IRENE HALVORSEN

Desember henger tungt over Norge. Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) står helt på toppen av regjeringsbygget. Han virker tryggere enn på lenge, tross tøffe tider.

Ledighetsmareritt

«Arbeid for alle» er ikke lenger bare et slagord. Rett før jul var det 79 prosent flere nye korttidsledige sammenlignet med samme tid i fjor. Masseledighet er statsministerens mareritt.

– Arbeidsledigheten går lettere opp i nedgangstider enn den går ned i oppgangstider. Og den kan bite seg fast. Vi må derfor være forberedt på at dette kan vare en stund, sier statsminister Jens Stoltenberg.

I disse juletider snakker han om harde pakker. Milliardpakker. Miljøsaken er åpenbart ikke tyngst prioritert i pakken som skal komme 26. januar.

– Denne pakken skal gi arbeidsplasser. Det er lett å se for seg prosjekter innen kollektivtransport og fjernvarmeanlegg som vil gi miljøgevinst. Men det styrende, det overordnede, er arbeid, sier statsministeren.

Kastet silkehanskene

Tidligere i år fikk han kritikk for å være passiv og konfliktsky. Utover året er Stoltenbergs makt blitt mer synlig. Borte er silkehanskene overfor regjeringspartnerne i SV og Sp. Norge skal innarbeide EUs tjenestedirektiv og asylpolitikken blir slik Ap vil. Bortsett fra da statsrådene Åslaug Haga og Manuela Ramin-Osmundsen måtte gå, har statsministeren stort sett fått det som han vil det siste året. Den virkelig store testen er imidlertid finanskrisen. Han sier det er det mest krevende han noensinne har stått oppe i.

– Det er så mye som står på spill. Vi har fått hundretusener i jobb, ledigheten er halvert siden 2005. Det er det som nå trues. Arbeid for alle handler om så mye mer enn arbeid. Det handler om sosial rettferdighet og høy verdiskapning, som sikrer penger til barnehager, skoler og all annen velferd.

Fast i troen

Han tør ikke spå når faren er over. Men slår fast at han gjerne vil lede landet inn i nye oppgangstider. Dette er ikke siste valgkamp med statsministerambisjoner, hevder han.

– Nei, det er det altfor tidlig å si noe om! Jeg har planer om å holde på lenge med dette her. Jeg har fortsatt mye ugjort og trives i regjering, sier han.

Han vil ikke overta jobben til Børge Brende (i World Economic Forum), så Brende kan komme hjem og redde Høyre. Og kanskje trenger ikke Høyre det, heller. Høyre haler innpå Arbeiderpartiet på de siste meningsmålingene.

– Målingene svinger og det kommer de til å fortsette med, sier Stoltenberg.

I det rødgrønne rådgiverkorpset er mange faste i troa. Der påpekes det at hvert av partiene bare trenger 25.000 velgere til før valget – «så det skal gå bra». Ap-lederen virker også ganske sikker på at mange av Aps frafalne finner veien tilbake fra Frp.

– Tenk om Frp hadde fått gjennomslag for at skoler og sykehus skulle styres av børsnoterte selskaper og pensjoner skulle ha vært helt avhengig av aksjekurser!

– Mange har da tjenestepensjoner som er helt avhengige av aksjekurser?

– Ja, og de opplever stor usikkerhet. Det er derfor jeg er veldig opptatt av at folketrygden skal ivareta alle, man skal ha en sikkerhet i bånn, slår statsministeren fast.

Speile mangfoldet

Akthar Chaudrys kraftfulle mobilisering og forsøk på å kapre andreplassen på SVs stortingsliste fra Oslo har ikke fått Stoltenberg til å ønske åpne nominasjonsmøter i Ap. Men han medgir at det synes vanskelig for etniske minoriteter å nå helt opp i norsk politikk.

- Det er viktig at partiene speiler mangfoldet i befolkningen. Vi må oppfordre og legge til rette for at folk vil ta verv. Men det går framover, sier Stoltenberg, og minner om at han selv har utnevnt både en statsråd («ja, nå varte det ikke så lenge, da»), statssekretærer og politiske rådgivere med annen etnisk bakgrunn enn norsk.

- Ap har et eget program for å skolere minoritetspolitikere. Og når du ser på lokalpolitikken, er representasjonen langt bedre. Jeg har vært utålmodig, men det går framover, mener han.

Første jul i nytt hus

I høst flyttet han, kona Ingrid og barna Axel og Catharina inn i praktpalasset som den nye statsministerboligen bak slottet er blitt. Dette blir den første julen blant helt fremmede møbler og pyntegjenstander. Hele huset er totalinnredet av Statsbygg.

– Det fungerer veldig bra, men det er jo annerledes, medgir Stoltenberg. – Jeg har dessuten bodd i kollektiv hele livet – som student og nå som voksen, sammen med søsteren min og hennes familie. Riktignok i hver vår etasje, men vi har jo vært veldig mye sammen.

Nå er Nordberg byttet ut med Frogner, og statsministeren trasker gatelangs. Kafélivet får Ingrid ta seg av. Selv lengter han ut til Marka.

– Hehe, det er veldig rart det der. Fram til jeg var 30 år, mente jeg det var umulig å bo utenfor Kirkeveiringen. Jeg kunne bo på Løkka eller Frogner, men det skulle være midt i byen. Men der har jeg endret totalt mening. Jeg er blitt et nordmarkamenneske, sier Stoltenberg. (ANB)