JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kredittmangel truer eksport

Giek ber om 30 milliarder kroner ekstra til finansiering av kontrakter for eksportindustrien. Næringsdepartementet vil ikke love ekstra penger.



18.11.2008
07:20
16.12.2013 07:41

frode.ronning@lomedia.no

Det er fare for at norske eksportører går glipp av nye kontrakter hvis ikke staten stiller nye midler til rådighet. Giek-direktør Wenche Nistad ber regjeringen stille nye 30 milliarder i garantier til rådighet til norske eksportbedrifter. Næringsdepartementet vil ikke bevilge mer nå.

Gieks trange rammer kommer i tillegg til de store problemene i Eksportfinans, som var omtalt i Dagens Næringsliv lørdag. Eksportfinans trenger statlige penger straks – alternativt kan store norske eksportkontrakter gå i vasken.

– Så lenge vi har denne finanskrisa er det veldig ille om norsk eksport skulle hindres av for små rammer for oss, uttaler Giek-sjef Nistad.

I en verden med stor økonomisk usikkerhet tilbyr Giek trygghet for norske bedrifter som selger til utlandet. På grunn av den økonomiske krisa opplever norske eksportbedrifter at norske og utenlandske banker ikke gir like mye lån som før. Kontrakter og arbeidsplasser kan derfor stå i fare om ikke noen kan stille økonomiske garantier for kunder i utlandet.

Garantiinstituttet for eksportkreditt (Giek) opplever stor pågang av to grunner:

config.properties config.properties~ dump-articles.sh modules README.md test2.txt test.txt Finanskrisa gjør at mange private banker gir mindre lån.

config.properties config.properties~ dump-articles.sh modules README.md test2.txt test.txt Kunder som driver med utvinning av olje og gass ønsker å kjøpe mer fra norske leverandører, men leveransene er kapitalkrevende.

– Vi har veldig mange søknader nå og nesten problemer med å behandle alle, sier Giek-sjef Wenche Nistad til magasinett.org.

Foreslår 30 milliarder kroner mer

Stortinget vedtok torsdag forrige uke å øke ramma til Giek fra 50 til 60 milliarder kroner. Det betyr at Giek kan stille garantier for eksport til en verdi av inntil 60 milliarder kroner.

Taket på 60 milliarder kan bli nådd allerede i første kvartal 2009. Giek-sjefen ber derfor regjeringa høyne beløpet allerede under høstens behandling av statsbudsjettet.

– I desember 2007, da vi ga innspill til statsbudsjettet for 2009, ba vi om ei ramme på 70 milliarder kroner. Vi foreslår dessuten at Stortinget gir departementet en reserve på ytterligere 20 milliarder kroner, slik at vi slipper nye tidkrevende behandlinger i Stortinget, forteller Nistad.

Det betyr at Giek ønsker mulighet for å kunne stille garantier for inntil 90 milliarder kroner, mot dagens ramme på 60 milliarder.

Regjeringa har i anledning den økonomiske krisa flere ganger uttalt at den kan komme med forsterkede tiltak. Nistad har fremmet sitt ønske om økte rammer overfor Nærings- og handelsdepartementet, men så langt har ikke departementet infridd kravet.

– Nærings- og handelsdepartementet er helt oppdatert på vår situasjon, uttaler Nistad.

Sikrer arbeidsplasser i Aker Solutions

Et eksempel på Gieks virksomhet er en ny långivergaranti til norske leveranser ved utbygging av et olje- og gassfelt utenfor India. Samlet lånebeløp er 700 millioner amerikanske dollar, og GIEK dekker 90 prosent. Dette er GIEKs høyeste ansvarsbeløp noensinne.

Garantien og lånene skal brukes til leveranser av offshore- og subseautstyr fra Aker Solutions. Bakgrunnen er utbyggingen av Krishna-Godavari, et olje- og gassfelt utenfor India. Utbyggingen vil ifølge Giek doble Indias gassproduksjon.

GIEK garanterer overfor Nordea Bank og KfW Bankengruppe. Låntaker er Reliance Industries Ltd, Indias største privateide selskap.

– Mange av prosjektene innenfor olje og gass kunne bankene finansiert før. Nå er det viktig for bankene å få risikoavlastning fra oss, understreker Nistad.

