– Mer av det som virker
Gradert sykemelding skal være hovedregelen.
kjell.werner@anb.no
Det slo statsminister Jens Stoltenberg fast da han onsdag presenterte den nye avtalen om inkluderende arbeidsliv.
– Vi gjør mer av det vi vet virker, sa Jens Stoltenberg og poengterte at målet om 20 prosent lavere sykefravær står fast.
Han lover tettere oppfølging av den sykmeldte pluss faglig støtte og veiledning til leger som skal sykmelde sine pasienter.
Full lønn
– Vårt mål er å gjøre folk friske, ikke utrygge, sier statsministeren og poengterer at det fortsatt skal være full lønn under sykdom. Arbeidsgiverne skal heller ikke påføres økte utgifter.
Statsministeren peker på at det er viktig å få på plass mekanismer som reduserer langtidsfraværet. Arbeidsgiverne er interessert i å bli med på ordninger hvor bedriftene får en viss økonomisk belastning for høyt langtidsfravær mot at betalingsperioden for det korte fraværet reduseres.
Partene trenger imidlertid mer tid på å kvalitetssikre en ny modell.
Stor omlegging
– Det dreier seg om en ganske dramatisk omlegging, sier NHO-sjef John G. Bernander,
Statsministeren innrømmer at regjeringen også må finne en modell som ikke påfører Nav-kontorene et stort merarbeid.
LO-leder Roar Flåthen er godt fornøyd med den nye avtalen.
– Her har vi et godt eksempel på at den norske samarbeidsmodellen fungerer, sier LO-lederen og skryter av at Norge har verdens beste sykelønnsordning.
Arbeidsevne
Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm (Ap) mener at de fleste som er sykmeldt har en restarbeidsevne.
– Restarbeidsevne er et fryktelig ord. Vi må finne noe bedre, sier hun.
– Gradert sykmelding har vi tro på. For meg er arbeidsevne er honnørord, sier Bernander.
Han er åpen for å forhandle på bakgrunn av forslagene fra ekspertutvalget som har utredet tiltak for lavere sykefravær.
– Det er nytt at vi i harmoni diskuterer arbeidsgivernes finansieringsansvar for sykefravær, sier Stoltenberg og viser til bråket som kom da arbeidsgiverne skulle pålegges en ekstrautgift på over fire milliarder kroner i 2006.
– Nå dreier det seg om et nullsumspill, presiserer Bernander.
24 dager i året
Inntil videre forlenges dagens IA-avtale. Den innebærer blant annet at det skal være mulig å ta 24 dager med egenmelding hvert år og opptil åtte dager ved hvert sykdomstilfelle.
Partene er enige i behovet for å få et bedre samlet grep om forståelsen for drivkreftene bak utviklingen i sykefraværet, utstøtingen og manglende inkludering i arbeidslivet.
– Ikke minst er det viktig å få en bedre forståelse av en eventuell sammenheng mellom sykefravær, yrkesdeltagelsen blant personer med nedsatt funksjonsevne og eldre arbeidstakere, heter det i intensjonsavtalen.
Lokale avtaler
Alle virksomheter i Norge kan ta del i samarbeidet ved å tegne samarbeidsavtale med NAV arbeidslivssenter.
IA-virksomheter får til gjengjeld rettigheter som er forbeholdt disse virksomhetene:
* Egen kontaktperson i NAV arbeidslivssenter.
* Tilretteleggingstilskudd fra NAV.
* Honorar til bedriftshelsetjenesten.
Regjeringen forplikter seg til ikke å foreslå endringer i sykelønnsordningen, verken for arbeidstakere eller for arbeidsgivere i avtaleperioden, med mindre partene er enige om dette. (ANB)
Delvis sykmelding skal som hovedregel brukes. Arbeidsgiverne skal tilrettelegge for at ansatte kan jobbe noe under sykmelding.
Sykmeldte skal følges opp tettere i samarbeid med arbeidsgiver, lege og Nav.
Obligatorisk opplæring og veiledning av leger i praktisering av gradert sykmelding.
Ekstra innsats skal rettes mot bransjer og sektorer med spesielt høyt sykefravær.
Opplæring og veiledning av arbeidsgivere, tillitsvalgte og verneombud i IA-arbeid.
Større vekt på forebygging og HMS-arbeid ved arbeidsplassene.