JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Fine ord for barna

Barneloven er endret. Nå er det ikke bare forbudt å utsette barnet for vold, men også for skremmende, plagsom eller annen hensynsløs atferd. Det er fine ord, men har de noen mening?



22.04.2010
12:08
16.12.2013 13:07

Endringen av § 30 i barneloven skal gjøre det klart at voksne ikke har lov til å oppføre seg slik at barnet lider eller krenkes, verken fysisk eller psykisk.

Det betyr ikke at foreldre som plager og skremmer sine barn, risikerer å havne i fengsel, ettersom det ikke finnes noen hjemmel for det i straffeloven. Men det er et sterkt påbud om at voksne ikke skal tukte og refse barnet, slik voksne gjorde i god tro for noen få tiår siden.

I utgangspunktet ønsket regjeringen å forby «psykisk vold» mot barn, men i fjorårets høringsrunde var både Advokatforeningen, Riksadvokaten og Justisdepartementet skeptiske. De mente det var problematisk å innføre et nytt voldsbegrep i lovverket uten en prinsipiell debatt om hva begrepet egentlig inneholder. I den endelige lovteksten er da også begrepet «psykisk vold» utelatt.

Men hva innebærer skremmende, plagsom og annen hensynsløs atferd?

Barneminister Audun Lysbakken (SV) og hans departement nevner flere eksempler: Innelåsing, bruk av trusler om straff eller trusler om at barnet skal bli forlatt eller skadet, latterliggjøring mens andre hører på eller følelsesmessig avvisning.

Mon tro om det finnes foreldre som med hånden på hjertet kan si at de aldri har gjort noe av dette?

Selv har jeg opptil flere ganger vært på kant med loven i løpet av mine 15 år som mor. Jeg har brølt til ungene mine, smelt i døra, og ja, jeg har tatt dem hardt i armen.

Det er ingenting jeg vil forsvare, og jeg har ingen å skylde på. I enkelte situasjoner kom jeg rett og slett til kort.

Jeg tror ikke jeg er alene. Svært få foreldre klarer å være trygge, stødige, veloverveide omsorgspersoner hele veien, verken de som har lest et lass av psykologibøker eller de som satser på intuisjon og den barneoppdragelsen de selv fikk eller ikke fikk en gang.

Det skjer ting i livene våre, samlivsbrudd og andre kriser der det blir en utfordring å takle grensesetting og oppdragelse og der det ikke finnes andre voksne som kan steppe inn og hjelpe til.

At Lysbakken har forsøkt å klargjøre barneloven når det gjelder fysisk vold og andre krenkelser, er prisverdig, men har han virkelig klart å rydde all tvil til side slik han selv hevder? Bør alle voksne nå være klar over hva de har lov til og ikke lov til? Er ikke dette heller formuleringer som åpner for et vell av tolkninger?

Rikke Lassen i Advokatforeningens lovutvalg for familierett mener at ordlyden i den gamle barneloven var ganske god. Å forby skremmende og plagsom atferd er et greit signal, men det vil neppe bety noen forskjell for de barna som virkelig trenger beskyttelse mot voksnes oppførsel.

Det gjelder ikke minst de som står midt i krigen mellom mor og far under et samlivsbrudd. I slike situasjoner tror de voksne at de tenker på barnas beste mens de i virkeligheten er både hensynsløse, plagsomme og skremmende.

Ingen har i dag ansvar for å redde barna ut av situasjonen. På familievernkontorene blir foreldrene behandlet høflig og velmenende av terapeuter og rådgivere som kvier seg for å ta stilling og ansvar. Ingen er gitt autoritet til å si at nok er nok – slik kan dere ikke oppføre dere ustraffet.

Lysbakken har laget en fin reklameplakat som skal vise at vi i Norge tar barns rettigheter på alvor.

Men han har ennå ikke våget å gjøre noe for de barna som blir tvunget til å være voksne altfor tidlig, fordi ingen andre i familien er det. Da må det andre virkemidler til enn en finpussing på en lovtekst.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
22.04.2010
12:08
16.12.2013 13:07



Mest lest

Yngvil Mortensen

Ingrid (32) måtte kjempe i seks år for å overbevise Nav

Girteka anmeldes regelmessig for brudd på kabotasjereglene i Norge. Nå går politiet til sak mot selskapet på bakgrunn av 11 forhold.

Girteka anmeldes regelmessig for brudd på kabotasjereglene i Norge. Nå går politiet til sak mot selskapet på bakgrunn av 11 forhold.

Stein Inge Stølen

Transportgigant har kjørt ulovlig i Norge, ifølge politiet. Nå må selskapet møte i retten

Johan Mathis Gaup

Sven Tomas fikk 50.000 mer i startlønn i hjemkommunen enn nyutdannede i Oslo

Nav-ansatte Janne Cecilie Thorenfeldt tok arbeidergiveren for retten fordi hun mente at altfor mange kolleger hadde kunnet sjekke helseopplysningene hennes.

