JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Uførhet – mer enn bare helse

Debatten om uførhet raser igjen. Skal vi komme nærmere en forståelse av hvilken utfordring det er, bør vi også prøve å finne ut mer om hva som skaper uførhet og hvem som rammes. Uførhet er ikke et rent helseproblem, og det er heller ingen særnorsk utfordring.



23.11.2010
11:39
16.12.2013 14:41

En fortsatt høy og stabil yrkesaktivitet er blant velferdsstaters mest sentrale utfordringer. Data fra den europeiske levekårsundersøkelsen EU-SILC (Statistics on Income and Living Conditions) gir oss mulighet til å se på uførhet internasjonalt, spesielt er det interessant å sammenligne de nordiske landene. I vår analyse definerer vi de som selv sier at de er uføre eller ute av stand til å arbeide som uføre. Det forutsettes dermed ikke mottak av uførestønad. Det gjør det lettere å sammenligne mellom land som har til dels svært forskjellige velferdsordninger enn om vi brukte stønadsmottak som kriterium. Siden tallene våre er fra 2006, er resultatene upåvirket av finanskrisen.

I så å si alle europeiske land utgjør utgifter til alders- og etterlattepensjoner og helse fra 60 til 80 prosent av de totale sosiale utgiftene. Selv om utgifter til sammenligning blir beskjedne, skiller de nordiske landene seg ut. I 2006 brukte Finland 12,7 prosent av sine sosiale utgifter på uførhet, Norge brukte 18,8 prosent. Det er minst og mest i Norden, men ingen andre europeiske land brukte så mye som 10 prosent. Dette er selvfølgelig en refleksjon av ulikhet i velferdsordninger, men det viser også at de nordiske landene har en spesiell utfordring.

Med vår måte å definere på, henger ikke nødvendigvis andel uføre og nivå på utgifter sammen. Det er nemlig øst i Europa vi finner de høyeste andelene uføre i aldersgruppen 20-64 år. Finland og Norge er i det øverste sjiktet med i overkant av 5 prosent. Danmark og Sverige er omtrent midt i fordelingen, mens Island har den laveste andelen i Norden. Generelt finner vi de laveste andelene uføre sør i Europa.

Hvis vi ser på uførhet som en utfordring for velferdsstaten, er det også viktig å se hvilke grupper som er utsatt. I Norden kan vi slå fast at kvinner er mer utsatt enn menn, med ett unntak. Den største kjønnsforskjellen finner vi i Norge, og norske kvinner er oftere uføre enn sine nordiske medsøstre. I Sverige er derimot kjønnsforskjellen liten. Unntaket vi nevnte er Finland. Mange finske menn er uføre, hvilket bidrar til å forklare hvorfor totalnivået er så høyt i Finland.

Uførhet har naturligvis klar sammenheng med alder siden helsen svekkes etter hvert som man blir eldre. Selv om unge uføre får stor oppmerksomhet er det først og fremst de over 50 år som blir uføre. Det er omtrent like store andeler unge uføre i de nordiske landene, men fra og med 50 år øker andelene uføre mer i Norge og Finland enn i de andre landene. Det er altså i disse aldersgruppene forskjeller mellom land oppstår. Islendingene, før finanskrisen vel og merke, skiller seg ut ved at de er arbeidsføre lenger enn andre i Norden.

Selv om helse ikke betyr alt, er det naturligvis en viktig faktor for deltakelse i yrkeslivet. Totalt sett ser det ut til at svekket helse har minst å si for yrkesaktiviteten i Sverige, mens den betyr mest på Island og i Danmark. Dette kan tolkes som en indikator på hvor inkluderende arbeidslivet i de ulike landene er. Blant personer med dårlig helse i Danmark, Island og Norge definerer over tre av ti seg som uføre eller ute av stand til å arbeide. I Finland og Sverige gjelder det omtrent en av fire, altså noen færre.

