Regjeringen må konfrontere høyrekreftene
Regjeringen har et ansvar for høyredreiningen i Norge. Vi trenger en radikal reformpolitikk, krever Rolf Bersås og Trond Helland.
Fagbevegelsen spilte en avgjørende rolle for etableringen av det rødgrønne alternativet, så vel som for valgseieren både i 2005 og i 2009. Den rødgrønne regjeringen representerte et viktig og avgjørende brudd med den markedsliberalt inspirerte politikken som var blitt ført her i landet av alle regjeringene de foregående par tiårene – og som toppet seg med Bondevik II-regjeringen.
Mobiliseringen omkring den rødgrønne alliansen skapte ny optimisme og entusiasme i store deler av fagbevegelsen og i befolkningen ellers. Alliansen vant i 2005 fordi den lovte et brudd med privatisering og markedsorientering av offentlige tjenester, varslet en satsing på velferdsstaten, en sterkere styring av økonomien, og en mer aktiv eierskapspolitikk innen næringslivet.
Regjeringen gjennomførte da også viktige reformer etter regjeringsovertakelsen i 2005. Den reverserte flere av de alvorlige angrepene på våre velferdsordninger, som Bondevik IIregjeringen hadde presset gjennom (privatskoleloven, arbeidsmiljøloven, arbeidsløshetstrygda). Senere er det gjennomført viktige tiltak mot sosial dumping, og omfattende stimuleringstiltak for å holde sysselsettingen oppe under finanskrisa.
Etter hvert har imidlertid regjeringen mistet initiativet og i økende grad har latt seg styre av utviklingens gang. Det er ikke tilstrekkelig vilje til å begrense finanskapitalens makt, til å styrke omfordelingspolitikken eller til å fremme den politiske styringen av økonomien.
Dette har ført til økende frustrasjon blant mange av dem som brakte regjeringen til makten. Den voksende misnøyen har ført til økende politisk oppslutning om Høyre og Fremskrittspartiet. Regjeringspartiene må derfor ta et stort ansvar for den politiske høyredreiningen som har skjedd her i landet de siste månedene.
Den eneste måten denne utviklingen kan endres på, er ved igjen å legge om til en radikal reformpolitikk som skaper oppslutning og entusiasme blant regjeringens støttespillere.
Viktige tiltak i denne retningen vil være:
– At veksten i offentlig forbruk blir minst like stor som veksten i privat forbruk, slik at de offentlige velferdsordningene holder tritt med standarden i privat sektor.
– At det innføres et regelverk som holder profittinstitusjonene ute av velferdsstaten.
– At offentlig eierskap brukes aktivt for å styre energi- og næringspolitikken.
– At markedsmodeller avvises som organisasjons- og ledelsesformer i det offentlige.
– At kampen mot konkurranseutsetting av kommunale velferdstjenester blir en hovedsak i kommunevalgkampen i 2011 – i tillegg til et nødvendig løft i kommuneøkonomien.
– At arbeidslivet tilpasses slik at det blir plass til alle som ønsker arbeid, i motsetning til arbeidslinjepolitikken, som legger ansvaret på den enkelte.
– At det legges opp til en fordelingspolitikk der økte sosialstønader til de fattige sikres gjennom en sterkere beskatning av de rike og de store kapitalinteressene.
– At nivået i dagens uføretrygd forsvares i tråd med vedtak på LO-kongressen 2009, slik at de som ikke er i stand til å arbeide, sikres en forsvarlig levestandard.
– At det innføres skatt på finanstransaksjoner.
– At reservasjonsretten i EØSavtalen brukes mot EUs tredje postdirektiv og vikarbyrådirektivet.
Mest lest
TØFT PÅ IKEA: Bjørn Høgberg, Irene Nilssen og Merethe Solberg (til høyre) hadde mange konflikter med ledelsen da de var tillitsvalgte for Fellesforbundet på Ikea. For alle tre gikk jobben som tillitsvalgt hardt utover helsa.
Håvard Sæbø
Merethe, Irene og Bjørn sier at jobben på Ikea nesten tok livet av dem: – En brutal verden
Elisabeth Thoresen som leder AAP-aksjonen, forteller at hun har blitt kontaktet av flere som er rammet i denne saken, som sier de har vært tydelige overfor Nav om at de ikke ønsker at deres informasjon skal være åpent tilgjengelig.
Jan-Erik Østlie
Bekymret for Nav-brukere med hemmelig nummer: – Det er her den store fadesen kan ligge
Hovedstillitsvalgte Alexander Jordnes i montørklubben i Schindler fikk avskjed på dagen i november. Men hva har skjedd etterpå?
