Utnytt nordområdene
Vi i nord må stå samlet om en politikk som går for å utvikle, ikke konservere og avvikle, skriver Øivind Silåmo.
Hvorfor hadde Nord-Norge en netto utflytting fra 2004 til 2009 på 18 315 personer? Hvorfor utgjorde aldersgruppen 20-39 år 60 prosent av utflyttingen? Når vi i tillegg vet at denne gruppen er de som har barn mellom 0 til 16 år så utgjør de under 40 år opp mot 80 prosent av netto utflytting fra landsdelen. Dette er en befolkning som tilsvarer en by på Narvik eller Alta sin størrelse.
Jeg tror ikke det finnes noe enkelt svar på dette, men jeg mener at vi som samfunn må være i stand til å finne noen årsaker og gjennom det søke å bøte på problemet. For at det er et problem er jo de fleste enige om. Blir vi for marginalisert vil landsdelen forvitres fortere. Det å utnytte ressurser må bety at det fortsatt skal bo folk i landsdelen.
I rike Norge har vi fått mange muligheter, som vi ikke hadde for en generasjon siden. De fleste tar høyere utdanning. Noe av denne utdanningen må du riktig nok ut av landsdelen for å få. I tillegg har vi et arbeidsliv som ikke har overskudd på arbeidsplasser for mennesker med høy utdannelse.
En annen erkjennelse er at i en landsdel med i underkant av en halv million mennesker og halve landet geografisk, har vi et svært begrenset lokalt marked. Det er flere som i løpet av en dag går på kafé i Paris enn det er innbyggere i landsdelen. Derfor tror jeg at en av våre største muligheter er at vi har råvarer som verden etterspør. Vi må erkjenne at næringslivet i perifere strøk er mer avhengige av naturresursene for å fungere enn næringslivet i tettbefolkede områder som har et stort marked utenfor stuedøra. Blir vi enige om det er vi kommet et godt stykke på vei. Så synes jeg vi som bor i landsdelen bør stille oss spørsmålet om vi er så «spesiell» at de løsninger som har ført til vekst og velstand i andre deler av landet ikke kan fungere hos oss.
Landsdelen har politisk, i alle fall fra 1945 og fram til i dag, blitt sett på som «spesiell» av våre politikere, og kanskje har vi også følt oss bekvemme med «pakker» og andre særordninger. Til og med i Stortingsmeldingen fra 1971 «de ti oljebud» lyder bud nr. 9: Det velges et aktivitetsmønster nord for 62. breddegrad som tilfredsstiller de særlige samfunnspolitiske forhold som knytter seg til landsdelen. Så kan en spørre seg hva som er forskjellig akkurat sør og nord for 62. breddegrad? Vi har til og med vært så spesielle at vi fra 1929 til 1969 ikke engang fikk spille i den norske fotballigaen, men hadde en egen liga. Seks år etter at vi ble en del av den norske liga tok Bodø- Glimt cupmesterskapet i Norge. Betyr ikke det at når vi har fått muligheten har vi klart det? Er det slik at vi er pålagt en del politiske begrensninger som i dag sperrer for utviklingen?
Til slutt vil jeg prøve å gi svar på noen av problemstillingene jeg har reist og hva jeg tror vi kan gjøre:
– Landsdelen må få ta sine naturressurser i bruk. Dette gjelder også eventuelle olje- og gassressurser. Disse resursene har gitt vekst og velstand i landet, også i Nord- Norge. Hvorfor skal vi ikke utnytte dette potensialet til landets og landsdelens beste?
– Vi må bygge ut potensialet på fornybar energi, vann, vind og tidevann. Og også bruke den til industriproduksjon i landsdelen.
–
– Vi må satse på bioprospektering. Kanskje skjuler våre havområder ressurser som vi i dag ikke vet om, men som i fremtiden kan gi oss et stort industrielt utviklingspotensial.
–
– Vi må bygge ut samferdsel og annen infrastruktur, først og fremst vei- og havnestruktur.
–
– Vi må lete etter malmer og mineralressurser og utvikle disse. La oss lage et «Statoil» på land som både har langsiktig kapital og kompetanse for en slik satsning. Kombinasjonen malmer, mineraler og naturgass er svært spennende.
–
– Vi må fortsette å utnytte potensialet innenfor fiskeri og oppdrett med de fordeler vi har langs vår langstrakte kyst og hav. Tør vi ta de nødvendige politiske grep for å gjøre dette?
–
– Så må vi sørge for at utdanningsinstitusjonene i landsdelen blir best på kunnskap om de satsningsområdene vi legger vekt på.
–
– Vi må tegne et nytt bilde av landsdelen med et hav av muligheter som unge mennesker vil være med å utvikle. Selv om kystfiske og reindrift er viktige næringer, tror jeg at vi må være villige til å legge til side prospektkortene med sjarken og reinen. Det nye bildet må tenne de som vil utvikle «nybyggerne».
Til slutt vil jeg peke på at mye av det jeg har nevnt som utviklingspotensial vil skape sterke motkrefter både her og i resten av landet. Hvorfor, hvis dette kan være med å utvikle landsdelen? Jeg tror mange ser på vår velstand som en selvfølge og at vi ikke trenger å gjøre noe for å opprettholde den. Store deler av Norges befolkning ser Nord-Norge som et naturreservat for rekreasjon som vi bør bevare som det er. Vi ser også at en aktiv miljøbevegelse, som også har politiske partier, direktorater og departementer i ryggen, fremhever blant annet olje- og gassektoren som en ødeleggende kraft. Der de mest aktive vil bevare landsdelen som et tidløst naturreservat.