Nedsatt funksjonsevne målt som varige begrensninger i daglige aktiviteter på grunn av sykdom eller skade, viser også at andelen uføre stiger med gradvis nedsatt funksjonsevne. Men også her er det forskjeller mellom land. Blant de med sterkt nedsatt funksjonsevne er det flest uføre i Norge, færrest i Finland. Selv om det ser ut til at terskelen for å rapportere nedsatt funksjonsevne varierer noe mellom land, kan ikke det forklare forskjellene mellom Norge på den ene siden, og Sverige og Island på den andre. For den norske debatten er det derfor viktig å finne ut mer om hvorfor nordmenn med nedsatt funksjonsevne oftere er uføre enn svensker og islendinger.

Personer med lav utdanning blir oftere uføre enn personer med høy utdanning. Her skal vi dessuten merke oss at den negative effekten av svekket helse, forsterkes av lav utdanning. Vi har regnet ut differansen i andel uføre når vi sammenligner personer med god og svekket helse i to utdanningsgrupper (høy og lav utdanning). I Norge er andelen uføre med lav utdanning og svekket helse hele 29 prosentpoeng høyere enn blant personer med lav utdanning og god helse. Tilsvarende differanse for de med høy utdanning og henholdsvis god og svekket helse er 12 prosentpoeng. Enkelt sagt så har de med lav utdanning to og en halv gang større fare for å bli uføre når helsen svekkes sammenlignet med de med høy utdanning. Også i Sverige og Finland finner vi utslag på dette nivået. På Island øker ikke uførheten så mye blant de med lav utdanning når helsen svekkes, mens i Danmark så rammer svekket helse nokså hardt også for de med høy utdanning.

Tiltak for å for å redusere an- del uføre må dermed ta hensyn til at det rammer ulikt. Dette henger selvfølgelig nøye sammen med hvilke yrker personene med lav utdanning har. Det er ikke urimelig å tenke seg at fysisk krevende yrker og yrker hvor det er vanskelig å tilpasse oppgavene er noe av forklaringen på hvorfor de oftere blir uføre når helsen svekkes. Mer avanserte analysemetoder, der man kontrollerer for flere kjennetegn samtidig, bekrefter naturligvis at helse er den aller viktigste faktoren for å forklare uførhet i alle nordiske land. Men det forklarer ikke alt. Lav utdanning er også forbundet med større fare for uførhet, selv når vi «kontrollerer bort» effekten av alder, kjønn og helse.

Yrke er antagelig også viktig når vi skal forklare at kvinner oftere er uføre enn menn. Kvinner er neppe oftere uføre fordi de er kvinner. Det har sannsynligvis sammenheng med et kjønnsdelt arbeidsmarked, arbeidsdeling i hjemmet og andre forhold som skiller menn og kvinner. Det er faktorer vi ikke kan kontrollere for, og som det også ellers kan være vanskelig å få grep om.

Veien fram til å bli ufør eller ute av stand til å arbeide er sammensatt og skyldes flere forhold enn bare helse. Når velferdsstaten skal møte utfordringer om at flest mulig i yrkesaktiv alder skal delta i arbeidslivet, kreves derfor tiltak som tar denne kompleksiteten i betraktning. De nordiske landene bruker relativt sett store summer på uførhet, men er også preget av høy yrkesdeltakelse, spesielt blant kvinner De nordiske landene er preget av høy sysselsetting både blant kvinner og menn. Da blir utfordringen knyttet til uførhet mer synlig. For land utenfor Norden er utfordringen knyttet til økt sysselsetting kanskje større enn det å redusere uførhet.

Kronikken bygger på en artikkel i Samfunnsspeilet. Resultater er hentet fra en rapport utgitt av Nordisk Socialstatistisk Komité.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
23.11.2010
11:39
16.12.2013 14:41



Mest lest

BRUK OG KAST: Tre uker etter at hun fikk økt stillingsprosent, ble Marit Lysgård Amundsen oppsagt fra jobben i Rauma kommune.

BRUK OG KAST: Tre uker etter at hun fikk økt stillingsprosent, ble Marit Lysgård Amundsen oppsagt fra jobben i Rauma kommune.

