Forslaget kommer fra er utvalg ledet av Lars Erik Flatø, administrerende direktør ved Lovisenberg Diakonale Sykehus. Torsdag la utvalget frem 15 forslag til tiltak som kan gi et bedre koordinert tilbud fra det offentlige hjelpeapparatet til utsatte barn og unge.

– Sviktende koordinering av tilbudene fra ulike hjelpeinstanser oppleves som langt mer enn et irritasjonsmoment for dem som berøres. Det er en tilleggsbelastning. Foreldrene til utsatte barn må slippe å være barnas advokat og koordinator, sa Flatø da han torsdag overrakte utvalgets innstilling til barne- og likestillingsminister Audun Lysbakken (SV).

Innstillingen skal nå sendes ut på høring før regjeringen kan vurdere reformforslagene, ifølge Lysbakken.

Gjelder mange

Utvalgets forslag omfatter et betydelig antall barn og unge. Ifølge utvalgslederen mottar i dag 4 prosent av alle under 18 år tjenester fra barnevernet, og 8 prosent av barn og unge har behov for hjelp for psykiske vansker. Videre har mer enn 7 prosent av grunnskoleelevene spesialundervisning etter enkeltvedtak, og en tredel av elevene i videregående skole dropper ut.

– Den personlige koordinatoren skal ha klare forpliktelser overfor tjenestemottaker, blant annet hjelpe til med utformingen av søknader og eventuelle klager og anker til andre tjenesteytere. Og koordinatoren bør gis myndighet overfor samarbeidsinstansene, sa Flatø da han presenterte utvalgsinnstillingen på en pressekonferanse torsdag.

Individuell plan

Utvalget kobler forslaget om en personlig koordinator til ordningen med såkalt individuell plan (IP), som allerede eksisterer.

Også etter IP-ordningen skal det til enhver tid være én tjenesteyter som har hovedansvaret for kontakt med tjenestemottaker og samordning mellom dem som yter tjenester.

Men rollen og forpliktelsene som utvalget ønsker å gi den personlige koordinatoren, er tyngre enn rollen som de hovedansvarlige for samordningen har i dag.

Styrket psykologtjeneste

Utvalget ønsker at barn og unge med psykiske vansker skal få bedre hjelp der de bor, og vil derfor ha inn en egen bestemmelse i kommunehelseloven som pålegger kommunene å etablere tilbud for psykisk helse.

Utvalget foreslår også en handlingsplan for styrket psykologtjeneste i kommunene.

Barn med høy risiko for å utvikle alvorlige og sammensatte problemer, må fanges opp tidlig, påpeker utvalget, som foreslår at det innføres «en obligatorisk kartlegging av barns sosiale, emosjonelle og atferdsmessige utvikling». Kommunene skal gis ansvaret for å gjennomføre denne kartleggingen, som skal være basert på «vitenskapelig dokumentert verktøy». (ANB-NTB)