Filmen som gjør arbeidsfolk stolte
Flere så filmen «Arbeidsfolk» under landsmøtet. – Vi gikk tilbake til røttene, og fikk et behov for å heve statusen til medlemmene, sier Bettina Thorvik.
FRA FILMSETTET: Dette bildet ble tatt da filmen om arbeidsfolk ble laget.
Norsk Arbeidsmandsforbund
merete.holtan@lomedia.no
Thorvik er kommunikasjonsrådgiver i Arbeidsmandsforbundet og en av dem som i lengre tid har jobbet med å tydeliggjøre hva Norsk Arbeidsmandsforbund er og skal være. I kjølvannet av denne prosessen dukket tanken om en film opp.
– Vi ville gå tilbake til røttene, og spurte: Hvem er vi? Hva kjennetegner medlemmene i Norsk Arbeidsmandsforbund, og hvem jobber vi for?
Rammet av «mastersjuken»
Svarene internt i forbundet var sprikende.
– Da skjønte vi at vi hadde behov for å bli tydeligere. At vi måtte gå grundigere til verks, forteller Bettina Thorvik.
Forbundet sendte derfor et sett spørsmål ut til medlemmene, og undersøkelsen avslørte noe viktig: Arbeidsfolk flest opplever at andre ser på yrket deres som lavstatus.
– De er selv stolte av jobben sin, men opplever ikke å få anerkjennelse ute blant folk. En tillitsvalgt kalte det «mastersjuken»: Det er liksom ikke bra nok «bare» å drive som anleggsarbeider eller renholder.
Ledelsen i Arbeidsmandsforbundet så derfor et behov for å heve statusen til arbeidsfolk, og daværende forbundssekretær Trond Karlsen og Bettina Thorvik satte hjulene i gang.
– Vi trengte et hjelpemiddel som kommuniserte lett med gamle og nye medlemmer, og fikk ideen om å lage en film. Den skulle gjøre arbeidsfolk stolte, og i tillegg forklare hvem Norsk Arbeidsmandsforbund jobber for: Hvem er det egentlig vi kjemper for å gi en bedre hverdag?
Mens du sover
Resultatet er blitt banebrytende i NAFs historie: En film som med levende bilder, tekst og musikk spiller på følelser, og får arbeidsfolk til å kjenne seg igjen i sin jobbhverdag.
Se filmen i bunnen av artikkelen
Filmen er planlagt brukt på medlemsmøter, introkurs og foredrag med tillitsvalgte internt, men skal også introdusere Norsk Arbeidsmandsforbund eksternt.
Allerede på landsmøtet i mai ble den vist i storsalen på Plaza. Og det ble en sterk stund. Delegatene så bilder av arbeidsfolk i ulike situasjoner, filmet nært og i panorama, til tekstbrokker som dette:
«Det finnes noen som går på jobb mens du sover. Som holder hjulene i gang. De bygger gatene du går på og tar vare på bygningene du jobber i. De krummer nakken når ingen andre vil.»
Avslutningen løftet salen:
«Uten arbeidsfolk stopper Norge».
Brukte sterkt arbeiderdikt
Nå er en ny versjon av filmen laget, som for dem som kjenner sin arbeiderhistorie kanskje vil slå enda sterkere.
Produksjonsselskapet som har laget filmen lanserte nemlig ideen om en ny tekst. De ville legge ordene til arbeiderdikteren Rudolf Nilsen over bildene.
Nilsens dikt fra 1925 heter «Bekjennelse» og målbar i sin samtid et radikalt budskap som reflekterte alvoret i fagforeningens kamp.
– Det minner oss om at kampen fremdeles ikke er vunnet. Vi kan ikke ta rettighetene våre for gitt, sier Bettina Thorvik, som er veldig takknemlig for produksjonsselskapets initiativ.
– De kom selv med ideen, og skulle ikke ha noe ekstra for versjonen. På et vis ble filmen en gave til oss i forbundet, sier hun.
Det minner oss om at kampen fremdeles ikke er vunnet.
Bekjennelse
Det er ingen mening med livet?
Du sier: Vi fødes og dør,
men er der et mål for det hele,
en hensikt med alt det vi gjør?
Jeg kjenner en mening med livet.
Det er at du gjør din plikt
i stort og i smått mot din klasse -
i handling, i tanke og dikt.
Det er at du aldri gir efter
for løfter om laurer og lønn,
men trossig og hatefull kjemper
for rettferd og fred for din sønn.
Ti selv har du intet å håpe.
Lykken er ikke for dig.
For fremtidens slekt skal du åpne
en bedre og lysere vei.
Jeg kjenner en mening med livet.
