Nina Sandås, LO-Aktuelt

nina.sandaas@lomedia.no

For første gang er visjonen om 6-timersdagen samlet mellom to permer. Magnhild Folkvord, journalist i Klassekampen, og Ebba Wergeland, forsker og spesialist i arbeidsmedisin, har sammen skrevet boka «Sekstimarsdagen – den neste store velferdsreforma?»

Økonomisk regnestykke Boka som er utgitt på Gyldendal forlag, tar for seg historikken når det gjelder kampen om arbeidstiden. Her inngår også de økonomiske regnestykkene, argumentene for og mot og en rekke eksempler på forsøk med 6-timersdag fra privat og offentlig sektor, både i Norge og Sverige.

Her er intervjuer med flere personer som går inn for 6-timersdag, blant annet tidligere LO-leder Gerd-Liv Valla og Gudrun Schyman, tidligere leder i Vänsterpartiet i Sverige. Men i boka kommer også de med motforestillinger mot en slik framtidig arbeidstidsreform til orde, som NHOs Sigrun Vågeng.

Forfatterne refererer til beregningene som kom fra Statistisk sentralbyrå i vår om at det er fullt mulig å redusere arbeidstiden innen 2020 med 20 prosent – tilsvarende 6-timersdag eller 30 timers uke – uten katastrofale følger for økonomien i landet. Riktignok vil bruttonasjonalproduktet bli 5-10 prosent mindre i 2050 enn uten arbeidstidsforkortning. Men gjør det så mye, når det er ventet at BNP blir mer enn doblet til 2050?

Nytt solidaritetsalternativ I en kronikk i LO-Aktuelt nr 14 viser Folkvord og Wergeland til diskusjonen som foregår i visse deler av fagbevegelsen om et nytt solidaritetsalternativ, der velferd skal være viktigere enn lønnsvekst – og med det økende privat forbud. Gode helsetilbud, skoler og barnehager truer ikke klima og miljø i samme grad som et stadig voksende privat forbruk. Erfaringene fra de mannsarbeidsplasser som har prøvd 6-timersdagen, tyder på at mannfolk opplever det som en naturlig sak å bruk mer tid på hjemmet og barna. Fordi mangelen på tid i en travel hverdag gjerne merkes best for de som har daglige omsorgsoppgaver, er det spesielt spennende å se hvordan en arbeidstidsforkortelse påvirker kjønnsroller og fordeling av arbeidsoppgaver i hjem og familie. 6-timersdagen bør bli like mye et mannskrav som et kvinnekrav, mener Folkvord og Wergeland.

LO-kongressen i 2005 vedtok å gå inn for konkrete forsøk med 6-timersdagen. Trengs det flere forsøk, og i hvilke bransjer? Trengs det en innskjerping av rammene for normalarbeidsdagen, slik at en arbeidstidsforkortning ikke blir møtt med krav fra arbeidsgiver om mer «fleksible» arbeidstider? På neste kongress må LO aktivt stake ut kursen videre, konkluderer forfatterne.

Glede fra LO Fra LOs side uttrykkes det glede over at denne boka kommer nå. Det er viktig at debatten om sekstimersdagen føres bredt.

- LO har på dagsorden å arbeide for 6.timersdagen/30 timers uke, med full lønnskompensasjon. På kongressen 2005 sa man også at det skulle arbeides for forsøksprosjekter. Det har vi gjort, er LO-sekretær Trine Lise Sundnes' kommentar til den nye boka.

Hun viser til det mest omfattende forsøket med sekstimersdag, som Tine sentrallager på Heimdal som står for. Det er det eneste forsøket som omfatter alle ansatte, både administrasjon og produksjon. Dette prosjektet er ikke avsluttet ennå, men har så langt blitt evaluert av Fafo. LO har finansiert evalueringen. Evalueringen viser positiv utvikling på alle områder, og er det er derfor besluttet å forlenge forsøket til ut 2009.

Støtte til evaluering - Det andre forsøket som har fått evalueringsstøtte fra LO er Trondheim parkering. Det ble evaluert av Sintef, og viste også positive resultater. Der besluttet styret å ikke videreføre ordningen. Det beklager vi, sier Sundnes.

- Vi er kjent med, og har hatt kontakt med de fleste virksomhetene som har gjennomført forsøk, og har et klart inntrykk av at dette er som de ansatte i hovedsak er fornøyde med, og som ikke har fått de negative resultatene som mange spådde.

- Vi hadde håpet at mange flere bedrifter som gjør forsøk, også hadde fulgt opp med evaluering. Det hadde gitt oss mer konkret kunnskap om de ulike erfaringene. Regjeringa har fulgt opp Soria Moria-erklæringa med ei rekke utredninger og notater fra mange forskningsmiljøer. Det bidrar også til ny kunnskap om spørsmålet, sier Sundnes, og legger til at det er naturlig at kongressen diskuterer hvordan vi bør gå videre med saken. Hva kongressen vil mene om oppfølgingen, er det for tidlig å si noe om ennå.