JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Blåmandag i Sverige

Statsminister Fredrik Reinfeldts allianse fikk flest stemmer ved valget i Sverige i går, men veien fremover er fortsatt usikker. Vil han til slutt få støtte fra Miljøpartiet eller må han belage seg på støtte fra det innvandrerfiendtlige Sverigedemokraterna?

Uansett hva som skjer er det ingen tvil om at høyrebølgen har, akkurat som den gjør flere andre steder i Europa, bitt seg fast i vårt naboland. En bølge bygd på skatte- og innvandrerfrykt.

For første gang har velgerne i Sverige gitt en borgerlig regjering fornyet tillit. Det er fremfor alt en stor triumf for statsminister Fredrik Reinfeldt, men det er et skår i gleden også for ham. Vi har sett at brune partier vokser i Europa, og mange hadde på forhånd spådd at det høyrepopulistiske og innvandrerfiendtlige Sverigedemokratene (SD) kunne havne på vippen i Riksdagen. Men at de skulle få hele 5,7 prosent av stemmene og 20 mandater, kom nok overraskende på de fleste. Dette er en tragedie.

Mona Sahlin, en skuffet sosialdemokratisk statsministerkandidat innså nederlaget i natt. Hun er skuffet over at det ikke blir regjeringsskifte. Og er bekymret for at Sverige nå får en farlig politisk situasjon etter at de i Riksdagen har fått inn et dypt fremmedfiendtlig parti.

Venstrepartiets leder Lars Ohly var enda mer vonbroten og forarget. Han nektet å la seg sminke sammen med leder av Sverigedemokratene Jimmy Åkesson før de skulle inn i TV-studio og kalte partiet rasistisk:

- Nå er det alvor. Vi lever i et land som er smittet av høyrevindene, sa han.Og det er grunn til bekymring. Sverigedemokratenes absolutte krav i Riksdagen er at innvandringen skal reduseres med 90 prosent. Dette får det til å gå kaldt nedover ryggen både til Reinfeldt og de andre politikerne.

Derfor var Reinfeldt allerede like etter resultatet var klart på frierføtter til Miljøpartiet for å hente støtte. Men hvordan kan Miljøpartiet som har kritisert Reinfeldtregjeringen gjennom hele valget skifte side?

Dette har skjedd før. Sist under det britiske valget. Da gikk liberaldemokraten Nick Clegg gjennom hele den britiske valgkampen og kritiserte toryene, men i ettertid gikk inn i regjeringssamarbeid med de konservative. Denne helga fikk han hard medfart fra sine velgere og partifeller som sier de aldri ville ha stemt på han om de visste at de ville samarbeide med toryene. Dette er en sterk advarsel til det svenske Miljøpartiet. Du skifter ikke side i utide!

Men det fins selvfølgelig et godt argument for å gjøre det denne gangen. For hvis ikke Reinfeldts frieri til Miljøpartiet fører fram, vil Sverigedemokratene få stor makt i svensk politikk framover. Da vil man ikke bare få et kaldere Sverige, men også et mer fremmedfiendtlig Sverige slik vi har sett i Danmark. Et sånt resonnement kan forsvare et eventuelt sideskifte fra Miljøpartiet.

Sosialdemokratene gjorde sitt dårligste valg på nesten 100 år, selv om de fortsatt blir størst i Riksdagen. Dette må partiet ta på alvor. Kanskje må også LOs ledelse gå en runde med seg selv. Var det så smart at de offisielt kun støttet ett parti av de tre rødgrønne? Knirker samarbeidet mellom LO og sosialdemokratene?

Uansett må det bli en skikkelig skittentøyvask i svensk arbeiderbevegelse de neste dagene og månedene. For å gjøre en liten omskrivning av Henrik Ibsen: Et samarbeide er ikke noe man kan gjøre stykkevis og delt – det må man gjøre helt. Det er fire år til neste gang. Hvis da ikke situasjonen blir så vanskelig at Reinfeldt skriver ut nyvalg snart.

Annonse
Annonse