ISAF-styrkene er sterkt presset militært, og det er høyst uklart når afghanerne selv kan ta mer av ansvaret.

Stortingsdebatten tirsdag om utviklingen i Afghanistan etter presidentvalget, viste bred enighet blant partiene om at Norge må opprettholde sitt bidrag og ikke foreta noen ensidig uttrekking på tvers av en felles NATO-strategi.

Faremo tegnet et dystert bilde av den militære situasjonen. Talibans krigføring er økende, og ISAF-styrkene er involvert i stadig hardere kamper i sør og øst i Afghanistan. Krigstrettheten øker i de største bidragslandene. Også norske styrker i det mer oversiktlige nord er i ukentlige trefninger med opprørere.

– Det var antatt at afghanske og amerikanske styrker neste sommer ville være i stand til å ta over noen av de norske oppgavene i Faryab. Det er nå klart at det ikke vil skje, sa Faremo.

Hvor går ISAF?

Ap-statsråden slår fast at opplæringen og treningen av afghanske styrker ikke er kommet langt nok til at de kan utføre tunge militære oppdrag på egen hånd.

Amerikanerne er låst i harde kamper i andre deler av landet og vil ikke påta seg mer. Bildet kompliseres av den store usikkerheten som rår rundt det framtidige amerikanske nærværet og anbefalingen fra ISAF-sjef Stanley McChrystal om ytterligere 40.000 soldater.

– Sikkerhetssituasjonen tilsier at det norske styrkebidraget blir videreført om lag på dagens nivå. Men vi vil løpende diskutere innretningen, sa Faremo.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) berømmet Frps Morten Høglund for å ha reist interpellasjonsdebatten, slik at det nye Stortinget kunne fordype seg i en av verdens vanskeligste konflikter. Støre varslet en stortingsmelding om Afghanistan på nyåret.

– President Hamid Karzai er den person det internasjonale samfunn må forholde seg til, uavhengig av hva man synes om valget. Det må vi legge bak oss. Det er økende sammenfall i det internasjonale samfunn om veien videre, og det skal stilles klare krav til presidenten og hans regjering, sa Støre.

Oppgjør med fortiden

Utenriksministeren understreket at Karzai må forplikte seg til å reformere og bygge ut afghanske institusjoner, og gi lokalsamfunnene mer innflytelse over egen hverdag. Han oppfordrer den nye regjeringen til å ta et oppgjør med fortiden.

– Det afghanske samfunn er låst i etniske og maktmessige strukturer, der de såkalte krigsherrene styrer. Disse forholdene må det ryddes opp i for at Afghanistan kan bli et normalt fungerende land i regionen. Først da kan oppdraget sies å være avsluttet, sa Støre.

Han uttrykte stor uro for utviklingen i regionen og sa at Afghanistan og Pakistan kjemper for sine liv som nasjoner, og at Norges sikkerhet berøres av utfallet.

– Ett av grepene vi tar, er å vri den militære innsatsen til opplæring av afghanske styrker. Dette er NATOs nye kurs. Dessuten må nabolandene inkluderes i prosessen og ta sin del av ansvaret. Vi kan ikke vende oss bort fra Afghanistan. Det som skjer her, vil prege internasjonal politikk i mange år framover, sa utenriksministeren. (ANB-NTB)

ISAF-styrkene er sterkt presset militært, og det er høyst uklart når afghanerne selv kan ta mer av ansvaret.

Stortingsdebatten tirsdag om utviklingen i Afghanistan etter presidentvalget, viste bred enighet blant partiene om at Norge må opprettholde sitt bidrag og ikke foreta noen ensidig uttrekking på tvers av en felles NATO-strategi.

Faremo tegnet et dystert bilde av den militære situasjonen. Talibans krigføring er økende, og ISAF-styrkene er involvert i stadig hardere kamper i sør og øst i Afghanistan. Krigstrettheten øker i de største bidragslandene. Også norske styrker i det mer oversiktlige nord er i ukentlige trefninger med opprørere.

– Det var antatt at afghanske og amerikanske styrker neste sommer ville være i stand til å ta over noen av de norske oppgavene i Faryab. Det er nå klart at det ikke vil skje, sa Faremo.

Hvor går ISAF?

Ap-statsråden slår fast at opplæringen og treningen av afghanske styrker ikke er kommet langt nok til at de kan utføre tunge militære oppdrag på egen hånd.

Amerikanerne er låst i harde kamper i andre deler av landet og vil ikke påta seg mer. Bildet kompliseres av den store usikkerheten som rår rundt det framtidige amerikanske nærværet og anbefalingen fra ISAF-sjef Stanley McChrystal om ytterligere 40.000 soldater.

– Sikkerhetssituasjonen tilsier at det norske styrkebidraget blir videreført om lag på dagens nivå. Men vi vil løpende diskutere innretningen, sa Faremo.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) berømmet Frps Morten Høglund for å ha reist interpellasjonsdebatten, slik at det nye Stortinget kunne fordype seg i en av verdens vanskeligste konflikter. Støre varslet en stortingsmelding om Afghanistan på nyåret.

– President Hamid Karzai er den person det internasjonale samfunn må forholde seg til, uavhengig av hva man synes om valget. Det må vi legge bak oss. Det er økende sammenfall i det internasjonale samfunn om veien videre, og det skal stilles klare krav til presidenten og hans regjering, sa Støre.

Oppgjør med fortiden

Utenriksministeren understreket at Karzai må forplikte seg til å reformere og bygge ut afghanske institusjoner, og gi lokalsamfunnene mer innflytelse over egen hverdag. Han oppfordrer den nye regjeringen til å ta et oppgjør med fortiden.

– Det afghanske samfunn er låst i etniske og maktmessige strukturer, der de såkalte krigsherrene styrer. Disse forholdene må det ryddes opp i for at Afghanistan kan bli et normalt fungerende land i regionen. Først da kan oppdraget sies å være avsluttet, sa Støre.

Han uttrykte stor uro for utviklingen i regionen og sa at Afghanistan og Pakistan kjemper for sine liv som nasjoner, og at Norges sikkerhet berøres av utfallet.

– Ett av grepene vi tar, er å vri den militære innsatsen til opplæring av afghanske styrker. Dette er NATOs nye kurs. Dessuten må nabolandene inkluderes i prosessen og ta sin del av ansvaret. Vi kan ikke vende oss bort fra Afghanistan. Det som skjer her, vil prege internasjonal politikk i mange år framover, sa utenriksministeren. (ANB-NTB)