Leif Martin Kirknes
Alexander fikk avskjed på dagen. Det nektet kollegene hans å akseptere
Privat
Ryszard har jobba i Norge i 13 år. No står han utan ei krone i inntekt
Maja og Simon Lotric ble permittert i mars. Det gikk 15 uker, og kanskje 15 uker til? Foto: Ylva Seiff Berge
Ylva Seiff Berge
Maja og Simon har hatt redusert inntekt i ett år. Slik har det gått
Illustrasjonsbilde
Anna Granqvist
Skal aldersgrensa for ansatte i staten økes? Nei, sier LO Stat
Laila Robert synes det er tøft å måtte gjennom kontroll på grensa mellom Norge og Sverige på vei til og fra jobb. Nå er hun sykmeldt.
Privat
Vernepleier Laila ble syk av Sverige-pendling: – Du føler deg som en kjeltring
Fra mandag kan dagpendlere fra Sverige og Finland igjen kunne komme på jobb i Norge. (Illustrasjonsfoto)
Ola Tømmerås
LO glad for løsning for dagpendlere fra Sverige og Finland, men etterlyser kompensasjon
PÅ JOBB PÅ TUR: Guro Vadstein går ofte tur med Buster i Østmarka. Da benytter hun anledningen til å ta flere jobbsamtaler.
Katharina Dale Håkonsen
Hjemmekontor-reglene er 20 år gamle. Nå krever LO fornyelse
Framtidsscenario: – Vi har fått dublert utstyret vårt. Jeg har mistanke om at normalsituasjonen vil være mer hjemmekontor etter pandemien også, sier Ingvild Vaggen Malvik.
Ole Palmstrøm
450 ansatte i Riksrevisjonen fikk en egen norm for hjemmekontor
Direktør Tor Asak Giæver og personalsjef Mari Ulven Blekkerud sendte ut de første permitteringsvarslene grunnet covid-19.
Helge Rønning Birkelund
240 ansatte fikk permitteringsvarsel. Slik klarte bedriften å beholde alle
FANEMARKERING: – Selv om det nå er åpnet for at svenske dagpendlere kan komme på jobb i Norge, er ikke dette over, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.
Helge Rønning Birkelund
Grensene åpnet for svenske dagpendlere, men månedslønna er tapt inntil norske myndigheter bestemmer noe annet
Koronapandemien har satt flere utfordringer for arbeidslivet på spissen, mener Venstres Terje Breivik.
stortinget.no
Dagens arbeidsmiljølov er overmoden for endring, mener Venstre
Joakim Ahlström (t.h.) betaler skatt og ville fått sykepenger eller ledighetstrygd hvis han var syk eller ledig. Men han kan ikke få dekket tapt inntekt.
Helge Rønning Birkelund
Joakim mistet en månedslønn da grensen ble stengt: – Reglene er like for alle, svarer regjeringen
Kristin Oudmayer har skrever flere bøker om mobbing og utenforskap.
Anita Arntzen
Da Kristin fant ut at datteren ble mobbet, kjørte hun rett hjem og ringte læreren: – Det skulle jeg ikke ha gjort mens jeg var så sint
Trygve Slagsvold Vedum og Audun Lysbakken
Martin Guttormsen Slørdal
Stadig større SV-motstand i Senterpartiet
Jonas Gahr Støre har snakket med mange fagpersoner den siste tiden. Han mener vi må leve med dette lenge ette at siste vaksine er satt.
Jan-Erik Østlie
Støre er bekymret for folkehelsen. Jo mer Ap-lederen snakker med fagfolkene, jo mer uroet blir han
Debatt
Å gå fra straff til hjelp er faglig, etisk og samfunnsøkonomisk riktig, skriver Hanne Glemmestad og Mimmi Kvisvik.
Jan-Erik Østlie
«Lytt til fakta og forskning, ikke følelser og fordommer», skriver FO-toppene om rusreformen
VURDERER DANSKE REGLER: Danmark har innført strengere regler for utenlandske turbusser enn resten av Europa. Hvordan EU reagerer på de danske reglene vil få betydning for om Norge skal innføre de samme reglene, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide.
Martin Guttormsen Slørdal
Hareide vurderer å gjøre som danskene og innføre strengere regler for utenlandske turbusser
Rødt og Marie Sneve Martinussen har hatt større oppslutning enn Venstre i 33 måneder på rad og KrF i 27 måneder.
Martin Guttormsen Slørdal