Av Elise Dåvøy, Faglig ungdomssekretær i LO Hordaland

Solberg mener et velferdssamfunn sin fremste oppgave er å ruste folk til å stå på egne ben, mestre livet sitt og at de kan få bruke talentene sine. Mange vil nok mene at en viktig oppgave velferdssamfunnet har er å i det minste gi et minimum av velferdsgoder til alle innbyggerne. Eksempler kan være å støtte opp om de som trenger hjelp i ulike deler av livet som når en blir syk eller pensjonert. Å støtte opp om enkeltmenneskers muligheter til å realisere sitt fulle potensial er ikke det jeg ser på som velferdssamfunnets primære oppgave.

God utdanning og trygghet for helse og økonomi skriver Erna er viktig for Høyre. Det blir ikke en så veldig troverdig uttalelse om en kjenner til Høyres politikk. Når Høyre er for private skoler, private helsetjenester og kun et minimum av trygdeutbetalinger, ser jeg vanskelig hvordan Høyre skal kunne sikre god utdanning, helse og økonomi til alle i Norge uansett inntekt. Solberg ser for seg at det offentlige betaler for alle og både legger føringer for hvordan pengene skal brukes og hvordan alt i helsesektoren og utdanningssektoren gjøres. En sitter da igjen med institusjoner som en ikke har direkte folkevalgt styring over, og hvor en betaler mer enn for institusjoner i offentlig regi ettersom det er noen som skal tjene penger på å drive slike private institusjoner.

Kvaliteten kan ikke ventes å være nevneverdig bedre enn i offentlig regi, ettersom det er de folkevalgte som uansett setter krav til drift. Det er mulig å ha mangfold og innovasjon i offentlig regi også, ikke bare i privat, om det er dette innbyggerne ønsker. Ettersom vi lever i et demokratisk land hvor en kan påvirke hvilke institusjoner en vil ha, er dette mulig. Valgfrihet, som Høyre sier de er en tilhenger av, betinges av at alle faktisk har muligheten til å velge institusjon uavhengig av geografi, økonomi, antall plasser osv.

Solberg hevder at i samfunnet Høyre jobber for er det dine anlegg, evner og interesser som avgjør din fremtid. Hun mener at en i dag blir passivisert av myndighetene og at en ikke får muligheten til å stå på egne ben. Hva mener hun med dette? At en blir passivisert av å få et minstemål av penger til livsopphold? At en skal få muligheten til å stå på egne ben ved at en ikke har noen andre alternativer? Dette kan føre til at mennesker er nødt til å finne seg i hva som helst i arbeidslivet for å kunne brødfø seg og sine.

Solberg mener små forskjeller i samfunnet er en nordisk verdi uavhengig av parti. Da må en se på virkemidlene for å få et samfunn som har like muligheter for alle, og en må se på maktforholdene i samfunnet. Virkemidlene er selvfølgelig at en sikrer alle rettigheter som muliggjør at alle kan delta i like stor grad i samfunnet. Høyre kan ikke sies å være den fremste forkjemperen for dette ettersom rettighetene til de svakeste i samfunnet ikke er fremst på deres agenda.

Når det gjelder maktforholdene er arbeidstagere en gruppe som lett kan få lite makt under Høyres styre. Hadde Høyre fått bestemme hadde neppe LO, som representerer arbeidstagerinteressene til omtrent 870 000 mennesker i Norge, blitt tatt med på råd om hvordan en vil sikre et godt arbeidsliv. Dette ville forskjøvet maktbalansen til fordel for arbeidsgivere og politikere, og igjen gitt en skjevere fordeling av goder enn en har i dag (alt etter hvor velvillig politikerne hadde vært til å se arbeidstagere sine interesser).

Høyre vil holde fast på de sosiale ordningene, men neppe utbedre disse. De mener at de som tjener mest skal betale mest, men likevel så lite som mulig. Om alle skal ha lavere skatter og avgifter, om vi selger det meste som er i offentlig eie, hvordan skal en da finansiere et godt utdanningstilbud og helsetjenester til alle?

Solberg vil møte fattigdomsproblematikken med å få flere i jobb. Dette skal blant annet gjøres med «å gjøre det mer lønnsomt å jobbe». Dette leser jeg som, i lys av Høyres politikk, at en ikke skal ha et generelt høyere lønnsnivå i Norge, men at de som ikke jobber generelt vil få mindre utbetalt enn i dag. Dette selv om Solberg skriver at «De største forskjellene i Norge i dag, er mellom de som står i og utenfor arbeidslivet. De som får ta del i velstandsveksten, og de som ikke gjør det. Skillet vil vokse seg større og sterkere om vi ikke går løs på utfordringen i dag».

Høyre vil fortsatt ha små forskjeller mellom folk ved å satse på utdanning og et levedyktig næringsliv de utdannede kan jobbe i. Høyre vil gjøre næringslivet levedyktig ved å privatisere bedrifter, minimere skatter og øke midlertidige ansettelser. Dette vil føre til mindre inntekter til det offentlige, dårligere vern for ansatte og dermed økte forskjeller i Norge.

