Odd Arne Olafsen/LO Media

odd.arne.olafsen@lomedia.no

En ny Fafo-undersøkelse bekrefter en del ting mange av oss har undret oss over. Etter utvidelsen av EU for fem år siden, og i tiltro til det vi selv mener å se og høre, sier Fafo-fasiten at vi faktisk hadde rett. Det er flere østeuropeere på norsk jord nå enn før, og vi hører at særlig polakker, men også baltere, snakker seg imellom på norske arbeidsplasser og i kassakøene med trillevogna full av dagligvarer.

Mens polakker for noen år tilbake var synonymt med dyktige jordbærplukkere som kom hit for å tjene en hel årslønn i noen korte sommermåneder før de reiste hjem igjen, er dagens virkelighet at en økende del av dem nå finnes i mange yrker, jobber i Norge året rundt og at mange av dem har slått rot her. Mange har også fått med seg familien og flyttelasset og velger å bosette seg på norsk jord. Integreringen i det norske samfunnet klarer de stort sett på egen hånd når de har gjort valget om å bli værende her.

Språket er alltid en utfordring, men de fleste tar tak i det selv og lærer både å forstå og bli forstått. De som derimot vet at de i utgangspunktet bare skal gjestejobbe en kort stund, uten særlige utsikter til fast og trygg jobbframtid i Norge, bruker naturlig nok ikke like mye krefter på å lære seg det rare språket vårt. Man kommer fortsatt langt med engelsk – men ikke alltid langt nok.

Nettopp dette viser Fafo-undersøkelsen veldig godt. Cirka 3 700 ledere i «typiske» gjestearbeiderbedrifter som bygg og anlegg, industrien og hotell/restaurantbransjen har vært spurt om en rekke forhold rundt bruken av østeuropeisk arbeidskraft. 35 prosent av dem har brukt slik arbeidskraft, og det er en økning fra 15 prosent i en tilsvarende undersøkelse for tre år siden. Det å leie inn arbeidskraft fremfor å ansette har hatt en økning fra 38 prosent til 45 prosent. For tre år siden hadde 37 prosent av bedriftene ansatt østeuropeere, mens det nå er økt til hele 67 prosent.

Et naturlig følge av denne utviklingen bekreftes ved at 70 prosent av de spurte bedriftslederne svarer ja til at arbeidstakerne fra de nye EU-landene kan skape språkproblemer på arbeidsplassen. Særlig gjelder dette innenfor HMS-området, til tross for at Norge og EØS-området stort sett har likt HMS-regelverk. Dette bekrefter bare at ikke alle land har lagt like stor vekt på å undervise i eller praktisere regelverket.

Språkproblemer og mangelfull sikkerhetsopplæring kan få fatale konsekvenser på mange arbeidsplasser. Det finnes det nok eksempler på. Å forstå alle rundt seg, kunne kommunisere, tiltegne seg viktig lærdom i form av lover, regelverk og instrukser for øvrig, er eneste farbare vei å gå for gode HMS-rutiner og annen viktig praksis. Kanskje er det så enkelt som Veidekke sier: At arbeidsspråket er norsk, og at de som ønsker å bli her er motivert for å lære seg språket. I tillegg at fordi HMS er viktig på en bygge- og anleggsplass, skal alle uansett språkbakgrunn kurses i HMS. Så enkelt, så logisk.

Fafo-undersøkelsen bekrefter også et annet viktig forhold: Vi lever i et land som i mange tiår har utviklet seg til en stadig mer flerkulturell nasjon. De som enda ikke har oppdaget det, må ha hatt en lang og god søvn. Veidekke, og helt sikkert en rekke andre virksomheter, har tatt dette inn over seg og lagt til rette for en praksis og opplæring som skal ivareta det aller viktigste – sikkerhet og trygghet for alle på arbeidsplassen. Om det skulle koste noen kroner ekstra å bidra til god norskopplæring, er det helt sikkert en kjempegod investering for framtida.