Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

– Vi utelukker ikke at det kan komme nye innstrammingstiltak, sier Knut Storberget (Ap) til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Onsdag orienterte justisministeren Arbeiderpartiets stortingsgruppe om asylpolitikken. Overfor ANB røper han at departementet i løpet av neste år vil ha klar en plan for hvordan innstrammingstiltakene som er varslet i regjeringsplattformen Soria Moria 2 skal gjennomføres.

– Vi utelukker ikke at det kan komme nye tiltak som er rettet mot utsendelse og retur, legger justisministeren til. Utover det vil han ennå ikke konkretisere hva han har i tankene.

Sette i fengsel

Storberget ser spesielt på hvordan lov- og regelverket kan endres slik at asylsøkere lettere kan fengsles.

– Nå om dagen jobber vi særskilt med spørsmålet om frihetsberøvelse, sier justisministeren.

Storberget understreker at asylsøkere «ikke nødvendigvis» er kriminelle.

– Men vi har en gruppe asylsøkere som begår kriminelle handlinger. Vi har en del asylsøkere som bevisst ikke hjelper til med å avklare sin identitet. Noen av disse oppgir til og med falsk identitet. Og så har vi en gruppe som unndrar seg utsendelsesprosessen. Her ser vil på muligheten for å utvide reglene for frihetsberøvelse.

Må samarbeide

– Hva betyr det?

– Da må man fengsle og bringe saken inn for retten. Det betyr at vilkår for fengsling må være tilstede, altså fare for at det begås ny kriminalitet. Fengsling kan være aktuelt dersom asylsøkeren unndrar seg utsendelse eller fortsatt ikke bidrar til at identitet avdekkes, sier Storberget.

I høst fikk Storberget ansvaret for asylpolitikken, mens likestillingsminister Audun Lysbakken (SV) overtok arbeidet med å integrere innvandrerne. Justisministeren karakteriserer det som utrolig spennende å få jobbe med asylpolitikk.

– Det skjer mye på dette feltet. Nå står vi foran det mest aktive halvåret noensinne for Utlendingsdirektoratet, Utlendingsnemnda og oss politiske myndigheter.

Tid for handling

– Nå er tiden kommet for å fatte og effektuere vedtak pluss å iverksette mange av de innstrammingsforslagene som er vedtatt, sier ministeren og viser til at den nye utlendingsloven trer i kraft 1. januar 2010. Nye forskrifter er også på plass.

– Vi må få opp tallene på de som sendes ut av Norge fordi de ikke har grunnlag for å være her i landet, sier Storberget. Han gleder seg over at stadig flere asylsøkere med avslag reiser ut, enten med tvang eller frivillig.

Storberget har klare ambisjoner om at drøyt 4.900 asylsøkere skal bli returnert til sine hjemland neste år.

Klare plikter

Ministeren er også opptatt av at asylsøkere skal få en det han karakteriserer som en «anstendig og rettssikker behandling».

– Asylinstituttet er for meg et æresbegrep. Dette er noe vi som samfunn og stat skal stille opp for. Men det betyr jo ikke at den som søker asyl er fritatt for forpliktelser. Disse forpliktelsene må vi nå sette i fokus. Asylsøkere må bidra til å opplyse sin egen sak. De må holde seg innenfor loven, sier han og hever pekefingeren.

– Når vedtak om avslag er fattet, så er det veldig liten humanisme i at man fortsatt blir i landet. Det å få opp volumet på retur er helt avgjørende, sier Storberget.

Grensekontroll

– Samtidig setter vi nå trykk på grensekontrollen, sier han og peker på at det er satt av nesten 150 millioner kroner på neste års statsbudsjett. Det blir 30 nye stillinger til grensekontroll i Østfold og fem stillinger i Hedmark. I tillegg opprettes det et nasjonalt ID-senter.

Justisministeren ønsker mer internasjonalt samarbeid og forteller at han nylig var i Brussel og diskuterte asylpolitikk med EUs folk.

– Hvis Norge skal klare å opprettholde en riktig, streng og rettferdig asylpolitikk, så er vi avhengig av en veldig stor grad av harmoniserte regler i Europa, sier Storberget.

Sende tilbake

Han ønsker å legge et felles europeisk press på de landene i Europa som ikke har gode nok forhold for asylsøkere. Dette er viktig når Norge sender asylsøkere tilbake til det første ankomstlandet, som ifølge Dublin-konvensjonen skal ha ansvaret for asylbehandling.

– Norge klarer ikke alene å løse denne utfordringen ved bare å la være å sende asylsøkere til disse landene, sier han.

– Så Norge må sende tilbake til andre land selv om forholdene der ikke er 100 prosent slik vi ønsker det?