Trenger mer til skipsbygging

I tillegg til den ordinære ordningen med eksportgarantier, tar Giek også hånd om en egen ordning med byggelån for nye skip. Ordningen ble opprettet i 2005, og gir en trygghet i byggeperioden for norske verft som leverer til utlandet.

Ramma for byggelån er nå på fem milliarder kroner, men Nistad peker på at de stanger hodet i taket.

– Hvis vi skal greie å behandle alle søknadene, trenger vi to milliarder ekstra til byggelånsordningen fra Stortinget, uttaler Nistad.

Per 31. oktober var 4,6 milliarder av ramma på 5 milliarder kroner brukt opp.

Byggelånsordningen sikrer i all hovedsak utbygging av supplyskip til olje- og gassnæringa fra norske verft, siden det er denne nisjen de aller fleste verftene satser på. Men ordningen er åpen for alle verft i Norge.

Går med overskudd

Alle ber om mer penger når det er statsbudsjett. Sett utenfra er Gieks ønske om penger bare ett av mange gode ønsker. Men Giek-sjef Nistad påpeker at Giek aldri har vært en utgift for staten. Giek tar seg betalt for sine tjenester, på linje med bankene.

Giek dekker sine egne tap, og gjennom de siste 15 åra har Giek bygd seg opp en fond på 1,5 milliarder kroner som kan dekke eventuelle større tap.

– Vil faren for tap øke hvis dere skal øke utlånsramma fra 50 til kanskje 90 milliarder? – Nei, vi har samme risikoprofil. Vi er tyngst inne i olje og gass, som tjener penger og vil tjene penger framover, uttaler Nistad.

Olje og gass trenger mer

55 prosent av alle garantier er stilt til selskaper innen olje og gass. Denne andelen vil ifølge Giek øke kraftig i åra framover.

For øvrig har andelen utlån som går til miljøsektoren sunket fra fem til én prosent av den samlede porteføljen fra 2006 til 2008.

– Norsk industri innen miljøsektoren er ikke så stor. Vi skulle gjerne ønsket at den var større. Tradisjonelt har Norge vært sterk innen eksport av utstyr til vannkraftproduksjon, og vi hadde håpet at det var mer her, sier Nistad.

Nistad har ikke eksakt oversikt over hvor mange arbeidsplasser som er avhengig av Gieks kreditter, men hun antyder hvor viktig Giek er:

– Jeg har en oversikt over norske off-shorebedrifters leveranser i utlandet. Dette er en kundegruppe som bruker oss veldig mye. De har en omsetning på 95 milliarder kroner og sysselsetter 78.000 mennesker, sier Nistad.

Også skipsverftene og utstyrsleverandører, med til sammen mer enn 40.000 ansatte, er avhengig av Giek.

Departementet: Ikke mer penger nå

Statssekretær Rikke Lind i Nærings- og handelsdepartementet kan ikke love mer penger til Giek i dette statsbudsjettet.

– Vi har ikke noe forslag som vi kommer til å fremme nå. Ramma til Giek ble økt fra 50 til 60 milliarder kroner i forrige uke, uttaler Lind.

Hun sier regjeringen er klar over at finansuroen stiller Norge overfor store utfordringer. Statssekretæren påpeker at regjeringen har gjort tre hovedtiltak i høst: Rehabilitering av offentlige bygg, bankpakke på 350 milliarder kroner samt 10 miliarder kroner mer til Giek.

– Vi er også beredt til nye tiltak, understreker statssekretæren.

– Eksportfinans og Giek ønsker penger fort. Får de det? – Det kan jeg ikke love. Vi må la tiltakene vi har vedtatt få lov til å virke først, svarer Lind.

Hun understreker at regjeringen følger situasjonen nøye, fra dag til dag.

– Ramma for byggelån fra Giek til skipsverftene er nesten brukt opp. Vil dere øke ramma? – Som sagt, vi følger med på situasjonen og vurderer fortløpende behovet for tiltak, sier statssekretæren.

– Gjør regjeringen nok for å hjelpe eksportnæringa? – Det viktige nå er å komme med riktige tiltak til rett tid. Dette er en vanskelig balansegang. Vi kan ikke bare pøse på med penger. Tiltakene vi har iverksatt må få lov til å virke først.

