Einar Fjellvik, FriFagbevegelse.no

einar.fjellvik@lomedia.no

I hele høst har Socialdemokraterna, Miljöpartiet og Vänsterpartiet forhandlet, kranglet i full offentlighet – og forhandlet igjen i all hemmelighet– for å stable på beina et rødgrønt samarbeid foran det neste riksdagsvalget, i 2010. Som i Norge, har fagbevegelsen spilt en viktig rolle som pådriver for en slik allianse.

Brudd i september

Forhandlingene brøt egentlig sammen i slutten av september fordi Vänsterpartiet nektet å godta de to andre partiene krav om en budsjettpolitikk der målet er overskudd på statsbudsjettet og en uavhengig sentralbank uten politisk styring. Onsdag 8. oktober erklærte Socialdemokraterna og Miljöpartiet en forlovelse, og erklærte samtidig at Vänsterpartiet var ute i kulden for all framtid.

Tvunget til retrett

Flere svenske aviser skriver i dag at det førte til så kraftig kritikk fra fagbevegelsen at Socialdemokraternas leder, Mona Sahlin, etter få dager måtte slå retrett og innlede nye samtaler med Vänsterpartiets Lars Ohly.

Da Ohly i slutten av november erklærte at Vänsterpartiet var beredt til å akseptere de andre partienes spilleregler for den økonomiske politikken, skjøt forhandlingene på nytt fart, skriver avisa Expressen.

Søndag kunne de tre partilederne lansere planen om et rødgrønt regjeringsalternativ foran valget i 2010.

– Vi har ikke endret oppfatning, men vi er klare til å betale prisen for en samlingsregjering, var Lars Ohlys forklaring på hvorfor forhandlingene hadde lykkes denne gangen.

Milliarder til ungdom

Nå planlegger de tre partiene å presentere en felles regjeringsplattform og en felles budsjettpolitikk våren 2010. Men allerede søndag lovte de tre partiene drøye 5 milliarder svenske kroner til en tiltakspakke for arbeidsledig ungdom.

– At de har fokus på ungdommer på vei inn på arbeidsmarkedet er spesielt bra i dagens situasjon, sier LO-leder Wanja Lundby-Wedin i en kommentar.

Hun kaller gårsdagens lansering av et rødgrønt regjeringsalternativ «et betydningsfullt skritt».

– Til forskjell fra den sittende høyreregjeringen, som er handlingslammet i den krisen Sverige nå er inne i, utgjør det rødgrønne samarbeidet et politisk alternativ som verner om arbeidsplasser og rettferdighet, mener LO-lederen.

Lundby-Wedin understreker likevel at det tradisjonelle samarbeidet mellom LO og Socialdemokraterna vil fortsette.

Les de tre partiledernes egen framstilling av samarbeidsbestrebelsene i artikkelen «Jobbkrisen fick oss att gå i hop om regeringssmarbetet».

«Trygghetskrisen»

Allerede på nyåret skal de tre samarbeidspartiene sette ned fem arbeidsgrupper som skal utarbeide felles standpunkter innen økonomi, miljø, velferd, utenriks- og sikkerhetspolitikk, og storbypolitikk. I tillegg skal det nedsettes en sjette gruppe som får i oppdrag å planlegge felles valgkampframstøt.

De tre partiene ser på arbeidsløsheten, klimatrusselen og «trygghetskrisen» som sine største utfordringer. «Trygghetskrisen» henspiller på den usikkerheten mange svensker nå befinner seg i etter at den borgerlige regjeringen har bygd ned deler av den svenske velferdsstaten.

Historisk

Blant svenske aviskommentatorer tas lanseringen av det nye trepartisamarbeidet i dag på alvor.

– Faktum er at mot Alliansen (de regjeringende, borgerlige firepartikoalisjonen red. anm.) står nå en annen, rødgrønn, allianse. Det er historisk. Skriver Aftonbladets kommentator, Lena Mellin.

Flere peker likevel på at det fortsatt er store ulikheter, både i politikk og personlig stil, som det må bygges broer over før den nye koalisjonen framstår som et regjeringsdyktig alternativ. Blant annet blir det pekt på skattepolitikken. Socialdemokraterna og Miljöpartiet har langt på vei akseptert den borgerlige regjeringens skattelettelser. Det har ikke Vänsterpartiet.

«Både og»-grepet

Forhandlingsgrepet som, i hvert fall inntil videre, holder koalisjonen sammen består i at partiene er enige om å gå til valg i 2010 på sine respektive programmer - samtidig som de ber veglerne støtte den felles regjeringsplattformen. På den måten vil Vänsterpartiet både kunne agitere for høyere skatter i valgkampen og være med på et kompromiss i regjeringsforhandlingene.

– De vil bli tvunget til å håndtere dette. Prisen for å krangle offentlig har blitt høyere nå, mener Dagens Nyheters kommentator, Henrik Brors.