Av Elise Dåvøy, Faglig ungdomssekretær i LO Hordaland

Solberg mener et velferdssamfunn sin fremste oppgave er å ruste folk til å stå på egne ben, mestre livet sitt og at de kan få bruke talentene sine. Mange vil nok mene at en viktig oppgave velferdssamfunnet har er å i det minste gi et minimum av velferdsgoder til alle innbyggerne. Eksempler kan være å støtte opp om de som trenger hjelp i ulike deler av livet som når en blir syk eller pensjonert. Å støtte opp om enkeltmenneskers muligheter til å realisere sitt fulle potensial er ikke det jeg ser på som velferdssamfunnets primære oppgave.

God utdanning og trygghet for helse og økonomi skriver Erna er viktig for Høyre. Det blir ikke en så veldig troverdig uttalelse om en kjenner til Høyres politikk. Når Høyre er for private skoler, private helsetjenester og kun et minimum av trygdeutbetalinger, ser jeg vanskelig hvordan Høyre skal kunne sikre god utdanning, helse og økonomi til alle i Norge uansett inntekt. Solberg ser for seg at det offentlige betaler for alle og både legger føringer for hvordan pengene skal brukes og hvordan alt i helsesektoren og utdanningssektoren gjøres. En sitter da igjen med institusjoner som en ikke har direkte folkevalgt styring over, og hvor en betaler mer enn for institusjoner i offentlig regi ettersom det er noen som skal tjene penger på å drive slike private institusjoner.

Kvaliteten kan ikke ventes å være nevneverdig bedre enn i offentlig regi, ettersom det er de folkevalgte som uansett setter krav til drift. Det er mulig å ha mangfold og innovasjon i offentlig regi også, ikke bare i privat, om det er dette innbyggerne ønsker. Ettersom vi lever i et demokratisk land hvor en kan påvirke hvilke institusjoner en vil ha, er dette mulig. Valgfrihet, som Høyre sier de er en tilhenger av, betinges av at alle faktisk har muligheten til å velge institusjon uavhengig av geografi, økonomi, antall plasser osv.

Solberg hevder at i samfunnet Høyre jobber for er det dine anlegg, evner og interesser som avgjør din fremtid. Hun mener at en i dag blir passivisert av myndighetene og at en ikke får muligheten til å stå på egne ben. Hva mener hun med dette? At en blir passivisert av å få et minstemål av penger til livsopphold? At en skal få muligheten til å stå på egne ben ved at en ikke har noen andre alternativer? Dette kan føre til at mennesker er nødt til å finne seg i hva som helst i arbeidslivet for å kunne brødfø seg og sine.

Solberg mener små forskjeller i samfunnet er en nordisk verdi uavhengig av parti. Da må en se på virkemidlene for å få et samfunn som har like muligheter for alle, og en må se på maktforholdene i samfunnet. Virkemidlene er selvfølgelig at en sikrer alle rettigheter som muliggjør at alle kan delta i like stor grad i samfunnet. Høyre kan ikke sies å være den fremste forkjemperen for dette ettersom rettighetene til de svakeste i samfunnet ikke er fremst på deres agenda.

Når det gjelder maktforholdene er arbeidstagere en gruppe som lett kan få lite makt under Høyres styre. Hadde Høyre fått bestemme hadde neppe LO, som representerer arbeidstagerinteressene til omtrent 870 000 mennesker i Norge, blitt tatt med på råd om hvordan en vil sikre et godt arbeidsliv. Dette ville forskjøvet maktbalansen til fordel for arbeidsgivere og politikere, og igjen gitt en skjevere fordeling av goder enn en har i dag (alt etter hvor velvillig politikerne hadde vært til å se arbeidstagere sine interesser).

Høyre vil holde fast på de sosiale ordningene, men neppe utbedre disse. De mener at de som tjener mest skal betale mest, men likevel så lite som mulig. Om alle skal ha lavere skatter og avgifter, om vi selger det meste som er i offentlig eie, hvordan skal en da finansiere et godt utdanningstilbud og helsetjenester til alle?

Solberg vil møte fattigdomsproblematikken med å få flere i jobb. Dette skal blant annet gjøres med «å gjøre det mer lønnsomt å jobbe». Dette leser jeg som, i lys av Høyres politikk, at en ikke skal ha et generelt høyere lønnsnivå i Norge, men at de som ikke jobber generelt vil få mindre utbetalt enn i dag. Dette selv om Solberg skriver at «De største forskjellene i Norge i dag, er mellom de som står i og utenfor arbeidslivet. De som får ta del i velstandsveksten, og de som ikke gjør det. Skillet vil vokse seg større og sterkere om vi ikke går løs på utfordringen i dag».

Høyre vil fortsatt ha små forskjeller mellom folk ved å satse på utdanning og et levedyktig næringsliv de utdannede kan jobbe i. Høyre vil gjøre næringslivet levedyktig ved å privatisere bedrifter, minimere skatter og øke midlertidige ansettelser. Dette vil føre til mindre inntekter til det offentlige, dårligere vern for ansatte og dermed økte forskjeller i Norge.