekspert

Aakervik vet hva han snakker om. Han er selv forsker og forfatter av flere faglitterære bøker innen integrering av innvandrere i arbeidslivet og er en populær foredragsholder etter at han sluttet som leder av stiftelsen Mangfold i Arbeidslivet (MiA).

Migrasjonspedagog Rolf Aakervik er lite imponert av det borgerlige flertallet i Oslo, som ikke ser ut som å bry seg om mangfold i arbeidslivet. Han skulle ønske at dette ble tema i det kommende valget.

Særlig håper han politikerne i Oslo tar dette på alvor.

Mister verdifull kompetanse

– Jeg har gjennom mange forskningsintervjuer i helse- og omsorgssektoren i Oslo sett at mange kvinnelige ansatte med innvandrerbakgrunn er de mest populære pleierne fordi de har empati, men så må de slutte da de ikke består språktesten.

– I stedet for å gi folk i jobb språkopplæring må de da altså slutte. Da mister vi en viktig ressurs for eldreomsorgen, sier han. Aakervik er ikke fornøyd med myndighetenes arbeid for integrering av innvandrere og flyktninger i arbeidslivet og håper noen politikerne kan våkne før sommerferien.

– Vi som har forsket på dette område siden 80-tallet vet hvilke tiltak og virkemidler som virker. Og et av den er bedriftsintern opplæring, hvor innvandrere kan få språkopplæring på arbeidsplassene, sier han.

Arbeidsgivere vet lite

Ifølge Aakervik bør språk og sosial trening kobles til faglig opplæring, slik at norskundervisningen ikke bør vare i årevis før jobbmuligheten byr seg.

I tillegg mener han det er viktig å se på hva slags realkompetanse innvandrere har fra sitt eget land.

– I et prosjekt jeg gjorde på 7-8 sykehjem i Oslo svarte hele 70 prosent av lederne at de ikke visste noen ting om bakgrunn eller kompetansen til sine ansatte med innvandrerbakgrunn. Jeg tror ikke situasjonen er bedre i dag dessverre. Jeg håper vi kan få til en enklere konvertering av kompetanse fra eget hjemland til norske forhold, sier han.

I dag mener han det tar altfor lang tid for innvandrere å skaffe seg godkjent norsk utdannelse eller arbeidserfaring.

Selv underviser han av og til på introduksjonskurset på Grunerløkka fortsatt. Der møter han ofte menneske med masse kompetanse og ressurser men som fortsatt sliter med å få jobb.

– Det legges altfor lite vekt på realkompetanse fra andre land, så mange ender opp som ufaglært arbeidskraft med lav lønn. Mange forblir også i disse jobbene, da de ikke får uttelling for tidligere utdanning eller yrkeserfaring.