Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Det viser en kartlegging Yrkestrafikkforbundet har gjort blant bussjåfører og medlemmer.

– Anbudsutsetting og internasjonalt eierskap griper om seg slik at det blir en stadig tøffere kamp på marginene i transportbransjen. Dermed blir det igjen press på sjåførenes lønns- og arbeidsvilkår. Slik kan vi ikke ha det, sier stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen (Sp) til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Sp-representanten fra Buskerud viser til at de rødgrønne har endret yrkestransportloven slik at bussjåfører får styrket sin stilling. Dersom et busselskap mister et anbud, får arbeidsledige sjåfører i dette selskapet fortrinnsrett til jobb i selskapet som vinner anbudet.

Driver valgkamp

– Fremskrittspartiet stilte seg på arbeidsgiverens side og sa nei til denne lovendringen. Det bør bussjåfører merke seg, sier Lundteigen og gjør det klart at han vil drive valgkamp for bussjåfører, som har rundt 280.000 i grunnlønn. Det er slike folk som holder Norge i gang. Det er altfor få politiske ledere som snakker deres sak. Det er folk på dette lønnsnivået som vil avgjøre valget – ikke de som tjener rundt 450.000 kroner, sier Lundteigen.

– Bussjåføryrket har blitt mindre attraktivt for ungdom de siste årene. Lastebilnæringen er enda mer presset som følge av internasjonal konkurranse gjennom EØS-avtalen. Eldre og erfarne sjåfører har nok ryggrad til å stå imot presset, men mange unge føler nok at de må gi etter for det sosiale presset og ta unødige sjanser.

Kommer i skvis

– Undersøkelsen viser at sjåførene kommer i en umenneskelig skvis mellom å holde ruta og å overholde trafikkreglene og da særlig fartsgrensene, sier forhandlingsleder Henrik Dahle i Yrkestrafikkforbundet.

To tredeler av de spurte svarer at de opplever press på rutetider. En av tre oppgir at de noen ganger har mer enn 13 timers arbeidsdag. 72 prosent svarer at de jobber etter klokken 21 eller før klokken 06.00. En av tre sjåfører melder om søvnproblemer.

På den annen side er det «bare» 30 prosent som føler seg presset til å bryte bestemmelsene om kjøre- og hviletid.

Stor risiko

– Ulovlig lange arbeidsdager er en betydelig risiko i trafikken. Trøtte sjåfører er farlige sjåfører, sier forhandlingslederen.

– Fylkeskommunene utlyser anbud, og dikterer i detalj farge på bussene og rutetider. Det som ikke diktetes, er sjåførenes arbeidsvilkår. De ansatte i busselskapene mister dermed innflytelse over sin egen arbeidsdag, sier Dahle. (ANB)

Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Det viser en kartlegging Yrkestrafikkforbundet har gjort blant bussjåfører og medlemmer.

– Anbudsutsetting og internasjonalt eierskap griper om seg slik at det blir en stadig tøffere kamp på marginene i transportbransjen. Dermed blir det igjen press på sjåførenes lønns- og arbeidsvilkår. Slik kan vi ikke ha det, sier stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen (Sp) til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Sp-representanten fra Buskerud viser til at de rødgrønne har endret yrkestransportloven slik at bussjåfører får styrket sin stilling. Dersom et busselskap mister et anbud, får arbeidsledige sjåfører i dette selskapet fortrinnsrett til jobb i selskapet som vinner anbudet.

Driver valgkamp

– Fremskrittspartiet stilte seg på arbeidsgiverens side og sa nei til denne lovendringen. Det bør bussjåfører merke seg, sier Lundteigen og gjør det klart at han vil drive valgkamp for bussjåfører, som har rundt 280.000 i grunnlønn. Det er slike folk som holder Norge i gang. Det er altfor få politiske ledere som snakker deres sak. Det er folk på dette lønnsnivået som vil avgjøre valget – ikke de som tjener rundt 450.000 kroner, sier Lundteigen.

– Bussjåføryrket har blitt mindre attraktivt for ungdom de siste årene. Lastebilnæringen er enda mer presset som følge av internasjonal konkurranse gjennom EØS-avtalen. Eldre og erfarne sjåfører har nok ryggrad til å stå imot presset, men mange unge føler nok at de må gi etter for det sosiale presset og ta unødige sjanser.

Kommer i skvis

– Undersøkelsen viser at sjåførene kommer i en umenneskelig skvis mellom å holde ruta og å overholde trafikkreglene og da særlig fartsgrensene, sier forhandlingsleder Henrik Dahle i Yrkestrafikkforbundet.

To tredeler av de spurte svarer at de opplever press på rutetider. En av tre oppgir at de noen ganger har mer enn 13 timers arbeidsdag. 72 prosent svarer at de jobber etter klokken 21 eller før klokken 06.00. En av tre sjåfører melder om søvnproblemer.

På den annen side er det «bare» 30 prosent som føler seg presset til å bryte bestemmelsene om kjøre- og hviletid.

Stor risiko

– Ulovlig lange arbeidsdager er en betydelig risiko i trafikken. Trøtte sjåfører er farlige sjåfører, sier forhandlingslederen.

– Fylkeskommunene utlyser anbud, og dikterer i detalj farge på bussene og rutetider. Det som ikke diktetes, er sjåførenes arbeidsvilkår. De ansatte i busselskapene mister dermed innflytelse over sin egen arbeidsdag, sier Dahle. (ANB)