Det var ikke så lenge siden bøker var noe av det mest verdifulle du kunne eie. En bokhylle i stua fylt med et leksikon og noen bøker ga hjemmet status. Tidlig i tenårene, da vi bodde i Hammerfest, ble jeg tatt med på besøk til en eldre kar som stolt viste fram hyllemeter etter hyllemeter med engelske pocketbøker. Jeg husker hvor imponert og misunnelig jeg ble. Slik skulle jeg også ha det!

Nå er jeg selv like gammel og har allerede pakket bort flytteesker med bøker. Og snart skal jeg gå gjennom tusenvis av bind som faren min verdsatte høyt. Jeg har ikke plass. Og med mengden av utvalgte bøker som allerede venter på meg, har jeg heller ikke tid. Det blir valgets kvaler.

Men det gjelder ikke bare bøker. Han elsket musikk. Og noen må gå gjennom mengden av LP-plater og CDer for å plukke ut de få som overlever og finner plass i en samling som allerede består av plater som neppe noen gang kommer til å bli spilt igjen. Det er vondt og brutalt. Det som betydde så mye for noen, er helt verdiløst for andre.

Og er det begynnelsen på slutten? Mine barn har knapt fysiske bøker eller musikkalbum. Hva skal skje med mine skatter når den tid kommer? Vil de bli gjenoppdaget og få en renessanse, eller må jeg bare erkjenne der jeg sitter i mengden av støvsamlere, at en epoke er over. Min tid.

sym