Det mener generaladvokat Arne Willy Dahl. Han leder Generaladvokatembetet som er rådgiver for Forsvaret i straffe- og disiplinærsaker, og som samtidig utgjør den militære påtalemyndighet.

Generaladvokat Dahl skriver om denne saken i et brev til Forsvarsdepartementet og Justisdepartementet og tar til orde for ny lovgivning på dette området. Han viser blant annet til en fullmaktslov fra 1937, som ikke har vært «aktivisert» siden den spanske borgerkrigen.

Denne loven fastslår i paragraf 1 at Kongen kan utferdige forbud mot at «noen her i riket lar seg hverve til fremmed krigstjeneste for et land hvis statsborger han ikke er». Det kan også settes forbud mot «at noen reiser fra Norge til et sådant land for å delta i krig.» Brudd på denne loven kan straffes med bøter eller fengsel i inntil tre måneder.

I brevet påpeker Dahl at spørsmålet om leiesoldatvirksomhet og krigsdeltakelse i fremmede land har en viss tilknytning til private sikkerhetsselskaper, og dermed til Lov om vaktvirksomhet.

Oppdrag i ferien

Generaladvokaten tar utgangspunkt i dødsdommen i Kongo mot Tjostolv Moland og Joshua French - og at det er blitt hevdet at deres opphold i Afrika hang sammen med blant annet opplæring av militært sikkerhetspersonell. Han påpeker at de to har bakgrunn fra Forsvaret.

«Generaladvokaten har ikke noen oppfatning om sannheten i de påstandene som fremsettes, men er blitt gjort kjent med at andre militære overveier lignende aktiviteter», heter det i brevet. Dahl opplyser at det i denne forbindelse er stilt spørsmål fra militært hold om det foreligger noe forbud mot at befal i sin ferie påtar seg slike opplæringsoppdrag i utlandet.

Fornyet aktualitet

Arne Willy Dahl tar i brevet ikke uttrykkelig til orde for å ta i bruk loven fra 1937. Men han går langt i å antyde behovet for å lovregulere norske borgeres deltakelse i militær aktivitet i andre land.

Dahl viser til at Generaladvokaten i 1982 tok opp med Forsvarets overkommando spørsmålet om å innføre forbud mot deltakelse i krig i fremmede land – «uten at dette førte til noe».

«Dette har generaladvokaten tatt til etterretning, men har erfart at spørsmålet kommer opp på nytt og på nytt, enten fra massemedia eller fra militært hold. Det er tydelig at svært mange ikke er komfortable med at det ikke er noen begrensninger i norsk lovgivning på denne type virksomhet», heter det i brevet.

Spår gjentakelse

Dahl peker også på at spørsmålet har fått fornyet aktualitet i de senere år gjennom nedbygging av militære styrker i mange land.

«Dette har skapt en åpning for private aktører, samtidig som selve nedbyggingen har frigjort store mengder personell med egnet kompetanse. Norske aktører har hittil vært lite aktive på dette området, men dette synes å være i ferd med å snu. Man må i alle fall regne med flere saker av lignende karakter som den foreliggende saken i Kongo», skriver Dahl.

Forsiktig oppfordring

Konklusjonen i brevet – oppfordringen til Forsvarsdepartementet og Justisdepartementet – er forsiktig formulert:

«Jeg tillater meg å henlede departementets oppmerksomhet på problemstillingen, med tanke på at man kan vurdere bestemmelser som retter seg mot personell tilknyttet Forsvaret (Forsvarspersonelloven eller Vernepliktsloven) eller at man tar initiativ til en mer generell regulering knyttet for eksempel til 1937-loven eller Lov om vaktvirksomhet», skriver generaladvokat Arne Willy Dahl. (ANB-NTB)