Sidsel Hjelme

Marit (36) fikk endelig fast jobb etter seks år. Så kom et brev i posten

I slutten av forrige måned ble en malebedrift i Oslo slått konkurs. Årsak: Arbeidsgiver hadde ikke betalt ut 22.000 kroner i feriepenger, som han skyldte en av sine ansatte. (Illustrasjonsfoto)

I slutten av forrige måned ble en malebedrift i Oslo slått konkurs. Årsak: Arbeidsgiver hadde ikke betalt ut 22.000 kroner i feriepenger, som han skyldte en av sine ansatte. (Illustrasjonsfoto)

Håvard Sæbø

Maler slo arbeidsgiveren konkurs da han ikke fikk 22.000 kroner i feriepenger

Tillitsvalgt Kateryna Bilokin mener at deler av bonusen kunne blitt brukt til andre viktig tiltak i bedriften.

Tillitsvalgt Kateryna Bilokin mener at deler av bonusen kunne blitt brukt til andre viktig tiltak i bedriften.

Erlend Angelo

Ikea-ansatte får mer enn en månedslønn i bonus. Men tillitsvalgte Kateryna jubler ikke

INGEN STREIK: Partene i statsoppgjøret landet en enighet seks timer på overtid Her er LO Stat-leder Egil André Aas (nr. to f.v.), kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (f.h.), personaldirektør Gisle Norheim i staten, og leder Anders Kvam i Akademikerne stat (t.v.).

INGEN STREIK: Partene i statsoppgjøret landet en enighet seks timer på overtid Her er LO Stat-leder Egil André Aas (nr. to f.v.), kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (f.h.), personaldirektør Gisle Norheim i staten, og leder Anders Kvam i Akademikerne stat (t.v.).

Morten Hansen

Sjekk lønnshoppet for statsansatte

Erna Solberg diskuterer med statsrådene Henrik Asheim og Abid Raja.

Erna Solberg diskuterer med statsrådene Henrik Asheim og Abid Raja.

Stian Lysberg Solum / NTB

Pensjon: Her vil regjeringen kutte

Det kan bli streik blant sykepleierne i kommunene etter at et flertall av medlemmene sa nei til resultatet i lønnsoppgjøret.

Det kan bli streik blant sykepleierne i kommunene etter at et flertall av medlemmene sa nei til resultatet i lønnsoppgjøret.

Tri Nguyen Dinh

Sykepleierne vraker årets lønnsoppgjør. Nå øker streikefaren

350.000 av dem som har vært ledig i 2020, får ikke feriepenger neste sommer av dagpengene de har fått utbetalt i år.

350.000 av dem som har vært ledig i 2020, får ikke feriepenger neste sommer av dagpengene de har fått utbetalt i år.

Emmie Olivia Kristiansen

Har du fått dagpenger store deler av 2020, men er i jobb igjen til våren, kan du se langt etter feriepenger

FRA VONDT TIL VERRE: Taxisjåførene Svein Skavang Graadal (til venstre) og John-Egil Dahl bruker mye av arbeidsdagen på å vente på neste tur. Med flere drosjer som skal konkurrere om de samme kundene, kan det bli enda mer ventetid.

FRA VONDT TIL VERRE: Taxisjåførene Svein Skavang Graadal (til venstre) og John-Egil Dahl bruker mye av arbeidsdagen på å vente på neste tur. Med flere drosjer som skal konkurrere om de samme kundene, kan det bli enda mer ventetid.

Tormod Ytrehus

Taxisjåførene Svein og John-Egil frykter for fremtiden med de nye reglene fra 1. november

VEMODIG OPPRYDDING: Når Svea-gruvene jevnes med jorden, er det tøft for gruvebuser med lang fartstid.

VEMODIG OPPRYDDING: Når Svea-gruvene jevnes med jorden, er det tøft for gruvebuser med lang fartstid.

Brian Cliff Olguin

Det stikker i hjertet på gamle gruvearbeidere – hele Svea-samfunnet skal vekk

SKIKKELIG SKUFFA: – Jeg ble så irritert over årets lønnsoppgjør, sier Marit Berg.

