Nesten ingen skjønner pensjonssystemet

– Mangelen på kunnskap kan gjøre at folk ikke tar tilstrekkelig hensyn når de skriver ansettelseskontrakt. Pensjonen kan i mange tilfeller være en viktig del av lønnen, sier Knut Røed, seniorforsker ved Frisch-senteret til Bergens Tidende.

Avisen har gått gjennom ulike undersøkelser og sett på hva folk svarer på spørsmål knyttet til pensjon. Det viser seg at få har god kontroll på hva ordningene innebærer, og hva de vil få utbetalt når de pensjonerer seg.

Aner ikke

– Med den nye pensjonsordningen har interessen økt, men det virker ikke som kunnskapen er blitt så mye større, sier forbrukerøkonom Knut Dyre Haug i Storebrand.

I undersøkelser selskapet har gjort kommer det fram at 80 prosent ikke kan svare på hvor mye de får i pensjon i prosent av lønn. 11 prosent tror de vil få mellom 60 og 70 prosent. 28 prosent vet ikke om de har en ytelsesbasert eller innskuddsbasert tjenestepensjon eller om de har en ordning i det hele tatt.

– Forskjellen på ytelsesbasert og innskuddsbasert pensjon er vesentlig. I innskuddsbasert pensjon er risikoen forskjøvet mot den ansatte, sier Knut Dyre Haug.

Analfabeter

NHH-forsker Trond Døskeland mener endringene i pensjonssystemet er et eksempel på at folk stadig får mer ansvar for sin økonomiske situasjon.

– Det fungerer på samme måte som at vi nå kan velge teleoperatører og kraftselskap. Dette stiller større krav til forbrukerne, sier Døskeland til Bergens Tidende.

Han viser til studier som slår fast at mange mennesker er finansielle analfabeter ute av stand til å ta slike valg.

– Halvparten vet for eksempel ikke at et aksjefond er mindre risikabelt enn en aksje, sier han.

Røed ved Frisch-senteret tror den gode, statlige pensjonsordningen har gjort at mange nordmenn lener seg tilbake i pensjonsspørsmål.

– I andre land må man ta mer ansvar selv, sier seniorforskeren. (ANB-NTB)

– )