KAREN R. TJERNSHAUGEN

Sykefravær og sykelønn blir et av de heteste politiske stridstemaene i månedene framover. Statsminister Jens Stoltenberg har gjort det klart at den kraftige veksten i sykefraværet ikke kan fortsette, og har lansert fire mulige tiltak for å få ned fraværet.

Stoltenberg har understreket at det fortsatt skal være 100 prosent lønn under sykdom og sier at arbeidstakerne ikke vil tape på omleggingen. Dette er feil, mener KrF-leder og tidligere trygdedirektør Dagfinn Høybråten.

– Man kaster blår i øynene på folk hvis man gir inntrykk av at man kan spare penger på sykelønnsordningen uten å ta sykedager fra folk. Hvis man skal få ned utgiftene samtidig som man beholder ytelsene like gode som i dag, er den eneste måten å ha færre sykedager, sier Høybråten til Dagsavisen.

Feil ende

KrF-lederen mener Stoltenberg begynner i feil ende når han presenterer tiltak mot sykefravær før man har sett nærmere på årsakene til at folk blir syke.

– Vi vet allerede en del om hvilke diagnoser som står for mest sykefravær og hvilke diagnoser som øker mest. Men hvis man ikke greier å forebygge sykdom bedre enn i dag, blir tiltakene som er foreslått lett som å bite seg i halen, sier Høybråten.

I avtalen om et Inkluderende Arbeidsliv (IA-avtalen) har partene i arbeidslivet forpliktet seg til å få ned sykefraværet med 20 prosent. Men i år ligger fraværet stikk i strid med målsettingen an til å øke med hele 10 prosent.

– Dette viser at incentivene til å forebygge sykdom ikke har vært sterke nok i IA-avtalen. Det må de være hvis man skal gjøre noe langsiktig med sykefraværet og ikke bare få en kortsiktig nedgang i fraværet slik vi har sett i Sverige, sier Høybråten.

To tanker

Anette Trettebergstuen (Ap), andre nestleder i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, mener også debatten om sykelønn til nå har handlet for lite om årsakene til sykefravær. Hun mener spesielt Frp er mer opptatt av å tvinge folk ut i jobb enn å forebygge sykdom.

– Jeg etterlyser en bredere debatt som ser mer på de bakenforliggende årsakene til at folk blir syke. Ideene Jens Stoltenberg har kommet med for å få ned sykefraværet er det helt riktig at vi skal vurdere, men vi må ha to tanker i hodet samtidig. Vi må se på bakgrunnsbildet før vi går inn på konkrete tiltak, mener Ap-representanten.

Hun peker på at ungdom er den gruppa der sykefraværet øker mest.

– Et fellestrekk er at de har droppet ut av videregående skole. Å sette inn tiltak mot tidlig drop out i skolen er derfor kanskje et av de viktigste tiltakene mot sykefravær blant unge, mener Trettebergstuen.

Ap-representanten lanserer et bedre behandlingstilbud med flere plasser i ungdomspsykiatrien som et annet tiltak for å få ned sykefraværet blant unge arbeidstakere. (ANB)

KAREN R. TJERNSHAUGEN

Sykefravær og sykelønn blir et av de heteste politiske stridstemaene i månedene framover. Statsminister Jens Stoltenberg har gjort det klart at den kraftige veksten i sykefraværet ikke kan fortsette, og har lansert fire mulige tiltak for å få ned fraværet.

Stoltenberg har understreket at det fortsatt skal være 100 prosent lønn under sykdom og sier at arbeidstakerne ikke vil tape på omleggingen. Dette er feil, mener KrF-leder og tidligere trygdedirektør Dagfinn Høybråten.

– Man kaster blår i øynene på folk hvis man gir inntrykk av at man kan spare penger på sykelønnsordningen uten å ta sykedager fra folk. Hvis man skal få ned utgiftene samtidig som man beholder ytelsene like gode som i dag, er den eneste måten å ha færre sykedager, sier Høybråten til Dagsavisen.

Feil ende

KrF-lederen mener Stoltenberg begynner i feil ende når han presenterer tiltak mot sykefravær før man har sett nærmere på årsakene til at folk blir syke.

– Vi vet allerede en del om hvilke diagnoser som står for mest sykefravær og hvilke diagnoser som øker mest. Men hvis man ikke greier å forebygge sykdom bedre enn i dag, blir tiltakene som er foreslått lett som å bite seg i halen, sier Høybråten.

I avtalen om et Inkluderende Arbeidsliv (IA-avtalen) har partene i arbeidslivet forpliktet seg til å få ned sykefraværet med 20 prosent. Men i år ligger fraværet stikk i strid med målsettingen an til å øke med hele 10 prosent.

– Dette viser at incentivene til å forebygge sykdom ikke har vært sterke nok i IA-avtalen. Det må de være hvis man skal gjøre noe langsiktig med sykefraværet og ikke bare få en kortsiktig nedgang i fraværet slik vi har sett i Sverige, sier Høybråten.

To tanker

Anette Trettebergstuen (Ap), andre nestleder i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, mener også debatten om sykelønn til nå har handlet for lite om årsakene til sykefravær. Hun mener spesielt Frp er mer opptatt av å tvinge folk ut i jobb enn å forebygge sykdom.

– Jeg etterlyser en bredere debatt som ser mer på de bakenforliggende årsakene til at folk blir syke. Ideene Jens Stoltenberg har kommet med for å få ned sykefraværet er det helt riktig at vi skal vurdere, men vi må ha to tanker i hodet samtidig. Vi må se på bakgrunnsbildet før vi går inn på konkrete tiltak, mener Ap-representanten.

Hun peker på at ungdom er den gruppa der sykefraværet øker mest.

– Et fellestrekk er at de har droppet ut av videregående skole. Å sette inn tiltak mot tidlig drop out i skolen er derfor kanskje et av de viktigste tiltakene mot sykefravær blant unge, mener Trettebergstuen.

Ap-representanten lanserer et bedre behandlingstilbud med flere plasser i ungdomspsykiatrien som et annet tiltak for å få ned sykefraværet blant unge arbeidstakere. (ANB)