Næringsminister Sylvia Brustad (Ap) er oppbrakt over nye meldinger om at telenoreide selskapet i Bangladesh bruker underleverandører som benytter seg av barnearbeid. Men hun vil ikke kommentere striden mellom fredsprisvinner Mohammad Yunus og Telenor.

– Dette er i første rekke en sak mellom Yunus og selskapet hans og Telenor, sier Brustad. Allerede til uken skal hun møte ledelsen i Telenor for å bli oppdatert om som skjer i Bangladesh.

Utviklingsminister Erik Solheim (SV) deltok fredag på en internasjonal konferanse om anstendige arbeidsvilkår (Decent Work) sammen med blant andre konsernsjef Jon Fredrik Baksaas og fredsprisvinner Yunus.

Knapp

Solheim var ytterst knapp i sine kommentarer. Han ville ikke gå inn i den omstridte avtale som regulerer det delte eierforholdet, og når det gjelder barnearbeid «håpet» han at Telenor rydder opp.

Baksaas er svært forbauset over at Yunus vurderer søksmål for å få full styring over Grameenphone.

– Vi møtte jo Yunus torsdag, og dette var overhodet ikke noe tema. Det hele virker veldig underlig. Han hadde hatt god anledning til å ta det opp under møtet, sier Baksaas til NTB.

Han vil ikke spekulere i hva et eventuelt søksmål kan medføre, men sier at aksjonæravtalen mellom Grameen Telecom og Telenor fra 1996 inneholder mekanismer for konfliktløsning.

Baksaas sier videre at Telenor i perioden 2002-2004 kjøpte seg opp i Grameenphone da to andre aksjonærer solgte sine eierandeler. Den ene posten ble tilbudt Grameen Bank, som på den måten kunne ha økt sin andel i Grameenphone, men selskapet avslo. Telenor kjøpte derfor begge postene.

Nye lån

– Telenor bidro deretter til nye låneavtaler, og da var forutsetningen at vi hadde flertall. Hadde Grameenphone ikke fått disse lånene, hadde ikke selskapet kunnet fortsette, sier Baksaas.

Brustad sier hun vil forsikre seg om at Telenor gjør det selskapet kan for å unngå barnearbeid, og helt systematisk går gjennom sine underleverandører for å finne ut om det er mer av den typen uakseptable arbeidsforhold.

Hun sier seg enig i at Bangladesh er en helt annen verden enn Norge når det gjelder arbeidsforhold, men mener dette ikke er til hinder for at norske bedrifter kan engasjere seg i landet.

– Det er bra at Telenor og andre norske bedrifter er inne i Bangladesh fordi det kan være med på å utvikle landet videre og skape arbeidsplasser. Det vi må passe på, er at alle norske bedrifter tar sitt samfunnsansvar. Men det er selvsagt krevende å være i land der barnearbeid er så utbredt som det er i Bangladesh, innrømmer Brustad.

Følge opp ILO

Likevel understreker hun at regjeringen forventer at alle norske bedrifter følger opp de ILO-konvensjoner som gjelder.

– Det betyr at vi ikke vil ha barnearbeid, og at arbeidstakere arbeider under forhold som ivaretar hele, miljø og sikkerhet, understreker næringsministeren.

LO-leder Roar Flåthen frykter at det som er avdekket i Bangladesh, bare er toppen av et isfjell. Den internasjonale fagbevegelsen har gjennom mange år avdekket hårreisende arbeidsforhold i denne delen av verden.

– Vi har ingen illusjoner om at alt blir bedre over natten, men dersom ikke store internasjonale selskap som Telenor engasjerer seg, er det ingen som gjør det. Da vil kun kapitalen råde, sier Flåthen.

Han legger til at også Grameen Bank, som mindretallseier i Grameenphone, har et ansvar for arbeidsvilkår, helse og sikkerhet. Han mener Yunus burde kjenne forholdene i sitt eget hjemland. (ANB-NTB)