FN-soldater uten sikkerhetsnett
Over 100 000 unge, norske menn har tjenestegjort i internasjonale operasjoner. Mange får psykiske senskader. Veteranforbundet SIOPS krever at staten innfører bedre erstatningsordninger.
anne.grete@lomedia.no
De aller fleste FN-veteranene får ingen problemer etter endt tjeneste. Men det er en del mørketall ute og går.
En rapport fra Sosial- og helsedirektoratet viser at et sted mellom 3 til 16 prosent får psykiske senskader. Det kan bety at flere tusen FN-veteraner sliter.
Moralsk dilemma.
Anders Grindaker var med i den første puljen som dro til Libanon på 80-tallet. Han kom hjem og utdannet seg til advokat. Så starter gradvis problemene. Han fikk hjelp i tide. I dag jobber han i veteranforbundet SIOPS (Skadde i internasjonale Operasjoner).
– Når soldatene kommer hjem og ut i det sivile samfunnet, har de en del bagasje med seg. Det går bra med de aller fleste, men for noen går det galt. De klarer ikke å lande når de kommer hjem. Det er en del av ”kostnadene”, og det må samfunnet ta innover seg, sier han.
Grindaker legger til at det må være et moralsk dilemma å sende ut unge mennesker uten å ha tilstrekkelige erstatningsordninger på plass.
– Skal det være slik? spør en meget amper mann.
Han trekker fram tre viktige områder det må gjøres noe med: Et økonomisk sikkerhetsnett, medisinsk behandling og terapi.
Mangelfullt helsevern.
Grindaker forteller at det psykiske helsevernet er svært mangelfullt. Det er store huller i kunnskapen rundt FN-veteranenes situasjon.
Forsvarsdepartementet har få personer som jobber med å ta seg av veteranene, sett i forhold til de om lag 120 000 som har tjenestegjort ute.
– Forsvaret må ta bedre grep, og sikre koordinering av veteranarbeidet, framholder han.
¬Norge har deltatt i mange konfliktområder. Deriblant i Gulfen, Libanon, Balkan, Somalia og Afghanistan.
– Mange med psykiske senskader blir gjeldsofre, og tvinges til å gå til erstatningssak mot sin tidligere arbeidsgiver, sier Grindaker.
Må få sikkerhetsnett.
Han setter et likhetstegn mellom situasjonen til krigsveteranene fra 2. verdenskrig og dagens FN-veteraner. Krigsveteranene måtte kjempe for å få rettigheter som burde vært en selvfølge. Det må også FN-veteranene.
– Historien gjentar seg. I dag sendes 20-åringer ut i krig uten skikkelig rettslig vern. Psykiske skader gjelder ikke i lov om yrkesskadeforsikring, framholder Grindaker.
Han mener FN-veteranene må få et skikkelig sikkerhetsnett, og bli særbehandlet ut fra deres spesielle situasjon. De har ikke noe vanlig arbeidsmiljø når de er ute, og de er i samme miljø 24 timer i døgnet.
Hver gang soldatene beveger seg utenfor leiren i Afghanistan, venter de på at det kan smelle. En går rundt og er klar over at en når som helst kan dø.
– Soldatene vet at de gjør en viktig jobb, men mange opplever psykiske belastning. Det er godt at de fleste kommer fra det uten for store mén, sier Grindaker.
Særskilt fastlegeordning.
Han legger til at soldatene må fanges opp tidlig. Og pårørende må få informasjon om mulige reaksjoner. Det er de som først ser forandring i adferd.
Grindaker har flere forslag til bedre oppfølging. Han vil ha en særskilt fastlegeordning for FN-veteraner. Det kan godt være en vanlig fastlege, men de må ha mer kunnskap om FN-veteranenes situasjon, så de vet hva de skal se etter. De som utvikler plager kan lære seg å mestre disse om de får hjelp i tide.
– Veterantreff og selvhjelpsgrupper er også avgjørende. Det er viktig å føle at en ikke er alene, forteller Grindaker.
Han mener også at NAV bør opprette et eget veterankontor, og at psykiatrikere må få bedre kunnskap. Økonomiske erstatninger må også på plass. Det nytter ikke med terapi om en ikke har noe å leve av.
Venter på lovendring.
