Det framgår av undersøkelsen «Kommunikatøren» som gjennomført av rekrutteringsbyrået Hammer & Hanborg.

Dette er Nordens største undersøkelse blant personer som jobber med kommunikasjon, informasjon og markedsføring. I år fikk byrået inn 1.000 svar fra Norge, og de norske deltakerne fikk egne spørsmål om høstens lokalvalg.

Lite åpenhet

Norske kommunikasjonsfolk tror ikke inntreden av profesjonelle rådgivere i valgkampen vil føre til mer åpenhet. Tvert imot svarer majoriteten at de mener kommunikasjonsrådgivere har en stor grad av innflytelse over hvilke saker som får oppmerksomhet.

– De har ofte jobben som bindeledd mellom organisasjonen og verden rundt. Vi sitter på tall som viser at kommunikasjonsfolkene ofte opplever at de blir holdt igjen av sjefen når det gjelder åpenhet i andre sammenhenger. Derfor er det kanskje litt overraskende at de vurderer sin rolle annerledes i valgkampen, sier daglig leder Trine Larsen i Hammer & Hanborg.

Mediekontakt

Men kommunikasjonsarbeidernes oppfatning av egen rolle støttes av politikere på Stortinget.

– Jeg bruker kommunikasjonsrådgivere til å spissformulere politiske utsagn, for å gjøre kompliserte politiske saker lettfattelig og forståelig for publikum og til å selge inn saker til media., sier leder for familie- og kulturkomiteen på Stortinget, Gunn Karin Gjul fra Arbeiderpartiet.

– Valgkampen er hektisk, og det tar tid å ha kontakt med redaksjonene. Da er det fint å ha noen som er ansatt til å gjøre nettopp det.

Slipsjakt

– Jeg bruker kommunikasjonsrådgiveren til å få tilbakemelding på om hvordan jeg bør formulere meg i forhold til hva jeg har tenkt selv i saker som er krevende kommunikasjonsmessig. Enten det er egne saker vi ønsker å få på i media eller reaksjoner på saker som allerede er på dagsorden, sier Høyres justispolitiske talsmann André Oktay Dahl.

Kristelig Folkepartis partileder Knut Arild Hareide forteller at han er kontakt med sine kommunikasjonsrådgivere både sent og tidlig – og gjerne bruker dem også til å fornye garderoben.

– Jeg har svært tett kontakt med kommunikasjonsrådgiverne våre gjennom hele valgkampen, til alle døgnets tider. De arbeider blant annet med utsalg av saker til pressen, koordinerer henvendelser fra pressen, forberedelser til debatter, retorikk, og går også gjerne til innkjøp av nye slips om det trengs, sier Knut Arild Hareide.

Overvurdering

Valgforsker Bernt Aardal gir kommunikasjonsrådgiverne rett i at det er med på å påvirke dagsorden i kraft av å spisse budskapet til partiene. Men han mener de overvurderer sin egen rolle fordi kommunikasjonen alltid vil være styrt at partiets politiske program. Han synes inntreden av profesjonelle rådgivere heller er med på å gjøre valgkampen kjedeligere.

– Kommunikasjonsrådgiverne bidrar i bakgrunnen til å begrense og gjenta budskap. Å kjøre hardt på to-tre saker som politikerne gjentar i det uendelige, gjør ikke debatten særlig spennende, sier han.

Trine Larsen I Hammer & Hanborg jobber med rekruttering innen informasjon, kommunikasjon og markedsføring. Hun tror det er forskjell på kommunikasjonsrådgivere i og utenfor politikken.

Antall

Slik er antallet kommunikasjonsfolk ansatt i de politiske partiene:

- Arbeiderpartiet: Før sommeren 10 ansatte i informasjonsavdelingen, nå «noe færre».

- Fremskrittspartiet: 7 personer ansatt i kommunikasjonsavdelingen.

- Høyre: 6 ansatt i kommunikasjonsavdelingen til stortingsgruppen.

- SV: 3 på Stortinget.

- Kristelig Folkeparti: 2 + 1 overordnet som også jobber i partiet (2 til i partiet totalt).

- Venstre: 1 (og 1 i Venstres hus)

- Senterpartiet: 1 ansatt i kommunikasjonsavdelingen.