– Mener regjeringa at Eksportfinans og Giek har nok penger? – Akkurat nå har ikke vi noe forslag om mer penger. Men vi vurderer situasjonen fortløpende.

– Er Stortinget tilstrekkelig orientert om den økonomiske situasjonen i Eksportfinans og Giek? – Stortinget blir fortløpende orientert om situasjonen. Dersom de ønsker mer info, svare vi på spørsmål både skriftlig og muntlig. Nærings- og handelsministeren stilte også i spørretimen sist onsdag, sier Lind.

Fellesforbundet krever handling

Rådgiver Norvald Mo i Fellesforbundet forventer at regjeringa så fort som mulig finner en avklaring på de problemene Eksportfinans og Giek står overfor.

– Hvor viktig er Eksportfinans og Giek for Fellesforbundets medlemmer? – Mange av våre medlemmer jobber i eksportrettede virksomheter, og er avhengig av denne finansieringen. Det ordinære bankvesenet er ikke tilstrekkelig på dette området, sier Mo.

Giek står for Garanti-instituttet for eksportkreditt.

Den norske stat har gitt GIEK oppgaven med å garantere for norske selskapers eksportkreditter.

GIEKs garantier er utstedt på vegne av den norske stat.

Tilbyr dekning for eksport av de fleste typer produkter og tjenester til over 150 land.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
18.11.2008
07:20
16.12.2013 07:41



Mest lest

Alf Jørgen Schnell og Ninthu Paramlingam i kollektivet Reduser Husleia mener mange lever i uverdige boforhold på leiemarkedet. Bildet innfelt er hentet fra annonsen det et kott med skyvedører tilbys for 6.200 kroner måneden.

Alf Jørgen Schnell og Ninthu Paramlingam i kollektivet Reduser Husleia mener mange lever i uverdige boforhold på leiemarkedet. Bildet innfelt er hentet fra annonsen det et kott med skyvedører tilbys for 6.200 kroner måneden.

Ida Bing og husleie.no

Dette «klesskapet» ble leid ut for 6.200 kroner i måneden: – Leiemarkedet blir bare verre og verre

STENGT: Klokka 12 lørdag formiddag stengte butikkene i Oslo og ni nabokommuner. Dagligvarebutikker og apotek er det eneste unntaket.

STENGT: Klokka 12 lørdag formiddag stengte butikkene i Oslo og ni nabokommuner. Dagligvarebutikker og apotek er det eneste unntaket.

Lene Svenning

Nytt korona-sjokk: Tusenvis av ansatte i varehandelen på Østlandet står i fare for å bli permittert

SAKSØKER: Hege Berit Østgård er blant de 231 Industri Energi-medlemmene som går til gruppesøksmål mot Aker BP.

SAKSØKER: Hege Berit Østgård er blant de 231 Industri Energi-medlemmene som går til gruppesøksmål mot Aker BP.

Jan Inge Haga

Hege Berit fikk hakeslepp da bedriften ville fjerne sluttpakken: – Respektløst overfor oss ansatte

SYKEMELDT: Da kollegaene ble permittert stoppet også bedriften å betale sin del av sykelønna til Frank Robert Neerland.

SYKEMELDT: Da kollegaene ble permittert stoppet også bedriften å betale sin del av sykelønna til Frank Robert Neerland.

Aina Fladset

Frank Robert ble fratatt sykelønn da bedriften permitterte ansatte: – Overraskende

TOK KAMPEN: Ann–Helen Pettersen (til venstre) og Randi Stenersen Rasmussen gikk til sak mot arbeidsgiveren da de ble sagt opp som flyplassvektere på Flesland. Nå gir Securitas dem nye jobber i konsernet.

TOK KAMPEN: Ann–Helen Pettersen (til venstre) og Randi Stenersen Rasmussen gikk til sak mot arbeidsgiveren da de ble sagt opp som flyplassvektere på Flesland. Nå gir Securitas dem nye jobber i konsernet.

Paul S Amundsen

Vekterne Ann-Helen og Randi gikk til sak mot arbeidsgiver og reddet både jobben og AFP

Ole Palmstrøm

Permitterte får dagpenger til 1. oktober. Men det blir ikke feriepenger på dagpenger

– Nå skal vi ta oss råd til å besøke den chilenske familien til mannen min så fort det blir forsvarlig å reise, sier Elisabeth Bøckman.