Nav-ansatte Janne Cecilie Thorenfeldt tok arbeidergiveren for retten fordi hun mente at altfor mange kolleger hadde kunnet sjekke helseopplysningene hennes.

Ole Palmstrøm

Nav brøt loven overfor egen ansatt: Frikjennes likevel i tingretten

BARNEVERN-JUS: - Barnevernet er ikke rettslig forpliktet til å finne et fosterhjem med samme kulturelle bakgrunn som barnets foreldre har, men må gjøre en innsats for å finne det, påpeker jus-professor Elisabeth Gording Stang.

BARNEVERN-JUS: - Barnevernet er ikke rettslig forpliktet til å finne et fosterhjem med samme kulturelle bakgrunn som barnets foreldre har, men må gjøre en innsats for å finne det, påpeker jus-professor Elisabeth Gording Stang.

Nadia Frantsen

Tvangsadoptert fra muslimsk til kristent hjem: Dette betyr dommen fra Strasbourg for barnevernet

Erlend Angelo

Ekstrapensjonen AFP settes trolig på vent for mange slitere

Erlend Angelo

Baker Bjørn frykter strømprisene kan bety kroken på døra: – Så sint at jeg koker

Leif Martin Kirknes

Innfører forbud mot bemanningsbransjen i Oslo-området

Colourbox.com

Rekordhøye bonuser i 2021, samtidig som Norge var i krise

Hanna Skotheim

Full seier til AAP-aksjonen: Regjeringa skroter karensåret. Her er reaksjonene

Ole Palmstrøm

Oskar (86) blir fulltids pensjonist: – Jeg kan jo ikke jobbe til jeg er 100

Robin Olsen er administrerende direktør i Posnord Norge. Han mener manipulering av dokumentasjon er typisk for utenlandske firmaer som kjører i Norge, og at sjåfører derfor ikke mottar den lønna de har krav på. Samtidig utførte utenlandske lastebiler over 19 000 oppdrag i Norge for Postnord i 2021.

Robin Olsen er administrerende direktør i Posnord Norge. Han mener manipulering av dokumentasjon er typisk for utenlandske firmaer som kjører i Norge, og at sjåfører derfor ikke mottar den lønna de har krav på. Samtidig utførte utenlandske lastebiler over 19 000 oppdrag i Norge for Postnord i 2021.

Stein Inge Stølen / Postnord

Postnord-direktøren mener forfalskning av lønnsdokumentasjon er «typisk»

Helge Rønning Birkelund

Kim André og Jøran fikk 35 avlysninger på to dager i desember. Siden har de ikke hatt noe å gjøre

Ole Palmstrøm

100-dagersplanen punkt for punkt: Slik har det gått med løftene fra Ap

Glen Musk

Per Einar har åpnet senteret etter femte nedstengning: – Det er både urettferdig og uforutsigbart

– Det er lønna man skal leve av, men det er viktigere at jeg trives på jobb, sier vernepleieren.

– Det er lønna man skal leve av, men det er viktigere at jeg trives på jobb, sier vernepleieren.

Hanna Skotheim

Vernepleier Anne Grete kjører 15 minutter – tjener 30.000 kroner mer

Strømpriser og pandemi har preget regjeringens 100 første dager. – Jeg er glad og stolt over å lede en regjering som har vist seg så sterk og disiplinert til å jobbe med 100-dagersplanen til tross for dette, sier Jonas Gahr Støre.

Strømpriser og pandemi har preget regjeringens 100 første dager. – Jeg er glad og stolt over å lede en regjering som har vist seg så sterk og disiplinert til å jobbe med 100-dagersplanen til tross for dette, sier Jonas Gahr Støre.

Jan-Erik Østlie

Det har stormet rundt Støre-regjeringen de første 100 dagene. Dette tenker han nå

Jan-Erik Østlie

De skyhøye strømprisene har gjort noe med Jørn Eggum

– Vi krever rett og slett nasjonal politisk kontroll over strømprisene. Det er handlingskraft for det i dag, sier Remy Penev.

– Vi krever rett og slett nasjonal politisk kontroll over strømprisene. Det er handlingskraft for det i dag, sier Remy Penev.

Petter Pettersen

Hvis strømkrisa fortsetter, vil konsekvensene ramme hele samfunnet, mener aksjonsleder

TOPRISSYSTEM: Strømmen folk trenger til å varme opp huset og koke kaffe, må koste mindre enn strøm til boblebad og annet «luksusforbruk», mener SV.

TOPRISSYSTEM: Strømmen folk trenger til å varme opp huset og koke kaffe, må koste mindre enn strøm til boblebad og annet «luksusforbruk», mener SV.

Håvard Sæbø

SV går inn for statlig strømselskap og toprissystem