Byggstreik
Bygningsstreiken er en streik for at polakkene skal få høyere lønn - og at de norske skal beholde jobben.
torgny.hasaas@lomedia.no
Overraskende nok ble det streik i byggfagene. Etter at frontfagene var ferdige natt til søndag, var det lett å tenke at resten av tariffoppgjøret kommer til å gå på skinner. Men det satte byggfagene en stopper for. Og det er egentlig ikke så rart.
Når 1. nestleder i Fellesforbundet, Anders Skattkjær, informerer om årsakene til bruddet, snakker han om helheten. Det er selvfølgelig riktig. Men uenigheten dreier seg om økonomi, og først og fremst om minstelønna.
Da frontfaget var ferdig med sin mekling, trakk Fellesforbundets leder, Arve Bakke, fram et viktig poeng som ikke var kommet så godt fram i de første rapportene fra oppgjøret. Det var at minstelønna hadde økt med 9 %.
Økningen i minstelønn kommer til å få stor betydning for utenlandske arbeidere i Norge. For det første fordi det nesten bare er utenlandske arbeidstakere som jobber på den laveste satsen, og for det andre er det minstelønnssatsen som brukes når tariffavtaler allmenngjøres.
Andelen utenlandske arbeidere er høyere i byggfagene enn i industrien. En heving av denne satsen vil derfor ha stor betydning. Fellesforbundet har hatt heving av minstelønna som hovedkrav i lang tid.
Heving av minstelønna vil derfor innebære at prisen på utenlandsk arbeidskraft vil stige. Konkurranseforholdet mellom utenlandsk og innenlandsk arbeidskraft vil forskyves slik at de firmaene som baserer seg på norsk arbeidskraft, vil klare seg bedre i kampen om anbudene.
Streiken i byggfagene går derfor rett inn i kjerna på hele arbeidskraftsituasjonen i bygg- og anleggsbransjen etter EU-utvidelsen i 2004. Streiken er med andre ord en streik mot sosial dumping.
Mye tyder på at streiken vil bli langvarig. Det er stor avstand mellom partene, og meklingsmannen var ikke en gang i stand til å lansere en skisse hvor hun kunne tegne opp hvordan oppgjøret skulle løses. Dialogen mellom partene er svært dårlig.
Dessuten kan ikke Fellesforbundet gi seg på minstelønnskravet. Verkstedsoverenskomsten og byggfagene jobber skulder ved skulder offshore. Det er en utenklig tanke at minstelønnssatsen øker på den ene overenskomsten, men ikke på den andre.
Mye tyder på at streiken kan bli svært kort. Sist bygningsarbeiderne var i streik, i 2006, varte den i to dager, søndag og mandag. Så kort blir ikke denne streiken.
Men i LO og NHO frykter en at streiken kan sette hele oppgjøret i fare. Frontfagene er ute på uravstemning. Muligheten for at byggfagene kommer til å få mer, kan forkludre avstemningen, frykter ledelsen i Fellesforbundet.
I tillegg stopper alle forhandliger opp. Fellesforbundet har brutt all kontakt med arbeidsgiveren så lenge streiken pågår. Hele oppgjøret stopper opp til konflikten er løst.
For to år siden var situasjonen tilsvarende. Det førte til at en rekke samfunnstopper kastet seg på telefonen for å få gjenopptatt meklingen og løst konflikten.
Konflikten nå mer mer komplisert. For to år siden ble streiken utløst nærmest av en misforståelse på arbeidsgiversida. Nå er det et stort økonomisk gap mellom partene. Men presset for å få løst konflikten vil øke for hver dag som går, og en skal ikke se bort fra at konflikten er over om en uke.
