Det ble jobbet med saken i det norske systemet hele helgen.

Norsk UD var utålmodige etter å få et offisielt svar på spørsmål om overvåkingen ved den amerikanske ambassaden allerede før helgen, men svarene har så langt latt vente på seg.

Men etter det NTB erfarer er det blitt jobbet intenst i hele det norske systemet både lørdag og søndag, og mandag kan den offisielle forklaringen fra amerikanske myndigheter bli lagt fram for utenriksminister Jonas Gahr Støres (Ap) departement.

– Norske myndigheter avventer fortsatt avklaringer på spørsmål stilt i møtet onsdag formiddag, er alt kommunikasjonsrådgiver Marte Lerberg Kopstad i Utenriksdepartementet ønsker å si om saken søndag ettermiddag.

Ikke nye møter

Ved siden av å få en detaljert redegjørelse om hva den såkalte Surveillance Detection Unit (SDU) sin virksomhet besto i, er UD interessert i å få vite hvem amerikanerne mener ga klarsignal til å drive overvåking på norsk jord.

Det har etter det NTB forstår ikke vært møter mellom UD og amerikanerne siden onsdag, da ekspedisjonssjef Steffen Kongstad møtte ambassadens chargè d'affaires. Redegjørelsen som justisminister Knut Storberget (Ap) har avkrevd Politiets sikkerhetstjeneste kan først ventes til uka, får NTB opplyst av Justisdepartementet.

Storberget har alt satt i gang en prosess for å få større klarhet i fakta på norsk side. Blant annet på bakgrunn av det som framkommer i denne prosessen vil norske myndigheter vurdere ytterligere kontakt med amerikanerne om saken, sier Kopstad.

Brøt tausheten

Lørdag brøt imidlertid amerikanerne tausheten da Timothy Moore ved den amerikanske ambassadens kommunikasjonsavdeling gikk ut og opplyste at overvåking hadde funnet sted. Det var imidlertid viktig for Moore å understreke at SDU verken er et hemmelig program eller en etterretningsenhet.

Timothy Moore er soleklar på at overvåkingsvirksomheten som har foregått må beskrives som kontraovervåking.

– Vi vil se hvem som ser på oss, sa Moore til NTB lørdag.

Hensikten er kun å observere mistenkelig aktivitet utenfor ambassadebygningen. Vanlige borgere har intet å frykte, ei heller de som har demonstrert mot USA, ifølge Moore.

Registrert i SIMAS

Ifølge amerikanerne ble SDU etablert etter aksjonene mot ambassadene i Nairobi og Dar-es-Salaam i 1998. Mellom 15 og 20 nordmenn med erfaring fra Forsvaret eller politiet skal ha vært tilknyttet SDU i Oslo de siste åra.

Østfold politidistrikt har jobbet hele helgen med å finne ut hvem som har vært med i SDU og hva de har gjort, med sikte på å avdekke om det har skjedd noe straffbart.

Ifølge TV 2s kilder skal flere hundre nordmenn ha blitt registrert inn i den amerikanske terrordatabasen Security Incident Management and Analysis System (SIMAS) de siste ti åra. Ifølge instruksen til SDU-gruppene rundt om i verden, skal detaljerte rapporter om mistenkelig aktivitet fortløpende legges inn i SIMAS-databasen sammen med bilder og video.

Informasjon om alt fra navn, fødselsdato, hårfarge, øyenfarge, alder, kjennemerker, alder og vekt, til navn på mor og far, er opplysninger som kan lagres i databasen. (ANB-NTB)

Det ble jobbet med saken i det norske systemet hele helgen.

Norsk UD var utålmodige etter å få et offisielt svar på spørsmål om overvåkingen ved den amerikanske ambassaden allerede før helgen, men svarene har så langt latt vente på seg.

Men etter det NTB erfarer er det blitt jobbet intenst i hele det norske systemet både lørdag og søndag, og mandag kan den offisielle forklaringen fra amerikanske myndigheter bli lagt fram for utenriksminister Jonas Gahr Støres (Ap) departement.

– Norske myndigheter avventer fortsatt avklaringer på spørsmål stilt i møtet onsdag formiddag, er alt kommunikasjonsrådgiver Marte Lerberg Kopstad i Utenriksdepartementet ønsker å si om saken søndag ettermiddag.

Ikke nye møter

Ved siden av å få en detaljert redegjørelse om hva den såkalte Surveillance Detection Unit (SDU) sin virksomhet besto i, er UD interessert i å få vite hvem amerikanerne mener ga klarsignal til å drive overvåking på norsk jord.

Det har etter det NTB forstår ikke vært møter mellom UD og amerikanerne siden onsdag, da ekspedisjonssjef Steffen Kongstad møtte ambassadens chargè d'affaires. Redegjørelsen som justisminister Knut Storberget (Ap) har avkrevd Politiets sikkerhetstjeneste kan først ventes til uka, får NTB opplyst av Justisdepartementet.

Storberget har alt satt i gang en prosess for å få større klarhet i fakta på norsk side. Blant annet på bakgrunn av det som framkommer i denne prosessen vil norske myndigheter vurdere ytterligere kontakt med amerikanerne om saken, sier Kopstad.

Brøt tausheten

Lørdag brøt imidlertid amerikanerne tausheten da Timothy Moore ved den amerikanske ambassadens kommunikasjonsavdeling gikk ut og opplyste at overvåking hadde funnet sted. Det var imidlertid viktig for Moore å understreke at SDU verken er et hemmelig program eller en etterretningsenhet.

Timothy Moore er soleklar på at overvåkingsvirksomheten som har foregått må beskrives som kontraovervåking.

– Vi vil se hvem som ser på oss, sa Moore til NTB lørdag.

Hensikten er kun å observere mistenkelig aktivitet utenfor ambassadebygningen. Vanlige borgere har intet å frykte, ei heller de som har demonstrert mot USA, ifølge Moore.

Registrert i SIMAS

Ifølge amerikanerne ble SDU etablert etter aksjonene mot ambassadene i Nairobi og Dar-es-Salaam i 1998. Mellom 15 og 20 nordmenn med erfaring fra Forsvaret eller politiet skal ha vært tilknyttet SDU i Oslo de siste åra.

Østfold politidistrikt har jobbet hele helgen med å finne ut hvem som har vært med i SDU og hva de har gjort, med sikte på å avdekke om det har skjedd noe straffbart.

Ifølge TV 2s kilder skal flere hundre nordmenn ha blitt registrert inn i den amerikanske terrordatabasen Security Incident Management and Analysis System (SIMAS) de siste ti åra. Ifølge instruksen til SDU-gruppene rundt om i verden, skal detaljerte rapporter om mistenkelig aktivitet fortløpende legges inn i SIMAS-databasen sammen med bilder og video.

Informasjon om alt fra navn, fødselsdato, hårfarge, øyenfarge, alder, kjennemerker, alder og vekt, til navn på mor og far, er opplysninger som kan lagres i databasen. (ANB-NTB)