JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Levealderen avgjør

Det viktigste innsparingsgrepet i det nye pensjonssystemet er den såkalte levealderjusteringen (delingstall). Alle som blir pensjonist som 67-åring må jobbe lengre dersom levealderen for denne årgangen øker og de vil ha samme pensjon. Effekten av levealderjusteringen er at folketrygdens utbetalinger blir upåvirket av at folk lever lengre.

Kort forklart bygger det nye systemet på at pensjonen du har tjent opp gjennom arbeidslivet ditt, fordeles på antall år du forventes å leve som pensjonist. Du får den pensjonen du har opptjent, men den deles på dine forventede pensjonistår. Jo flere år som pensjonist desto mindre pensjon per år. Men totalt sett får du ut det du har innbetalt.

Pensjon og forventet levealder

Det som avgjør hvor mye du får i årlig pensjon, er den forventede levealderen av din fødselsårgang på det tidspunktet du tar ut pensjon (for eksempel 67 år). For hvert år din årgang blir eldre, må du jobbe åtte måneder lengre for å få den samme pensjon som du ville fått om årgangen din ikke ville økt levealderen. Hvis den beregnede levealderen derimot ikke øker, slipper du å jobbe lenger, heter det i dagens stortingsmelding.

Levealderjusteringen (delingstallet) og den årlige reguleringen av pensjonene var de to elementene som sørget for størst uenighet da LO skulle ta stilling til Pensjonskommisjonens rapport og det fremtidige pensjonssystemet. LO-kongressen i 2005 fant omsider fram til et pensjonskompromiss, men et stort mindretall - 121 av 300 delegater - sa nei til det.

LO-kongressen og delingstallet

Også flertallet på LO-kongressen var i utgangspunktet imot en levealderjustering av pensjonene slik Pensjonskommisjonen la opp til. Det knyttet en rekke forutsetninger og betingelser til et ja til levealderjustering:

– Avtalefestet pensjon (AFP) skulle opprettholdes. Dette "absolutte kravet" er innfridd av Stoltenberg-regjeringen, men nye AFPs endelige utseende er ikke bestemt ennå. Innholdet skal diskuteres av regjeringen og partene i arbeidslivet.

– Effekten av levealderjusteringen (avkortning av pensjonen) skal ikke slå inn før ordinær pensjonsalder på 67 år. Også det er fulgt opp i dagens stortingsmelding.

– En heving av normal pensjonsalder må innebære at AFP-perioden forlenges tilsvarende. Det er ikke avklart ennå, men vil trolig bli diskutert under utformingen av den nye AFP-ordningen.

– Et inkluderende arbeidsliv som gjør at folk både kan og vil fortsette å jobbe lengre enn idag.

Regulering av utbetalt pensjon

Hvordan skal så pensjonene reguleres hvert år i det nye, foreslåtte systemet? De skal følge gjennomsnittet av pris- og lønnsveksten når de er under utbetaling. Opptjente rettigheter, mens du fortsatt er i arbeid, reguleres derimot med lønnsveksten. Endret regulering av pensjonen gjør det innenfor den nye folketrygden mulig å ha et høyere startnivå på pensjonen, mener regjeringen. LO-kongressen gikk inn for en regulering av pensjonene "på minst halvparten av reallønnsveksten i samfunnet".

Alle år contra de 20 beste

Prinsippet om livsløpsopptjening, den såkalte alleårsregelen, innebærer at inntekten i alle yrkesaktive år skal danne grunnlaget for pensjonen. Besteårsregelen og 40-årsregelen i dagens folketrygd fjernes. Personer med jevn inntekt gjennom livet og lange yrkeskarrierer vil tjene på livsløpsopptjening sammenliknet med i dag. Personer med få yrkesaktive år kan få noe mindre pensjon, heter det i pensjonsmeldingen.

Annonse
Annonse