JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kjemper mot overvåkning

Ledelsen i Relacom vil montere en sender i hver av bedriftens biler, slik at de mer effektivt kan styre de ansatte. – Overvåkning, sier EL & IT-klubben.

anette@lo-media.no

– Dette er jo helt på trynet. Stoler ikke ledelsen på oss, spør telemontør Bjørn Heyerdahl.

Men i følge tillitsvalgt Sissel Hallem, er det ikke det som er ledelsens argument.

– De mener dette er et tiltak for effektivisering. Når de vet hvor montørene er, kan de putte ordre på nærmeste ressurs. Problemet er bare at våre folk i de aller fleste tilfeller får oppdragene sine tildelt dagen før. Skal noen omdisponeres, er det i tilfelle en ekspressordre, og da må ressursstyrer uansett ringe for å forhøre seg om hvem som kan gå fra den jobben de holder på med. Da er det ikke sikkert det blir nærmeste ikevel, sier hun, og legger til at mange ikke en gang har webbasert ordresystem.

– For disse blir dette kun overvåkning, sier Hallem.

Sikrere

Et annet argument for å montere sendere, er sikkerhet både for montør og for bil. Blir en bil stjålet, kan de lett finne den igjen. Blir en montør utsatt for noe, kan man raskt finne ut hvor han eller hun er.

– Dette tror vi ikke noe særlig på. Skal dette være et sikkerhetstiltak, må noen sitte og følge med på systemet både på kvelds- og nattestid, og det har ikke være noe tema. Når det gjelder bilene, har vi bare få eksempler på at de ikke har blitt funnet igjen kort tid etter at de har blitt borte, sier Hallem, som mener sikkerhet for biler er helt irrelevant.

Relacom i Sverige har kalkulert med en ti prosent økning i fakturering og 15 prosent innsparing i kjørte kilometer. Relacom i Norge vil gjerne ta del i en sånn gevinst.

– Men dette er nok mest ”tenk på et tall-metoden, slik det ofte er når eierne stiller krav om ytterligere effektivisering, sier Hallem.

– Overvåkning!

EL & IT-klubben i Relacom har protestert mot planene siden de fikk vite om den i oktober. De har krevd forhandlingsrett på saken, men så langt har ledelsen påberopt seg styringsretten. Dermed måtte det innkalles til klubbmøte i slutten av januar. Og reaksjonene lot ikke vente på seg.

– Dette synes jeg ikke noe om. Dette er jo overvåkning, og det liker vi ikke, sier Frank Kjerngård.

Heller ikke Per Christian Jacobsen (Pekka), er særlig begeistret.

– Det kommer nå an på hva slags system de velger. Men blir det bare en sender der noen skal overvåke hva vi driver med og hvor vi er, blir det jo helt håpløst, sier han.

Hvem får tilgang?

Relacom vil installere sender i samtlige 1500 biler og har enn så lenge sagt at opplysningene vil bli lagret i en halv time. Siste posisjon, siste 30 minutter, samt all bevegelse etter arbeidstid, blir derimot alltid derimot alltid agret. Det skaper debatt, og medfører uttalelser som at ”dette viser jo at det bare er overvåkningen de er ute etter”. Mange er dessuten opptatt av hvem som får tilgang til opplysningene.

– Ledelsen har sagt at både nærmeste leder og ressursstyrer skal ha tilgangen. Det må vi kjempe imot med alle midler. Det er noen ledere her som vi rett og slett ikke stoler på. De kommer til å forfølge folk altså, uttaler en oppgitt Jan Andersen, kasserer i Relacom-klubben.

De ansatte frykter også for arbeidsplassene.

– I dag har vi seks sentre på ulike steder i Norge som personalet ressursstyres fra. Jeg er sikker på at med dette nye flåtestyringssystemet vil arbeidet blir sentralisert til ett sted i Norge, sier Hallem.

Nå vil klubben i Relacom starte en dialog med Datatilsynet.

– Hvis bedriften ønsker å innføre en mer effektiv måte å ressursstyre på, er det merkelig at de skal ha brukt for å følge med folk etter arbeidstid. Det kan jo ikke være sånn, at bare systemet kan brukes til mye annet ”nyttig” enn ressursstyring, så skal man også bruke de mulighetene, sier Hallem.

Saken følges opp på medlemsmøter i hele landet.

– Så langt er tilbakemelding entydig. Dette vil de ikke ha innført, og de forlanger at dette arbeidet stoppes, sier Hallem.

– Overvåker ikke

Slik vi legger opp systemet har vi ikke forståelse for at dette oppfattes som overvåkning. Hvis medarbeidere derimot feilinformeres, kan det sikkert skapes frykt, sier regionsjef og prosjektleder Arild Solstad i Relacom.

Solstad vil ikke la seg intervjue av Nettverk, men svarer på skiftlige spørsmål i en e-post. Der sier han at innføringen er i en tidlig fase, og at ledelsen har invitert fagforeningene med for å spesifisere løsning på de forskjellige elementene.

– Har dere vurdert av/på-knapp på senderne? Det kan jo være at man har noen ærend hos f.eks lege som man ikke har lyst til at alle skal vite om? – Datatilsynet nevner dette som et element som det skal finnes løsning for. Siden vi er i en tidlig fase, har vi ikke detaljert hvordan dette skal løses. Løsningen skal ivareta dette kravelementet fra datatilsynet, skriver Solstad.

Trenger tilgang

På spørsmål om hvorfor både nærmeste leder og ressursstyrer må ha tilgang til informasjonen, svarer Solstad at en ressursstyrer er leders forlengede arm.

– Oppdrag kan i mange tilfeller både komme fra leder og fra ressurstyrer. For oss er det normalt at en leder skal ha oversikt over alt som vedrører sine medarbeidere, skriver Solstad.

– Men hvor kommer effektiviseringsgevinsten inn når de fleste får oppdragene sine dagen før, og dere uansett må ringe for å høre om de kan gå fra den jobben de er på? – Sammenlignbare bedrifter som innfører flåtestyring øker faktureringen med 10 prosent. Kjøring reduseres også med 10-20 prosent. Effektivitetsgevinsten er derfor betydelig. I løpet av en arbeidsdag kommer det oppdrag inn som vi må gi høyere prioritet enn oppdragene som er pakket dagen før. Det er derfor viktig for ressursstyrer å raskt danne seg et bilde av hvem som bør ta det prioriterte oppdraget. Ressursstyrerne jeg har snakket med gleder seg til at de får et system som dette fordi de svært raskt kan få oversikt over det totale bildet når det gjelder oppdrag og ressurser. Flåtestyring vil ha effektivitetsgevinst i både byer og distrikter. I distrikter er det lange avstander og en sparer mye kjøring ved å kunne sende den nærmeste ressurs på et oppdrag. I byer er det trafikksituasjonen som er utfordringen. Avstandene er ikke lange, men når trafikken går tregt er det stor verdi i å kunne sende nærmeste ressurs, skriver Solstad.

Annonse
Annonse