JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Uførhet – mer enn bare helse

Debatten om uførhet raser igjen. Skal vi komme nærmere en forståelse av hvilken utfordring det er, bør vi også prøve å finne ut mer om hva som skaper uførhet og hvem som rammes. Uførhet er ikke et rent helseproblem, og det er heller ingen særnorsk utfordring.



23.11.2010
11:39
16.12.2013 14:41

En fortsatt høy og stabil yrkesaktivitet er blant velferdsstaters mest sentrale utfordringer. Data fra den europeiske levekårsundersøkelsen EU-SILC (Statistics on Income and Living Conditions) gir oss mulighet til å se på uførhet internasjonalt, spesielt er det interessant å sammenligne de nordiske landene. I vår analyse definerer vi de som selv sier at de er uføre eller ute av stand til å arbeide som uføre. Det forutsettes dermed ikke mottak av uførestønad. Det gjør det lettere å sammenligne mellom land som har til dels svært forskjellige velferdsordninger enn om vi brukte stønadsmottak som kriterium. Siden tallene våre er fra 2006, er resultatene upåvirket av finanskrisen.

I så å si alle europeiske land utgjør utgifter til alders- og etterlattepensjoner og helse fra 60 til 80 prosent av de totale sosiale utgiftene. Selv om utgifter til sammenligning blir beskjedne, skiller de nordiske landene seg ut. I 2006 brukte Finland 12,7 prosent av sine sosiale utgifter på uførhet, Norge brukte 18,8 prosent. Det er minst og mest i Norden, men ingen andre europeiske land brukte så mye som 10 prosent. Dette er selvfølgelig en refleksjon av ulikhet i velferdsordninger, men det viser også at de nordiske landene har en spesiell utfordring.

Med vår måte å definere på, henger ikke nødvendigvis andel uføre og nivå på utgifter sammen. Det er nemlig øst i Europa vi finner de høyeste andelene uføre i aldersgruppen 20-64 år. Finland og Norge er i det øverste sjiktet med i overkant av 5 prosent. Danmark og Sverige er omtrent midt i fordelingen, mens Island har den laveste andelen i Norden. Generelt finner vi de laveste andelene uføre sør i Europa.

Hvis vi ser på uførhet som en utfordring for velferdsstaten, er det også viktig å se hvilke grupper som er utsatt. I Norden kan vi slå fast at kvinner er mer utsatt enn menn, med ett unntak. Den største kjønnsforskjellen finner vi i Norge, og norske kvinner er oftere uføre enn sine nordiske medsøstre. I Sverige er derimot kjønnsforskjellen liten. Unntaket vi nevnte er Finland. Mange finske menn er uføre, hvilket bidrar til å forklare hvorfor totalnivået er så høyt i Finland.

Uførhet har naturligvis klar sammenheng med alder siden helsen svekkes etter hvert som man blir eldre. Selv om unge uføre får stor oppmerksomhet er det først og fremst de over 50 år som blir uføre. Det er omtrent like store andeler unge uføre i de nordiske landene, men fra og med 50 år øker andelene uføre mer i Norge og Finland enn i de andre landene. Det er altså i disse aldersgruppene forskjeller mellom land oppstår. Islendingene, før finanskrisen vel og merke, skiller seg ut ved at de er arbeidsføre lenger enn andre i Norden.

Selv om helse ikke betyr alt, er det naturligvis en viktig faktor for deltakelse i yrkeslivet. Totalt sett ser det ut til at svekket helse har minst å si for yrkesaktiviteten i Sverige, mens den betyr mest på Island og i Danmark. Dette kan tolkes som en indikator på hvor inkluderende arbeidslivet i de ulike landene er. Blant personer med dårlig helse i Danmark, Island og Norge definerer over tre av ti seg som uføre eller ute av stand til å arbeide. I Finland og Sverige gjelder det omtrent en av fire, altså noen færre.

Nedsatt funksjonsevne målt som varige begrensninger i daglige aktiviteter på grunn av sykdom eller skade, viser også at andelen uføre stiger med gradvis nedsatt funksjonsevne. Men også her er det forskjeller mellom land. Blant de med sterkt nedsatt funksjonsevne er det flest uføre i Norge, færrest i Finland. Selv om det ser ut til at terskelen for å rapportere nedsatt funksjonsevne varierer noe mellom land, kan ikke det forklare forskjellene mellom Norge på den ene siden, og Sverige og Island på den andre. For den norske debatten er det derfor viktig å finne ut mer om hvorfor nordmenn med nedsatt funksjonsevne oftere er uføre enn svensker og islendinger.