SKIKKELIG SKUFFA: – Jeg ble så irritert over årets lønnsoppgjør, sier Marit Berg.

Katharina Dale Håkonsen

Mens topplønte i staten fikk 5.700 kroner mer i lønn, fikk resepsjonsvakt Marit 1.700: – Jeg ble så irritert

Øystein Hole falt fra et stillas og skadet seg stygt. Så gikk forsikringsselskapet konkurs. Nå skal Høyesterett avgjøre om han kan få føre saken sin for norsk rett.

Øystein Hole falt fra et stillas og skadet seg stygt. Så gikk forsikringsselskapet konkurs. Nå skal Høyesterett avgjøre om han kan få føre saken sin for norsk rett.

Britt Andreassen (Innfelt foto: privat)

– Jeg klarer ikke å se at dette skal være en diskusjon. Jeg falt og ødela meg på jobb – og jeg var forsikret

Nytt om navn:

Espen Barth Eide

Espen Barth Eide

Sissel M. Rasmussen

Espen Barth Eide risikerer å miste sikker stortingsplass for Ap

Statsminister Erna Solberg (H).

Statsminister Erna Solberg (H).

Jan-Erik Østlie

Faktasjekk: Nei, en vanlig familie får ikke 14.000 i skattelette med årets forslag til statsbudsjett

Mimmi Kvisvik, leder i Fellesorganisasjonen.

Mimmi Kvisvik, leder i Fellesorganisasjonen.

Jan-Erik Østlie

Det vil føles urettferdig hvis sykepleierne får mer enn andre, mener FO-lederen

EIN TILSETT MÅ JOBBE I 15 ÅR: For å tene like mykje som Choice-sjef Torgeir Silseth gjer på eitt år, må ein tilsett jobbe fulltid i 15 år.

EIN TILSETT MÅ JOBBE I 15 ÅR: For å tene like mykje som Choice-sjef Torgeir Silseth gjer på eitt år, må ein tilsett jobbe fulltid i 15 år.

Nordic Choice Hotels

Hotellansatte må jobbe i 15 år for å tjene like mye som sjefen gjør på ett år

Sykepleiere og lærere sa nei til resultatet i kommuneoppgjøret. Dermed øker faren for streik.

Sykepleiere og lærere sa nei til resultatet i kommuneoppgjøret. Dermed øker faren for streik.

Leif Martin Kirknes

Sykepleiere og lærere sier nei til lønnsoppgjøret. Hva skjer nå?

Per Østvold (til høyre) og andre streikevakter blir pågrepet av politiet og kastet på glattcelle under Linjegods-streiken i Oslo i 1976.

Per Østvold (til høyre) og andre streikevakter blir pågrepet av politiet og kastet på glattcelle under Linjegods-streiken i Oslo i 1976.

Stein Marienborg/Arbeiderbladet/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Per Østvold (71) har både vært domfelt og dommer. Nå takker fagforeningskjempen av

SAVNER TRYGGHETEN: Assisterende varehussjef Omed Poor er veldig glad i arbeidsplassen sin, og vil at alt skal være på stell på Ikea Furuset.

SAVNER TRYGGHETEN: Assisterende varehussjef Omed Poor er veldig glad i arbeidsplassen sin, og vil at alt skal være på stell på Ikea Furuset.

Jan-Erik Østlie

Ikea-lederen måtte selv stoppe en tyv: – Savnet etter vekterne er stort

Jan-Erik Østlie

Vekterne fortsetter streiken etter mislykket mekling. Nå kan det bli opptrapping

ENIGE: Etter en lang natts ferd kom Gisle Norheim (f.v.), Nikolai Astrup, Guro Elisabeth Lind, Pål Arnesen, Anders Kvam og Egil André Aas til enighet.

ENIGE: Etter en lang natts ferd kom Gisle Norheim (f.v.), Nikolai Astrup, Guro Elisabeth Lind, Pål Arnesen, Anders Kvam og Egil André Aas til enighet.

Morten Hansen

Dette ble partene i statsoppgjøret enige om


Flere saker