Torgny Hasås, LO-Aktuelt

torgny.hasaas@lomedia.no

Euroen har vært sett på som verdens håp. Ikke at den skal løse verdens problemer, men at den skal kunne være en brekkstang som bryter ned dollarens usunde kontroll over verdensøkonomien.

På grunn av dollarens totale suverenitet i verdensøkonomien har det vært mulig for USA å finansiere sine imperialistiske kriger ved hjelp av statsobligasjoner. Kineserne har de siste åra vært blant de ivrigste kjøperne av amerikanske statsobligasjoner hvor de har plassert sine enorme valutaoverskudd. På den måten har Kina blant annet vært en avgjørende finansieringskilde for USAs krig i Irak og Afghanistan.

Ingen andre land i verden har kunnet gjøre akkurat det amerikanerne har gjort, og det har de kunnet gjøre på grunn av sitt eierskap til dollaren.

Opp mot dette har det vært et sterkt ønske om en alternativ verdensvaluta. Fra flere hold har det vært argumentert for å bytte valuta for oljehandel fra dollar til euro. Dette ville ha vært et press på amerikanerne for å endre holdning til Israel og Israels overgrep mot palestinerne.

Men nå er det over. Det ser ikke lenger ut til at det er mulig å få stablet euroen på beina. Det ser ut som om valutaen sliter nok med å krabbe seg opp i knestående. Finanskrisa har slått ut eurosonen, og den dype økonomiske krisa i Hellas virker rett inn på euroen. I tillegg sliter også Spania, Portugal og Irland økonomiske problemer.

For å bli med i eurosonen har det vært en forutsetning at underskuddet på budsjettene ikke skulle være over tre prosent. Dette er det viktigste av de såkalte Maastricht-kriteriene. Men i forbindelse med finanskrisa har det vært lempet betraktelig på disse kravene. Det er ikke mulig å kaste for eksempel Tyskland ut av Den økonomiske og monetære unionen, som er eruosonens egentlige navn.

Eurokursen har falt som en stein. Fra tett opp under ti kroner ved inngangen til 2009 til nå ned mot åtte kroner. For norsk eksportnæringer er det svært dårlige nyheter.

Det er 16 land som er medlemmer i eurosonen. I øst står de nye medlemslandene fra 2004 og 2007 i kø for å bli med i euro-samarbeidet. I nord vil ikke Storbritannia, Sverige og Danmark være med.

Selv om det er de svakeste økonomiene i eurosamarbeidet som sliter verst, er det stor fare for at dette kan spre seg nordover og skape en mye større krise i hele EU-samarbeidet. Dessuten er de aller svakeste økonomiene i EU med i eurosonen. Hvis EU-samarbeidet skal gå framover på en balansert måte, er det avgjørende at det ikke blir for store sprik i økonomiene.

Torsdag er det ekstraordinært toppmøte i EU om økonomi. Det skulle i hvert fall ikke være mangel på samtaleemner.