Personer med lav utdanning blir oftere uføre enn personer med høy utdanning. Her skal vi dessuten merke oss at den negative effekten av svekket helse, forsterkes av lav utdanning. Vi har regnet ut differansen i andel uføre når vi sammenligner personer med god og svekket helse i to utdanningsgrupper (høy og lav utdanning). I Norge er andelen uføre med lav utdanning og svekket helse hele 29 prosentpoeng høyere enn blant personer med lav utdanning og god helse. Tilsvarende differanse for de med høy utdanning og henholdsvis god og svekket helse er 12 prosentpoeng. Enkelt sagt så har de med lav utdanning to og en halv gang større fare for å bli uføre når helsen svekkes sammenlignet med de med høy utdanning. Også i Sverige og Finland finner vi utslag på dette nivået. På Island øker ikke uførheten så mye blant de med lav utdanning når helsen svekkes, mens i Danmark så rammer svekket helse nokså hardt også for de med høy utdanning.

Tiltak for å for å redusere an- del uføre må dermed ta hensyn til at det rammer ulikt. Dette henger selvfølgelig nøye sammen med hvilke yrker personene med lav utdanning har. Det er ikke urimelig å tenke seg at fysisk krevende yrker og yrker hvor det er vanskelig å tilpasse oppgavene er noe av forklaringen på hvorfor de oftere blir uføre når helsen svekkes. Mer avanserte analysemetoder, der man kontrollerer for flere kjennetegn samtidig, bekrefter naturligvis at helse er den aller viktigste faktoren for å forklare uførhet i alle nordiske land. Men det forklarer ikke alt. Lav utdanning er også forbundet med større fare for uførhet, selv når vi «kontrollerer bort» effekten av alder, kjønn og helse.

Yrke er antagelig også viktig når vi skal forklare at kvinner oftere er uføre enn menn. Kvinner er neppe oftere uføre fordi de er kvinner. Det har sannsynligvis sammenheng med et kjønnsdelt arbeidsmarked, arbeidsdeling i hjemmet og andre forhold som skiller menn og kvinner. Det er faktorer vi ikke kan kontrollere for, og som det også ellers kan være vanskelig å få grep om.

Veien fram til å bli ufør eller ute av stand til å arbeide er sammensatt og skyldes flere forhold enn bare helse. Når velferdsstaten skal møte utfordringer om at flest mulig i yrkesaktiv alder skal delta i arbeidslivet, kreves derfor tiltak som tar denne kompleksiteten i betraktning. De nordiske landene bruker relativt sett store summer på uførhet, men er også preget av høy yrkesdeltakelse, spesielt blant kvinner De nordiske landene er preget av høy sysselsetting både blant kvinner og menn. Da blir utfordringen knyttet til uførhet mer synlig. For land utenfor Norden er utfordringen knyttet til økt sysselsetting kanskje større enn det å redusere uførhet.

Kronikken bygger på en artikkel i Samfunnsspeilet. Resultater er hentet fra en rapport utgitt av Nordisk Socialstatistisk Komité.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
23.11.2010
11:39
16.12.2013 14:41



Mest lest

Hanna Skotheim

Kaisa om å være fattig i Norge: – Vi må se på lønningene til folk

ADVARER: Rafal Janeczeks liv ble snudd på hodet etter tiden som ansatt i bemanningsfirmaet Kranfører AS. Nå håper han andre arbeidsinnvandrere skal slippe å oppleve det samme som ham.

ADVARER: Rafal Janeczeks liv ble snudd på hodet etter tiden som ansatt i bemanningsfirmaet Kranfører AS. Nå håper han andre arbeidsinnvandrere skal slippe å oppleve det samme som ham.

