Tekst: ELINE LØNNÅ

eline@lomedia.no

Det har vært 65 prosent økning i ledigheten i oljefylket Rogaland det siste året. Verst står det til blant arbeidstakere i tredveåra.

Vi er bare i starten av jobbkuttene i olja, 50.000 jobber kan forsvinne, sier eksperter. For landet som helhet er også ledigheten på vei opp, i det raskeste tempoet siden finanskrisa for sju år siden. Det har ikke vært flere arbeidsledige enn nå på ti år. Oljeselskapene tråkker hardt på nødbremsen og ordrereservene tørker inn, mens oljeprisen faller kraftig. Hvor stor blir smitteeffekten av fallet i oljenæringa?

Samtidig, innenfor viktige bransjer for Fellesforbundet har kriminelle nettverk festet grepet, sosial dumping er dagligdags, antallet med faste jobber synker og mange av framtidas fagarbeidere sliter med å få læreplass. Til å lede oss gjennom det hele, den blåeste regjeringen landet har sett i etterkrigstida.

Mørke skyer

Det er med andre ord en god del mørke skyer i horisonten når Fellesforbundets øverste organ samler seg i Folkets hus fem dager i oktober. Som vanlig mangler det ikke på viktige saker å debattere, forslag å stemme over, kamper å kjempe og vedtak å fatte.

Utvilsomt er det faktum at stadig flere av forbundets medlemmer mister eller står i fare for å miste jobbene sine, og dette kommer til å prege møtet.

Lærlinger uten jobb

De to nyutdannede fagarbeiderne Moeid Naser og Vegard Berge på Rolls Royce i Bergen kan stå som representanter for utfordringene.

Hele saken om Modeid og Vegard finner du her.

Tida er forbi da dyktige lærlinger kunne ha et godt håp om å få fast jobb videre på lærestedet etter at fagbrevet var i boks. Mens Rolls Royce i Norge sier opp folk i hundretall, må Naser og Berge ut i et vanskelig marked og lete etter åpninger for unge og nyutdannete fagarbeidere. Utover den konkrete, fortvilede situasjonen det å ikke ha en jobb fører til for hver enkelt, reiser diskusjonen seg: Hva kunne vært gjort annerledes for å sikre flere arbeidsplasser? Hva skal Fellesforbundet presse på for at regjeringen foretar seg? Hvordan og hvor bør norsk industri utvikle seg videre – og hva med olja? Det er dette som kommer inn under debatten på landsmøtet som har merkelappen næringspolitikk. Hvordan skal verdiene skapes?

LES OGSÅ: Verftsarbeidere med krav til regjeringa.

Jobber, klima eller begge deler

Så mange som 330.000 jobber direkte eller indirekte i og med oljebransjen i Norge. Kritikerne sier at klimatrusselen tvinger oss til å la olje og gass bli liggende på havbunnen.

Finnes løsningen på hva vi skal leve av i framtida i de dype skoger på Østlandet? Les mer her.

Fellesforbundets politikk har vært å påpeke at oljebransjen kan være en del av løsningen heller enn problemet, fordi de ansatte sitter på en kompetanse som vil bli helt avgjørende for et grønt skifte av produksjonen. Og her hopper vi rett inn i en annen debatt som kommer opp på talerstolen i Folkets Hus i Oslo: fagarbeidernes stilling i produksjonen. Er eksplosjonen av innleie og mer ustabile ansettelsesformer en trussel mot selve arbeidsmåten, mot den produktive, selvstendige og kreative fagarbeideren som deltar aktivt i utviklingen av både produktet og måten det lages på?

Når så denne bolken er over, er neste steg å diskutere hva det er lurt å bruke disse verdiene man har skapt til. Her kommer debattene både om lønn og tariffavtaler og om hvordan velferdssamfunnet skal utvikles videre – eller forsvares mot nedbygging.

Eggum og resten

Fellesforbundet skal også velge ny ledelse på landmøtet. Gullsmed Jørn Eggum fra Bergen blir etter alt å dømme klappet på plass i lederstolen. Bygningsarbeider Steinar Krogstad fra Trondheim er favoritt til nestledervervet.

Les portrettintrvju med Eggum her.

I tillegg til Arve Bakke, går nestleder Anders Skattkjær og forbundssekretær Halvor Langseth ut av ledelsen. Det betyr minst tre ledige plasser i ledelsen på sju.