Forsvarsdepartementet nedsatte i 2006 to arbeidsgrupper. Oppdraget deres var blant annet å framlegge forslag til endringer i forsvarspersonelloven på området psykiske senskader. Synspunktene ble overlevert Forsvarsdepartementet i august 2007.
Den ene arbeidsgruppa påviste at regelverket som regulerer rett til erstatning for dette personellet, ikke i tilstrekkelig grad fanger opp personellets særskilte yrkesrisiko. Det er blant annet påvist at dagens regelverk i for liten grad klarer å fange opp dem som får psykiske belastningsskader. Det vil si psykiske skader som utvikler seg over tid, eller som er et utslag av langvarig psykisk påkjenning.
Forslag til lovendring skulle foreligge høsten 2008. Men proposisjonen lar vente på seg. Nå begynner Grindaker å bli utålmodig.
– Denne regjeringen har igangsatt en prosess. Det er prisverdig. Men nå begynner det å haste med å få på plass noe konkret, sier han.
Viktig sak.
Politisk rådgiver i Forsvarsdepartementet, Ragnhild Mathisen, understreker at dette er en stor og viktig sak for Regjeringen. De startet arbeidet umiddelbart etter at de overtok regjeringskontorene etter Bondevik-regjeringen i 2005.
– Utgangspunktet var at vi ønsket å styrke veteranenes rettigheter. Dette er en omfattende sak. Dette er nybrottsarbeid, sier hun.
Departementet har jobbet tett mot tjenestemannsorganisasjonene, og hatt et nært samarbeid blant andre med NTL.
Mathisen kan ikke tidfeste eksakt når forslaget om lovendring kommer på bordet.
– Vår ambisjon var å legge fram lovforslaget før jul, men dette er en innviklet sak som har tatt lenger tid enn forutsatt. Vi er nå i siste fase, så det kommer snart, lover hun.
Psykiske senskader er ikke regnet som en yrkessykdom i forhold til yrkesskadeforsikringsloven.
Skal personellet få erstatning på dette grunnlaget, må de ha vært utsatt for en arbeidsulykke. Arbeidsulykkebegrepet tolkesimidlertid så strengt at "vanlige krigshendelser" faller utenfor. Erstatning på dette grunnlaget er derfor kun en teoretisk mulighet.
Forsvarsdepartementet har etablert en egen forskrift som hjemler erstatning for psykiske belastningsskader.
Forskriften trådde i kraft 1. januar 2005. Den skisserer en erstatningsordning for psykiske skader, som har ført til en medisinsk invaliditet på minst 15 prosent.
Skadelidte kan da få en viss kompensasjon. For å få full erstatning for sitt økonomiske tap må skadelidte kreve erstatning av arbeidsgiver.
Forsvarsdepartementet har redegjort for at dette regelverket er lite egnet.
Mest lest
TØFT PÅ IKEA: Bjørn Høgberg, Irene Nilssen og Merethe Solberg (til høyre) hadde mange konflikter med ledelsen da de var tillitsvalgte for Fellesforbundet på Ikea. For alle tre gikk jobben som tillitsvalgt hardt utover helsa.
Håvard Sæbø
Merethe, Irene og Bjørn sier at jobben på Ikea nesten tok livet av dem: – En brutal verden
Elisabeth Thoresen som leder AAP-aksjonen, forteller at hun har blitt kontaktet av flere som er rammet i denne saken, som sier de har vært tydelige overfor Nav om at de ikke ønsker at deres informasjon skal være åpent tilgjengelig.
Jan-Erik Østlie
Bekymret for Nav-brukere med hemmelig nummer: – Det er her den store fadesen kan ligge
HØYE BUNKER: Dokumentbunkene har vokst seg fete i løpet av den tiden saken har pågått. Tor Teigland er klar på at uten FLT og LO på laget hadde han måttet gi opp kampen etter tapet i Trygderetten.
Kai Hovden
Tor fikk avslag på yrkesskadesøknad hos Nav og tapte i Trygderetten – så kom kontrabeskjeden
LEI: Henning Brøgger Pedersen gikk etterhvert ganske lei av stua si etter å ha blitt permittert.