Håvard Sæbø

Da Rafal (33) begynte å kreve lønn mellom oppdrag, ble jobben et mareritt

Tre år er den vanlige maksperioden for arbeidsavklaringspenger den Høyre-ledede regjeringa innførte i 2018. (Illustrasjonsfoto)

Tre år er den vanlige maksperioden for arbeidsavklaringspenger den Høyre-ledede regjeringa innførte i 2018. (Illustrasjonsfoto)

Colourbox.com

Flere tusen kan miste AAP-støtten neste uke. Se hvem som rammes

 Vestøy Transport AS meldte nylig endring av forretningsadresse til denne privatboligen i Tana. Tidligere ble bedriften drevet gjennom en "virtuell adresse" hos regnskapsbyrået Norus Regnskap AS i Oslo.

Vestøy Transport AS meldte nylig endring av forretningsadresse til denne privatboligen i Tana. Tidligere ble bedriften drevet gjennom en "virtuell adresse" hos regnskapsbyrået Norus Regnskap AS i Oslo.

Privat

Dette er basen til en «norsk» transportbedrift med 20 ansatte

LIKT FOR ALLE: Terje Olsson, styreleder i LOfavør, krever at Elkjøp behandler sine ansatte likt, uavhengig om de er omfattet av tariffavtale eller ei. HK-leder Christopher Beckham (t.h.) er glad for støtten fra LO.

LIKT FOR ALLE: Terje Olsson, styreleder i LOfavør, krever at Elkjøp behandler sine ansatte likt, uavhengig om de er omfattet av tariffavtale eller ei. HK-leder Christopher Beckham (t.h.) er glad for støtten fra LO.

Brian Cliff Olguin

LO sier opp avtale med Elkjøp verdt 30 millioner: – De må endre holdning og bonusordning

VURDERES: Jysk har plassert ut iPader i butikkene for at kundens skal evaluere de ansatte. (Illustrasjonsfoto)

VURDERES: Jysk har plassert ut iPader i butikkene for at kundens skal evaluere de ansatte. (Illustrasjonsfoto)

pressefoto jysk

Jysk-ansatte føler seg presset til å skaffe kundevurderinger. Se hva ledelsen svarer

Det er ikke alle dokumenter fra Stortinget som kommer til å bli med hjem til Hamar når Karin Andersen avslutter sitt 24 år lange liv som stortingsrepresentant.

Det er ikke alle dokumenter fra Stortinget som kommer til å bli med hjem til Hamar når Karin Andersen avslutter sitt 24 år lange liv som stortingsrepresentant.

Torgny Hasås

Etter 24 år mistet SVs Karin Andersen plassen sin på Stortinget: – Jeg har veldig mye ugjort i politikken

Sverre Myrli har formelt bedt Europautvalget sørge for at implementeringen av EUs fjerde jernbanepakke legges på is.

Sverre Myrli har formelt bedt Europautvalget sørge for at implementeringen av EUs fjerde jernbanepakke legges på is.

Helge Rønning Birkelund

Arbeiderpartiet har formelt bedt regjeringen utsette jernbanepakke fire

Ansatte i pleie- og omsorgstjenesten har mer kvelds- og nattarbeid enn andre yrkesgrupper, ifølge arbeidslivsbarometeret til YS.

Ansatte i pleie- og omsorgstjenesten har mer kvelds- og nattarbeid enn andre yrkesgrupper, ifølge arbeidslivsbarometeret til YS.

Tri Nguyen Dinh

Vi jobber mer kveld, natt og helg enn før. Disse bransjene skiller seg ut

BEMANNINGSBYRÅ: – Bemanningsbyrået har ødelagt livet mitt, sier Rafal Janeczeks om tiden som ansatt i Kranfører AS. Han håper arbeidsinnvandrere skal slippe å oppleve det samme som ham.

BEMANNINGSBYRÅ: – Bemanningsbyrået har ødelagt livet mitt, sier Rafal Janeczeks om tiden som ansatt i Kranfører AS. Han håper arbeidsinnvandrere skal slippe å oppleve det samme som ham.

Håvard Sæbø

Kranfører Rafals historie ryster politikere. Dette vil de gjøre med bemanningsbyråene

DRØMME-STATSRÅDER: Trine Lise Sundnes (Ap), Terje Aasland (Ap), Freddy Øvstegård (SV), Mona Fagerås (SV) , Arne Nævra (SV) og Sverre Myrli (Ap) er blant politikerne forbundene peker på som sine favoritter.

