Det mener valgforsker Rune Karlsen.

– Politikerne når nok ikke uengasjerte ungdommer ved å være på Facebook. Men i de sosiale mediene er du til stede for de som er engasjert fra før, og som kan påvirke andre, sier Rune Karlsen til NTB.

Hjemmesider

I en fersk doktorgradsavhandling analyserer han hvordan ny informasjonsteknologi påvirker moderne valgkamper. Her beskriver han hvordan norske partier i forrige stortingsvalgkamp for første gang tok i bruk internett som en naturlig del av valgkampopplegget.

Karlsen finner at det bare var en liten, men viktig del av velgerskaren som benyttet internett i valgkampen. Det er særlig unge velgere med behov for grunnleggende informasjon om partiene som besøker nettsidene. Og de er ikke overbeviste velgere, men i stor grad tilgjengelige på «velgermarkedet», heter det i avhandlingen.

Latterliggjort

Mens bloggene var det nye i 2005, er det Twitter og Facebook som prøves ut i årets valgkamp. For to år siden var YouTube nytt og uetablert. Ordførere som den gang la egne videoer ut på YouTube ble latterliggjort.

– Men nå er det helt naturlig at Arbeiderpartiet har en egen YouTube-kanal. Det er vanskelig å si hva effekten av dette er. Vi skal heller ikke forvente at partiene helt vet hva de får ut av de nye kanalene. Men vi ser at de prøver det ut, og kanskje blir det en helt naturlig del av valgkampen om fire år. Da er vi så vant til det at vi ikke tenker over at de ikke skulle være på Facebook.

Facebook-strategi

I årets nettvalgkamp finner Karlsen en karakteristisk forskjell mellom Jens på Facebook og Bård Vegar Solhjells blogg. Der Jens Stoltenbergs side på Facebook framstår som en del av hovedvalgkampstrategien til Arbeiderpartiet, driver Bård Vegar Solhjell mer sin egen blogg litt uavhengig av SVs valgkampopplegg.

– Jens hadde kanskje vært på Facebook hvis han ikke var statsminister. Men da hadde han nok hatt en vanlig side. For SVs nestleder framstår det å blogge som hans naturlige måte å være politiker på. Det til forskjell fra bloggene og Facebooksidene til Jens og Erna Solberg, sier Karlsen.

Obama-effekten

Den norske valgkampen kommer i kjølvannet av Barack Obamas myteomspunne valgkamp der han nådde nye grupper ved å ta i bruk en rekke plattformer. Kjernen i strategien var likevel å lede velgerne inn til Obamas nettside. Nettsiden ble et elektronisk hovedkvarter. Obama på Facebook, Twitter, YouTube, Flickr og andre plattformer ledet sine tilhengere til nettsiden.

– Unge ble ikke engasjert i den amerikanske presidentvalgkampen fordi Obama brukte internett. De ble engasjert fordi de likte budskapet hans, og at han snakket til dem, sier Karlsen.

Men måten Obama brukte internett på, bidro kanskje til at han klarte å nyttiggjøre seg de unges engasjement.

– Han ga dem arenaer når de først hadde blitt engasjert i politikk. Men det er ingen som blir engasjert av teknologien i seg selv. Det må være et budskap der, sier Rune Karlsen. (ANB-NTB)