Brian Cliff Olguin
Henning (28) er sjanseløs på boligmarkedet: – Det vi har i dag er Willochs arv, sier forsker
Privat
Ryszard har jobba i Norge i 13 år. No står han utan ei krone i inntekt
Maja og Simon Lotric ble permittert i mars. Det gikk 15 uker, og kanskje 15 uker til? Foto: Ylva Seiff Berge
Ylva Seiff Berge
Maja og Simon har hatt redusert inntekt i ett år. Slik har det gått
Fra mandag kan dagpendlere fra Sverige og Finland igjen kunne komme på jobb i Norge. (Illustrasjonsfoto)
Ola Tømmerås
LO glad for løsning for dagpendlere fra Sverige og Finland, men etterlyser kompensasjon
Laila Robert synes det er tøft å måtte gjennom kontroll på grensa mellom Norge og Sverige på vei til og fra jobb. Nå er hun sykmeldt.
Privat
Vernepleier Laila ble syk av Sverige-pendling: – Du føler deg som en kjeltring
Direktør Tor Asak Giæver og personalsjef Mari Ulven Blekkerud sendte ut de første permitteringsvarslene grunnet covid-19.
Helge Rønning Birkelund
240 ansatte fikk permitteringsvarsel. Slik klarte bedriften å beholde alle
IKKE LIKE SIKKERT: Nils Ole Morken (f.v.), Glenn Noss og Johannes H. Haugen konstaterer at stemningen blant verkstedarbeiderne i Lodalen er laber. Usikkerhet rundt arbeidssituasjonen har gjort at flere vurderer å bruke kompetansen sin et annet sted.
Morten Hansen
Verkstedarbeiderne i Lodalen vet ikke om jobbene blir flyttet: – Vi har veldig lite vi skulle sagt
På hver sin side av grensen: Til venstre LO-leder Hans-Christian Gabrielsen, til høyre svenske Joakim Ahlström.
Helge Rønning Birkelund
Dagpendler Joakim mistet en månedslønn da grensa stengte, men må betale like mye skatt
Kristin Oudmayer har skrever flere bøker om mobbing og utenforskap.
Anita Arntzen
Da Kristin fant ut at datteren ble mobbet, kjørte hun rett hjem og ringte læreren: – Det skulle jeg ikke ha gjort mens jeg var så sint
Jonas Gahr Støre har snakket med mange fagpersoner den siste tiden. Han mener vi må leve med dette lenge ette at siste vaksine er satt.
Jan-Erik Østlie
Støre er bekymret for folkehelsen. Jo mer Ap-lederen snakker med fagfolkene, jo mer uroet blir han
PÅ JOBB PÅ TUR: Guro Vadstein går ofte tur med Buster i Østmarka. Da benytter hun anledningen til å ta flere jobbsamtaler.
Katharina Dale Håkonsen
Hjemmekontor-reglene er 20 år gamle. Nå krever LO fornyelse
Debatt
Å gå fra straff til hjelp er faglig, etisk og samfunnsøkonomisk riktig, skriver Hanne Glemmestad og Mimmi Kvisvik.
Jan-Erik Østlie
«Lytt til fakta og forskning, ikke følelser og fordommer», skriver FO-toppene om rusreformen
Håvard Sæbø
Fagforeningsleder melder overgang til arbeidsgiverne
Rødt og Marie Sneve Martinussen har hatt større oppslutning enn Venstre i 33 måneder på rad og KrF i 27 måneder.
Martin Guttormsen Slørdal
Rødt vil sprenge sperregrensa
VURDERER DANSKE REGLER: Danmark har innført strengere regler for utenlandske turbusser enn resten av Europa. Hvordan EU reagerer på de danske reglene vil få betydning for om Norge skal innføre de samme reglene, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide.
Martin Guttormsen Slørdal
Hareide vurderer å gjøre som danskene og innføre strengere regler for utenlandske turbusser
Illustrasjonsfoto fra Møller Bil Kalbakken
Erlend Angelo
Bilkonsern gir koronabonus til 4.000 ansatte
Framtidsscenario: – Vi har fått dublert utstyret vårt. Jeg har mistanke om at normalsituasjonen vil være mer hjemmekontor etter pandemien også, sier Ingvild Vaggen Malvik.
Ole Palmstrøm