DRØMME-STATSRÅDER: Trine Lise Sundnes (Ap), Terje Aasland (Ap), Freddy Øvstegård (SV), Mona Fagerås (SV) , Arne Nævra (SV) og Sverre Myrli (Ap) er blant politikerne forbundene peker på som sine favoritter.

Bakgrunnsfoto: Erlend Angelo

Her er LO-forbundenes ønske-statsråder

SÅRBARHET: – Vi møter mennesker i en sårbar livssituasjon og gjør så godt vi kan innenfor regelverket som politikerne har bestemt, sier Elisabeth Steen.

SÅRBARHET: – Vi møter mennesker i en sårbar livssituasjon og gjør så godt vi kan innenfor regelverket som politikerne har bestemt, sier Elisabeth Steen.

Merete Jansen

Nav-drapet rystet tillitsvalgte Elisabeth: Her er hennes melding til engstelige ansatte

Dabar galite skaityti „FriFagbevegelse“ straipsnius lietuvių, lenkų ir anglų kalbomis.

Dabar galite skaityti „FriFagbevegelse“ straipsnius lietuvių, lenkų ir anglų kalbomis.

Martin Guttormsen Slørdal

Nuo šiol naujienas apie darbuotojų gyvenimą Norvegijoje galite skaityti ir lietuviškai

Kommentar

Statsministerens kontor, med Erna Solberg i spissen, har et medansvar i Ropstad-saken, skriver ANB-redaktør Kjell Werner.

Statsministerens kontor, med Erna Solberg i spissen, har et medansvar i Ropstad-saken, skriver ANB-redaktør Kjell Werner.

Jan-Erik Østlie

«Det tar seg ikke pent ut når Erna Solberg toer sine hender i Ropstad-saken»

Kroppen og arbeidslivet:

PÅ TUPPA: Er det trangt om plassen, må Andreas Tharaldsen løfte brettet høyt – på fingertuppene.

PÅ TUPPA: Er det trangt om plassen, må Andreas Tharaldsen løfte brettet høyt – på fingertuppene.

Sissel M. Rasmussen

Andreas er redd for å bli bitter og angre på yrkesvalget

KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad innrømmer at han aktivt prøvde å unngå skatt på statsrådsbolig.

KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad innrømmer at han aktivt prøvde å unngå skatt på statsrådsbolig.

Jan-Erik Østlie

Ropstad innrømmer at han prøvde å unngå skatt på pendlerleilighet

LÅGAST PÅ PRIS: App-selskapet Intercab/Ridel danka ut konkurrentane i anbodet om å køyre skoleelevar og funksjonshemma i Agder.

LÅGAST PÅ PRIS: App-selskapet Intercab/Ridel danka ut konkurrentane i anbodet om å køyre skoleelevar og funksjonshemma i Agder.

Tormod Ytrehus

App-selskap vann konkurranse om å køyre taxi for kommunen

Stine Blegeberg ble utsatt for fem alvorlige episoder da hun jobbet på barnevernsinstitusjon. Nå har Trygderetten godkjent at disse har gitt henne Posttraumatisk stresslidelse

Stine Blegeberg ble utsatt for fem alvorlige episoder da hun jobbet på barnevernsinstitusjon. Nå har Trygderetten godkjent at disse har gitt henne Posttraumatisk stresslidelse

Anne Myklebust Odland

Stine ble psykisk syk etter vold på jobben. Nå har hun vunnet en viktig seier i Trygderetten

Debatt

Leif Martin Kirknes

«Ola Elvestuen konstruerer problemer som ikke fins», skriver Norsk Lokomotivmannsforbund

Kroppen og arbeidslivet:

TILBUDENE BORTE: Etter 2014 har de aller fleste programmene for innsatte blitt kuttet. Ole Martin Aanensen mener det er dårlig økonomisk prioritering. Innsatte trenger hjelp til endring.

TILBUDENE BORTE: Etter 2014 har de aller fleste programmene for innsatte blitt kuttet. Ole Martin Aanensen mener det er dårlig økonomisk prioritering. Innsatte trenger hjelp til endring.

Sissel M. Rasmussen

Ole Martin kan aldri ta fri på vakt i fengselet: – Det er den konstante årvåkenheten som sliter mest


Flere saker