Hva tenker du på når jeg sier «ørneredet»? Restauranten Ørneredet i Lysebotn i Rogaland, eller supporterklubben til Ørn-Horten? Mer kjent er Ørneredet Hitler fikk i 50-årsgave i 1939. Et storslått tehus i de bayerske Alpene, 1834 meter over havet, med en 120 meter lang heis som eneste tilgang. Allistair MacLeans bok Ørneredet har mange lest, og enda fler har sett filmen Ørneredet fra 1968.

De som kjenner til Hitlers ørnerede, vet at hele komplekset er som en maktdemonstrasjon. Motsatsen er apachenes ørnerede: I 3000 meters høyde, så stupbratt at du ikke får med deg esler, så svimlende som om fjellet er skåret med kniv, der ligger ørneredet. I det vestlige Sierra Madre i Mexico.

Like under fjelltoppen, i bratta mellom furutrær, er det plassert noen stokker som har støtte i en trerot. Jord og stein er lagt over, det utgjør en hylle på to ganger tre meter. Mot en klippe er det reist et lavt skråtak av gress.

Apachehøvdingen Geronimo overga seg til general Miles i 1886 og levde resten av livet, til 1909, i fangenskap. Mange indianere levde i fangenskap, andre i reservater langt unna naturen de kjente, så mange rømte, og Geronimos menn slo seg ned i Sierra Madre-fjellene. Der levde de i huler og små grashytter, flyttet på seg til stadighet, alltid redd for at noen skulle komme. Ofte angrepet, andre ganger angrep de selv. Den mest kjente anføreren var Apache Kid. Amerikanere, indianere og mexicanere stjal barn fra hverandre, i en runddans av hevn.

Ørneredet var et gjemmested. Maten besto av bær, røtter, mescal, spirende gras og tørket kukjøtt. Kyrne stjal de fra mexicanerne.

I mai 1932 oppdaget en mexicaner grastaket på Ørneredet. Han kastet noen steiner på det og ut styrtet en gammel kone og et barn i femårsalderen. Cowboyen Aristeto Garcia hev opp børsa, siktet og traff kona i hodet på nært hold. Garcia tok femåringen med heim, hun ble senere adoptert av en amerikansk familie. Jentas navn var Bui — Ugleøyne.

Det er oppdageren og arkeologen Helge Ingstad som forteller dette. Meråkermannen dro på tokt til Mexico fra 1936-38, og i 1939 kom boka Apache-indianerne. Jakten på den tapte stamme ut. I Sierra Madre møtte han Garcia, fikk historia hans og sjekket den med sin vanlige grundighet. Han møtte også Apache Kids datter, Lupe, som ble fanget og vokste opp hos mexicanske fosterforeldre. Og Bui, Ugleøyne.

Til Ingstad forteller de om livet som «fredløse» i Sierra Madre. De eide ingenting, hadde ikke annet enn det de fant i fjellene. Tida gikk med til å overleve, men de kunne synge — lavt. Trommer var bannlyst. Bål ble tent i grålysningen. I Ørneredet var det bare kvinner og barn, ni til sammen. Utstyret de hadde var noen skinn, en kniv, en nål av jern og en kopp på deling. En dyremage ble brukt som vannbeholder.

Helge Ingstad ble 102 år, døde i 2001. Han var sysselmann på Øst-Grønland fra 1931 til 33, sysselmann på Svalbard fra 33 til 35, foretok ekspedisjonen til Mexico fra 36 til 38, til inuittene i Nord-Alaska fra 49 til 50. Han var en profil i motstanden mot norsk medlemskap i EEC i 72 og med i lenkegjengen ved Stilla i Alta i 81. Ingstad Mountain i Alaska er oppkalt etter han, likeledes Ingstad Creek i Alaska. Til og med en asteroide bærer hans navn: «8993 Ingstad». En arkeolog som har lært oss mye, en vi kan være stolte av.

Jens Hoel,

skribent og tidligere leder i Hotell og restaurantarbeiderforbundet