– Nå skal vi ta oss råd til å besøke den chilenske familien til mannen min så fort det blir forsvarlig å reise, sier Elisabeth Bøckman.

Per Flakstad

Vant i retten: Nå får Elisabeth høyere pensjon og råd til å besøke mannens familie

Erik Knudsen er fortvilet over beskjeden han fikk fra kommunen rett før jul.

Erik Knudsen er fortvilet over beskjeden han fikk fra kommunen rett før jul.

Amanda Iversen Orlich/Dagsavisen

Erik mister 9.000 kroner i støtte og kan havne på gata

Håvard Sæbø

Arbeidstilsynet sladder lønna på underbetalte arbeidere. Nå må Røe Isaksen svare på hvorfor

Kjersti Stenseng

Kjersti Stenseng

Jan-Erik Østlie

Arbeiderpartiet har mistet over 5.000 medlemmer

(Illustrasjonsfoto)

(Illustrasjonsfoto)

pressefoto, WizzAir.com

Wizz Air-ansatte i Norge er beskyttet av arbeidsmiljøloven, fastslår Luftfartstilsynet

Forbundsleder i Fellesforbundet, Jørn Eggum.

Forbundsleder i Fellesforbundet, Jørn Eggum.

Jan-Erik Østlie

Regjeringens nye veiselskap kan bli lagt ned. Fire LO-forbund mener det holder med Statens vegvesen

Tormod Ytrehus

Klubbleder Adrian fikk sparken. Nå får han penger fra LO for å ha noe å leve av fram til rettssaken starter

Afaransis Yassin (28) har ingen mulighet til å få økonomisk støtte fra familiemedlemmer. Da blir det nesten umulig å komme inn på boligmarkedet, mener hun.

Afaransis Yassin (28) har ingen mulighet til å få økonomisk støtte fra familiemedlemmer. Da blir det nesten umulig å komme inn på boligmarkedet, mener hun.

Ida Bing

Afaransis (28) får ikke økonomisk hjelp hjemmefra: – Jeg er sjanseløs på boligmarkedet

Meieriansatte får 50 øre i generelt tillegg fra 1. mai i år. Enigheten i lønnsoppgjøret omfatter rundt 2.500 NNN-medlemmer.

Meieriansatte får 50 øre i generelt tillegg fra 1. mai i år. Enigheten i lønnsoppgjøret omfatter rundt 2.500 NNN-medlemmer.

Jan-Erik Østlie

Meieriansatte får ny lønn: Her er resultatet

Debatt

LO og forbundene våkne opp av dvalen og svinge pisken slik at tillitsvalgte og medlemmer våkner opp?, spør Arne Eide.

LO og forbundene våkne opp av dvalen og svinge pisken slik at tillitsvalgte og medlemmer våkner opp?, spør Arne Eide.

Jan-Erik Østlie

«Har LO vendt Arbeiderpartiet ryggen?»

Erlend Wiborg (Frp) er leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget

Erlend Wiborg (Frp) er leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget

Sissel M. Rasmussen

Frp ville ikke være med på å forlenge AAP-perioden

Colourbox.com

Lærere har ikke fått overtidsbetalt under pandemien. Over halvparten har vurdert ny jobb

 Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum

Jan-Erik Østlie

Sp lover norsk vaksineproduksjon

Koronapandemien har bokstavelig talt kostet både helsedirektør Bjørn Guldvog og FHI-direktør Camilla Stoltenberg dyrt, i form av titusenvis av overtidstimer til både ledere og øvrige ansatte. Den regningen må også helseminister Bent Høie (her på skjermen bak) forholde seg til.

Koronapandemien har bokstavelig talt kostet både helsedirektør Bjørn Guldvog og FHI-direktør Camilla Stoltenberg dyrt, i form av titusenvis av overtidstimer til både ledere og øvrige ansatte. Den regningen må også helseminister Bent Høie (her på skjermen bak) forholde seg til.

Lise Åserud / NTB

FHI-ansatte jobbet over 300 timer overtid i 2020 – ledere fikk millioner i kompensasjon


Flere saker