Andre igjen har dømt oss til å leve av fiske og «turisme og sånt». Så utfordringen for oss som bor og virker her er at vi klarer å unngå den marginaliseringen av landsdelen som dette politiske spillet legger opp til. Derfor må i alle fall vi som har adresse i landsdelen stå samlet om en politikk som går for å utvikle, ikke konservere og avvikle.
(Innlegget sto på trykk i LO-Aktuelt nr 1/2011)
Mest lest
Alf Jørgen Schnell og Ninthu Paramlingam i kollektivet Reduser Husleia mener mange lever i uverdige boforhold på leiemarkedet. Bildet innfelt er hentet fra annonsen det et kott med skyvedører tilbys for 6.200 kroner måneden.
Ida Bing og husleie.no
Dette «klesskapet» ble leid ut for 6.200 kroner i måneden: – Leiemarkedet blir bare verre og verre
STENGT: Klokka 12 lørdag formiddag stengte butikkene i Oslo og ni nabokommuner. Dagligvarebutikker og apotek er det eneste unntaket.
Lene Svenning
Nytt korona-sjokk: Tusenvis av ansatte i varehandelen på Østlandet står i fare for å bli permittert
SAKSØKER: Hege Berit Østgård er blant de 231 Industri Energi-medlemmene som går til gruppesøksmål mot Aker BP.
Jan Inge Haga
Hege Berit fikk hakeslepp da bedriften ville fjerne sluttpakken: – Respektløst overfor oss ansatte
SYKEMELDT: Da kollegaene ble permittert stoppet også bedriften å betale sin del av sykelønna til Frank Robert Neerland.
Aina Fladset
Frank Robert ble fratatt sykelønn da bedriften permitterte ansatte: – Overraskende
Erik Knudsen er fortvilet over beskjeden han fikk fra kommunen rett før jul.
Amanda Iversen Orlich/Dagsavisen
Erik mister 9.000 kroner i støtte og kan havne på gata
Håvard Sæbø
Arbeidstilsynet sladder lønna på underbetalte arbeidere. Nå må Røe Isaksen svare på hvorfor
RÅD: Meld deg inn i ei fagforeining, sjekk dokumentasjonen, ikkje ver redd for å stille spørsmål og frem lønnskrav så tidleg som mogleg. Det er råda frå Monica Hanssen og organisasjonsarbeidar Knut Skåle i Fellesforbundet.
Tormod Ytrehus
Sjåfør Monica får etterbetalt 82.000 kroner: – Det er ikke gøy å gå til sak, men det skal være lov å være syk
Kjersti Stenseng
Jan-Erik Østlie
Arbeiderpartiet har mistet over 5.000 medlemmer
Forbundsleder i Fellesforbundet, Jørn Eggum.
Jan-Erik Østlie
Regjeringens nye veiselskap kan bli lagt ned. Fire LO-forbund mener det holder med Statens vegvesen
Tormod Ytrehus
Klubbleder Adrian fikk sparken. Nå får han penger fra LO for å ha noe å leve av fram til rettssaken starter
Afaransis Yassin (28) har ingen mulighet til å få økonomisk støtte fra familiemedlemmer. Da blir det nesten umulig å komme inn på boligmarkedet, mener hun.
Ida Bing
Afaransis (28) får ikke økonomisk hjelp hjemmefra: – Jeg er sjanseløs på boligmarkedet
STENGES: Kjøpesentrene i nye 15 kommuner på Østlandet holder stengt fra og med mandag.
Erlend Angelo
Permitteringer i vente i ytterligere 15 kommuner: – Det er dramatisk å stenge ned kjøpesentrene
Meieriansatte får 50 øre i generelt tillegg fra 1. mai i år. Enigheten i lønnsoppgjøret omfatter rundt 2.500 NNN-medlemmer.
Jan-Erik Østlie
Meieriansatte får ny lønn: Her er resultatet
Erlend Wiborg (Frp) er leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget
Sissel M. Rasmussen
Frp ville ikke være med på å forlenge AAP-perioden
Debatt
LO og forbundene våkne opp av dvalen og svinge pisken slik at tillitsvalgte og medlemmer våkner opp?, spør Arne Eide.
Jan-Erik Østlie
«Har LO vendt Arbeiderpartiet ryggen?»
Koronapandemien har bokstavelig talt kostet både helsedirektør Bjørn Guldvog og FHI-direktør Camilla Stoltenberg dyrt, i form av titusenvis av overtidstimer til både ledere og øvrige ansatte. Den regningen må også helseminister Bent Høie (her på skjermen bak) forholde seg til.
Lise Åserud / NTB
FHI-ansatte jobbet over 300 timer overtid i 2020 – ledere fikk millioner i kompensasjon
Kronikk
De polske arbeiderne nektet å være servile da de ble advart mot å «bite hånda som matet dem». Jeg har dessverre ingen slike forventninger til Høyre, skriver Jonas Bals.
Tormod Ytrehus
«Laksemilliardæren betaler Høyres valgkamp, men ikke lønn til sine polske ansatte»
Kommentar
Erna Solberg sa selv fra Stortingets talerstol at hun vet at krisen slår skjevt ut, skriver Tirild Rustand Halvorsen. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
«Regjeringen snakker som om deres egen kompensasjonsordning er perfekt. Det er den ikke»
Bent Høie
Leif Martin Kirknes
Skjenkereglene endres: – For tidlig, mener Bent Høie
BESKYTTER ARBEIDSPLASSER: Rune Mjelde (til venstre), hovedtillitsvalgt i Store Norske, og Svein Jonny Albrigtsen, leder av LO Svalbard, mener at det fortsatt kan hentes ut kull fra Gruve 7 på Svalbard selv om kullkraftverket i Longyearbyen legges ned.
Katharina Dale Håkonsen