Det sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV) til NTB.

Lørdag er Solheim til stede i Sør-Sudans hovedstad Juba i spissen for en norsk delegasjon som sammen med i alt 3.000 inviterte gjester skal markere opprettelsen av Afrikas nyeste stat.

– Det blir en gigantisk feiring, sier Solheim om det han ellers kaller «et vanskelig, men nødvendig statsbyggingsprosjekt».

Spørsmålet om fordeling av oljeinntekter har Sør- og Nord-Sudans ledere skjøvet foran seg. Men fra lørdag skal inntektene deles. Skjer ikke det, skrur Nord-Sudan trolig av rørledningene. Da får ingen av dem oljeinntekter, og konflikt kan bli neste skritt.

Solheim betegner det som positivt at mannen som heretter vil være Nord-Sudans president, Omar Hassan al-Bashir, etter planen er til stede ved seremonien i Juba. Han godkjenner dermed Sør-Sudan. Det er en forutsetning for den nye statens opprettelse og stabilisering.

Ufred

Store utfordringer står likevel i kø. Blant disse er at den etniske uroen fortsetter i Sør-Sudan, der flere grupper kjemper med våpen mot den nye regjeringen.

I Abyei-området, på grensen mellom de to nye statene, har det dessuten foregått omfattende etnisk rensing, med mange drepte og nye grupper på flukt. Flere retter pekefingeren mot Khartoum og president Bashir som de ansvarlige.

– Jeg ser på dette som det suverent farligste for den nye staten, sier Solheim. – Hvis nord støtter krigsherrer som undergraver regimet i sør, og sør støtter geriljaenheter i nord som bekjemper regimet der, og dette skjer over lengre tid, undergraves begge statene, tilføyer han.

Nord-Sudan er også en svak stat med store, interne konflikter. Landet har derfor egeninteresse av et godt forhold til den nye staten Sør-Sudan, mener Solheim.

Forventningspress

Store forventninger i Sør-Sudans befolkning om rask velstand, utdanning og ordnede sosiale forhold vil også sette den nye staten på prøve. I lang tid har skylden for fattigdom og alle mangler blitt lagt på regimet i nord.

– Med en egen stat kan skylda ikke lenger sendes nordover. Det er en enorm forventning om rask bedring som helt sikkert ikke kan innfris, sier han.

– Det som kan innfris, er en gradvis, forsiktig forbedring. Det blir de sørsudanske ledernes utfordring, sammen med å holde området stabilt.

– Det er en stat med et meget svakt utgangspunkt, med olje og bistand som tilnærmet eneste inntektskilder, sier Solheim.

– De har noen få flinke ledere, men ingen kadre til å drive staten i alle ledd.

Liten oppmerksomhet

Norsk bistand til Sudan har de siste årene vært på 600-700 millioner kroner i året. I utgangspunktet vil den bli opprettholdt på samme nivå.

– Men vi skal jo gi penger til både sør og nord, selv om vi gir mest til sør, sier Solheim.

Norge skal sammen med Tyrkia organisere en konferanse om Sudans økonomi i Istanbul. Solheim er ellers ikke altfor imponert over oppmerksomheten om Sudan-konflikten.

– Det største problemet til det internasjonale samfunnet er at man løper etter den krisen som er mest aktuell nå. En dag Egypt, neste dag Libya, tredje dag Syria og fjerde dag Jemen. Kriser i det svarte Afrika har en tendens til å bli undervurdert. Sannsynligvis er det like mange drepte i Sudan i år som i Libya, Syria og Jemen til sammen, men mye mindre oppmerksomhet, påpeker han. (ANB–NTB)