– Ja, jevnt over må vi det. Men det er noen grupper hvor vi må foreta individuelle vurderinger av sakene. På sikt klarer vi ikke å løse disse problemene uten at Europa som sådan klarer å løse disse problemene sammen. Det er Hellas som her utgjør det store volumet jeg tenker på. Det er i Athen man sliter, sier Storberget. (ANB)

Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

– Vi utelukker ikke at det kan komme nye innstrammingstiltak, sier Knut Storberget (Ap) til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Onsdag orienterte justisministeren Arbeiderpartiets stortingsgruppe om asylpolitikken. Overfor ANB røper han at departementet i løpet av neste år vil ha klar en plan for hvordan innstrammingstiltakene som er varslet i regjeringsplattformen Soria Moria 2 skal gjennomføres.

– Vi utelukker ikke at det kan komme nye tiltak som er rettet mot utsendelse og retur, legger justisministeren til. Utover det vil han ennå ikke konkretisere hva han har i tankene.

Sette i fengsel

Storberget ser spesielt på hvordan lov- og regelverket kan endres slik at asylsøkere lettere kan fengsles.

– Nå om dagen jobber vi særskilt med spørsmålet om frihetsberøvelse, sier justisministeren.

Storberget understreker at asylsøkere «ikke nødvendigvis» er kriminelle.

– Men vi har en gruppe asylsøkere som begår kriminelle handlinger. Vi har en del asylsøkere som bevisst ikke hjelper til med å avklare sin identitet. Noen av disse oppgir til og med falsk identitet. Og så har vi en gruppe som unndrar seg utsendelsesprosessen. Her ser vil på muligheten for å utvide reglene for frihetsberøvelse.

Må samarbeide

– Hva betyr det?

– Da må man fengsle og bringe saken inn for retten. Det betyr at vilkår for fengsling må være tilstede, altså fare for at det begås ny kriminalitet. Fengsling kan være aktuelt dersom asylsøkeren unndrar seg utsendelse eller fortsatt ikke bidrar til at identitet avdekkes, sier Storberget.

I høst fikk Storberget ansvaret for asylpolitikken, mens likestillingsminister Audun Lysbakken (SV) overtok arbeidet med å integrere innvandrerne. Justisministeren karakteriserer det som utrolig spennende å få jobbe med asylpolitikk.

– Det skjer mye på dette feltet. Nå står vi foran det mest aktive halvåret noensinne for Utlendingsdirektoratet, Utlendingsnemnda og oss politiske myndigheter.

Tid for handling

– Nå er tiden kommet for å fatte og effektuere vedtak pluss å iverksette mange av de innstrammingsforslagene som er vedtatt, sier ministeren og viser til at den nye utlendingsloven trer i kraft 1. januar 2010. Nye forskrifter er også på plass.

– Vi må få opp tallene på de som sendes ut av Norge fordi de ikke har grunnlag for å være her i landet, sier Storberget. Han gleder seg over at stadig flere asylsøkere med avslag reiser ut, enten med tvang eller frivillig.

Storberget har klare ambisjoner om at drøyt 4.900 asylsøkere skal bli returnert til sine hjemland neste år.

Klare plikter

Ministeren er også opptatt av at asylsøkere skal få en det han karakteriserer som en «anstendig og rettssikker behandling».

– Asylinstituttet er for meg et æresbegrep. Dette er noe vi som samfunn og stat skal stille opp for. Men det betyr jo ikke at den som søker asyl er fritatt for forpliktelser. Disse forpliktelsene må vi nå sette i fokus. Asylsøkere må bidra til å opplyse sin egen sak. De må holde seg innenfor loven, sier han og hever pekefingeren.

– Når vedtak om avslag er fattet, så er det veldig liten humanisme i at man fortsatt blir i landet. Det å få opp volumet på retur er helt avgjørende, sier Storberget.

Grensekontroll

– Samtidig setter vi nå trykk på grensekontrollen, sier han og peker på at det er satt av nesten 150 millioner kroner på neste års statsbudsjett. Det blir 30 nye stillinger til grensekontroll i Østfold og fem stillinger i Hedmark. I tillegg opprettes det et nasjonalt ID-senter.

Justisministeren ønsker mer internasjonalt samarbeid og forteller at han nylig var i Brussel og diskuterte asylpolitikk med EUs folk.

– Hvis Norge skal klare å opprettholde en riktig, streng og rettferdig asylpolitikk, så er vi avhengig av en veldig stor grad av harmoniserte regler i Europa, sier Storberget.

Sende tilbake

Han ønsker å legge et felles europeisk press på de landene i Europa som ikke har gode nok forhold for asylsøkere. Dette er viktig når Norge sender asylsøkere tilbake til det første ankomstlandet, som ifølge Dublin-konvensjonen skal ha ansvaret for asylbehandling.

– Norge klarer ikke alene å løse denne utfordringen ved bare å la være å sende asylsøkere til disse landene, sier han.

– Så Norge må sende tilbake til andre land selv om forholdene der ikke er 100 prosent slik vi ønsker det?

– Ja, jevnt over må vi det. Men det er noen grupper hvor vi må foreta individuelle vurderinger av sakene. På sikt klarer vi ikke å løse disse problemene uten at Europa som sådan klarer å løse disse problemene sammen. Det er Hellas som her utgjør det store volumet jeg tenker på. Det er i Athen man sliter, sier Storberget. (ANB)