Det er i de navnløses hær
å kjempe for arbeiderklassen
med tanke og sang og gevær.
Rudolf Nilsen, fra samlingen «På stengrunn» (1925)
– Et av de sterkere type øyeblikk
Regissør Shaun Higton vokste opp med en mor som var hjelpepleier, og ble sterkt inspirert under arbeidet med filmen.
– Moren min jobba mye netter, og jeg fikk observere hva det innebar for henne, sier Shaun Higton.
Han har på oppdrag for Arbeidsmandsforbundet og i samarbeid med reklamebyrået Stir og strategibyrået Supertanker laget filmen om arbeidsfolk, vist på landsmøtet i mai.
– Minnene fra oppveksten inspirerte meg. Jeg ville få fram en del gjenkjennelige situasjoner, både såre og humoristiske, men også overraskende. Til sammen ville jeg bygge opp en collage med det tverrsnittet av det Arbeidsmandsforbundet representerer, forteller Higton.
Ville bort fra nasjonalromantikken
Regissøren ville lage noe annet enn den klassiske propagandafilmen med nasjonalromantiske bilder av hammer og hånd, og tenke mer dynamikk.
Han ville skape en historie som lever og vekker følelser.
– Utgangspunktet var at vi skulle bruke stillbilder, men jeg ville komme med noe folk ikke forventa.
Higton valgte derfor, i samarbeid med Supertanker og Stir-produsent Mikael Svartdahl, å bruke bilder i svart-hvitt, med hverdagslige situasjoner folk kunne kjenne seg igjen i. På den måten håpet han å gripe tak i Arbeidsmandsforbundets røtter.
– Det er jo et forbund med en solid historie, sier han.
– Brutal historie
I denne forbindelse dukket en annen tanke opp: Kunne de lage en versjon nummer to av filmen?
I den første versjonen brukte regissøren Arbeidsmandsforbundets voiceover.
– Den var skreddersydd for forbundet og kommuniserte tydelig hva det sto for, men kunne vi gjøre noe enda mer kunstnerisk?
Regissøren tenkte poesi, og så tilbake til de gamle, norske arbeiderdikterne. Der dukket Rudolf Nilsen og «Bekjennelse» opp.
– Diktet var først og fremst veldig provoserende, men var laget i en tid hvor folk levde under brutale forhold på jobben. Så jeg tenkte: «Dette er Arbeidsmandsforbundets forhistorie. Ubehagelig, noe som får folk til å tenke. Og bli minnet på spørsmålet: Er det fortsatt ting som kan bli bedre?»
– Filmen krever og provoserer
Shaun Higton viste resultatet til Supertanker og Norsk Arbeidsmandsforbund, som ble begeistra.
– Forbundet kjenner jo Rudolf Nilsens diktning, og synes det ble veldig sterkt, sier filmregissøren, som selv er stolt av resultatet.
– Jeg tror vi har greid å lage en film som ikke er pompøs, men får folk til å føle noe. Som både krever og provoserer.
Regissøren ble selv grepet av arbeidet med arbeidsfolks historie.
– Når du jobber med film, kan du planlegge så mye du vil, men kunsten blir alltid til mens man går. I denne produksjonen opplevde jeg et av de sterkere typer øyeblikk, sier Higton.
Arbeidsmandsforbundet har spisset strategien
Filmen om arbeidsfolk er et ledd i en lang rekke tiltak som i de siste halvannet året har bidratt til å meisle ut Arbeidmandsforbundets plattform.
Rachel Øverås i strategibyrået Supertanker har ledet prosessen, og har som mål at alt fra håndbøker og brosjyrer til materiell for samlinger skal gi samme budskap.
– Vi vil at det som bor i veggene i Arbeidsmandsforbundet skal bli tydeligere for alle, sier Øverås.
Den strategiske rådgiveren har også fulgt filmen om arbeidsfolk fra idestadiet til ferdig produkt. Hun mener filmen formidler akkurat det budskapet de var ute etter.
– Jeg er fornøyd med begge versjoner av filmen. Den første forteller hovedhistorien, med en tekst som forankrer Arbeidsmandsforbundets røtter og får medlemmene til å føle eierskap og stolthet. Den andre versjonen med Rudolf Nilsens dikt er en fulltreffer, med et dikt som utfordrer, sier Øverås, som er glad regissør og produsent også utfordret utgangspunktet med stillbilder.
– Situasjonene ble levendegjort, og får medlemmene til å kjenne seg igjen. Vi er utrolig stolte over filmen, og fikk gåsehud da den ble vist første gang.
Dette er en sak fra
Vi skriver om og for arbeidsfolk i blant annet anlegg, vakt, renhold, asfalt og bergverk.