Nytt av året er at det har det vært lansert en rekke kandidater til ledelsen, og det er opplagt at det blir kamp om vervene.

Mer om kandidatene finner du blant annet her.

Forbundsleder Arve Bakke har gått ut med forventning om at det velges minst to kvinner til ledelsen ved dette landsmøtet, etter det som vurderes som en skikkelig flause sist. Da endte det med en kvinnefri ledelse.

Frontfaget og de lavlønte

Som vanlig er det kommet inn mange forslag til landsmøtet som handler om frontfagsmodellen, systemet for forhandlinger der Fellesforbundet forhandler først i tariffoppgjøret på vegne av konkurranseutsatt industri. Deretter følger de andre etter.

Det virker som det er gjengs at frontfagmodellen bør fortsette, men det er ikke dermed sagt at alle er fornøyde med tariffoppgjørenes gang. Hvordan skal man for eksempel klare å løfte lavlønnsgrupper i forbundet når de alltid forhandler etter at industrien er ferdig? Er det realistisk å noen gang nå målet om at ingen skal tjene under 95 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn?

Pensjonsslag

Pensjon og AFP har tidligere ført til harde bataljer på landsmøter i Fellesforbundet. Det er ventet at neste års tariffoppgjør blir et oppgjør om pensjon, men hva skal kravene fra Fellesforbundet være? Studerer man den formidable bunken med forslag som kom inn fra avdelingene til landsmøtet er pensjon noe som opptar mange. At arbeiderne selv får en hånd på rattet (med innsynsrett og forhandlinger) når pensjonen bestemmes, er et viktig krav. Men skal pensjonen være kollektiv eller følge den enkelte som en rein innskuddsordning? Her er det store uenigheter å finne i forslagene.

I Magasinet for fagorganiserte har du det siste året kunnet lese flere historier om medlemmer som har mistet AFP fordi de er blitt syke eller har mistet jobben når bedriften legges ned. Er ikke lenger AFP en ordning for sliterne, men heller en slags bonusordning for folk i jobber det er lett å bli gammel i? Det må komme endringer, men hvilke blir det flertall for og hvordan skal Fellesforbundet jobbe for å få gjennomslag for kravene?

EØS - også på dette møtet

Også EØS er en gjenganger på Fellesforbundets landsmøter, og her blir det nok en gang bråk. Mens det tidligere har handlet om forbundets holdning til spesifikke direktiver, er det avtalen som helhet som kommer opp denne gangen. Flere avdelinger har foreslått at Norge går ut av EØS, på grunn av avtalens innvirkning på arbeidslivet. De som vil beholde EØS-avtalen, sier på sin side at markedstilgangen Norge får til EU gjennom EØS ikke kan løses på andre måter, og at det uansett er andre ting enn EØS som skaper problemer i norsk arbeidsliv. Ikke minst den blåblå regjeringen. EØS gir oss løsarbeidersamfunnet, argumenterte nei-siden i Magasinet i vår. Avtalen sikrer langsiktig forutsigbarhet for norske bedrifter, svarte ja-siden.

Fellesforbundets industrimiljøer splittet om EØS-avtalen - LES MER HER.

I mellomtida har nei-folket mobilisert gjennom faglig opprop, og det er vedtatt nei til EØS i tre andre LO-forbund. Forbundsleder Arve Bakke har allerede tordnet mot EØS-motstanderne. Han mener det vil være en total avsporing om EØS blir den store saken på landsmøtet.

Verden er også større enn både Norge og EU. Det er all grunn til å tro at det vil komme benkeforslag på landsmøtet om bevilgninger i anledning flyktningkrisa.

Fasit 14. oktober

Det sies at ledelsen alltid taper en sak på landsmøtet. Så spørs det om EØS-motstanderne klarer å mobilisere så det blir her tapet kommer denne gangen. De lyktes ikke verken i forbundsstyret eller representantskapet. Men alt kommer an på stemningen på landsmøtet. Ingenting er avgjort før klubba går i bordet etter avstemningene på møtets aller siste dag, onsdag 14. oktober.

Da skal alt som har vært diskutert, debattert og kranglet om forenes, i vedtakene som til slutt bestemmer hva Fellesforbundet skal sysle med de neste fire åra.