JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Styrk tenestene til personar med utviklingshemming

Kva vil kommunepolitikarane gjera for å styrka levekåra for personar med utviklingshemning, spør Geir Johannessen og Jonny Ottesen.



17.10.2011
12:11
16.12.2013 17:20

Fellesorganisasjonen (FO), som organiserer meir enn 26?000 barnevernspedagogar, sosionomar, vernepleiarar og velferdsarbeidarar, er bekymra for kvaliteten på tenestene til menneske med utviklingshemning. Intensjonen i den såkalla «ansvarsreformen» var at den einskilde utviklingshemma skulle integrerast, få individuelt tilpassa tenester, ferie og fritid som andre og kunna bu der dei ynskte.

Mange utviklingshemma vert flytta mot sin vilje til store bueiningar. Ofte står dei i lang tid i kø for å få bustad, og når dei får eit tilbod er det ikkje lett å seie at dei heller ville budd ein annan stad eller saman med nokon andre. Dette kan medføra enno lengre ventetid for utslitte foreldre. Kva vil politikarane gjere for at utviklingshemma skal få bustad når dei treng det, og reelle val i høve kvar og med kven?

Mange har mista eller fått redusert sitt dagtilbod på grunn av kommunale innsparingar. Samstundes har nålauga for å få plass ved verna arbeidsplassar vorte mindre og mindre. Gjennom auka krav til produksjon og til å klare arbeidsoppgåvene med svært liten bistand, vert utviklingshemma utelukka frå desse arbeidsplassane og vist til kommunale dagsenter. Dei verna arbeidsplassane vart i mange tilfelle oppretta for utviklingshemma som makta å produsere, men i dag er dei ikkje gode nok. Dagsentra er i dag i større grad aktivitetsorientert og i mindre grad meint for dei som ynskjer å jobba og yte med si arbeidskraft.

Arbeidslivet er ein av dei mest sentrale inngangsportane til fellesskap og deltaking i samfunnet. Det er ei politisk målsetting at utviklingshemma, som har føresetnad for det, skal få delta i det ordinære arbeidslivet. I Norge i dag er det under ein prosent av utvik-lingshemma som har arbeid i ei ordinær bedrift utan tiltak. Svært få har noko som liknar på vanlig lønn. Dei aller fleste har full uføretrygd og ei eventuell lønsinntekt kjem som tillegg til trygda.

Personar som bur i bufellesskap mistar støttekontakt, og får melding om at personalet ved bufellesskapet skal yte dette. Dette vil for mange innebere fellesaktivitetar som ikkje dekkjer behovet for individuell tilpassing og høve til å leve sitt eige liv uavhengig av dei andre i bufellesskapet. For mange har dette vore den einaste personen utanfor bufellesskapet dei har fast omgang med, som dei har vore knytt til og rek-na som sin. Det å delta i fellesaktivitetar kan ikkje setjast opp mot individuelle behov og retten til å leve og utvikle sitt eige liv.

For mange personar med utvik-lingshemming er ferie ein svært kostbar affære. Sjølv om kommunen dekkjer lønsutgiftene til personalet, må ofte den utviklingshemma sjølv dekkje personalet sine kostnader til reise, opphald og aktivitetar. Dei kan ofte ikkje ta ein billeg restplasstur, fordi innkvartering og anna må vera godt tilrettelagt og fordi det krev planlegging for ledsakarane.

For ein person som på grunn av si funksjonshemming treng fleire hjelparar kan kostnadane for ei vekes ferietur fort koma på over 30?000 kroner. Finn de som politikarar det rimeleg at personar med utviklinghemming skal ha 3-4 gonger høgare kostnader enn andre for å kunna reisa på ferie?

Kva vil kommunepolitikarane gjera for å styrka levekåra for personar med utviklingshemning? Heilt konkret spør vi:

– Kva vil de gjera for at den einskilde skal få eit individuelt tilpassa arbeid eller dagsentertilbod?

– Kva vil de gjera for at utvik-lingshemma, som kan og vil det, kan få koma i ordinært arbeid?

– Kva vil de gjera for at den einskilde skal få individuell vurdering i høve til støttekontakt?

– Kva vil de gjera for at den einskilde skal få moglegheit for ferie og fritid på same vilkår som andre?

– Kva vil de gjera for at den einskilde skal få bustad når han treng det utifrå eigne ynskjer og behov?

(Artikkelen har stått på trykk i LO-Aktuelt nr. 16/2011)

17.10.2011
12:11
16.12.2013 17:20



Mest lest

De nye pensjonene er klare. Etterbetaling kommer på ulike tidspunkter i mai og juni.

De nye pensjonene er klare. Etterbetaling kommer på ulike tidspunkter i mai og juni.

Hanna Skotheim

Trygdene øker fra 1. mai. Se når den blir etterbetalt

Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen

Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen

Jan-Erik Østlie

Jan Davidsen hadde håpet på mer til minstepensjonistene: Slik blir den nye pensjonen

KJEMPER: Anna Maria Magnusson har lenge kjempet for å få en lønn som hun kan forsørge familien med mens hun er lærling i anleggsgartnerfaget. Hun mener lønna er for dårlig for voksenlærlinger.

KJEMPER: Anna Maria Magnusson har lenge kjempet for å få en lønn som hun kan forsørge familien med mens hun er lærling i anleggsgartnerfaget. Hun mener lønna er for dårlig for voksenlærlinger.

Ole Palmstrøm

Anna (27) fikk 0 kroner i lærlinglønn: – Jeg har fått låne penger av mamma siden september i fjor

Solfrid Alstad opplevde ikke at ledelsen var interessert i det hun hadde å si.

Solfrid Alstad opplevde ikke at ledelsen var interessert i det hun hadde å si.

Hanna Skotheim

Etter 40 år i barnevernet gikk Solfrid til lokalavisa og slo alarm. Så sa hun opp jobben

Elizabeth (19) har bodd i fosterhjem hos Tone Granaas siden hun var 17 år.

Elizabeth (19) har bodd i fosterhjem hos Tone Granaas siden hun var 17 år.

Anne Myklebust Odland

Tone kaller Elizabeth for datter, men vegrer seg for å bli fostermor en gang til

VENTET IKKE FORGJEVES: Fem år tok det før klubbleder Christian Ekstrøm og resten av de ansatte fikk den tariffavtalen de krevde. Det gir opptil 100.000 kroner i lønnsøkning for de ansatte.

VENTET IKKE FORGJEVES: Fem år tok det før klubbleder Christian Ekstrøm og resten av de ansatte fikk den tariffavtalen de krevde. Det gir opptil 100.000 kroner i lønnsøkning for de ansatte.

Håvard Sæbø

Christian jubler etter fem års kamp: Nå får lageransatte i opptil 100.000 mer i lønn

Du har plikt til å ta ferie. Nå nærmer det seg sommer og et avbrekk fra jobb.

Du har plikt til å ta ferie. Nå nærmer det seg sommer og et avbrekk fra jobb.

Colourbox

Kan arbeidsgiver bestemme når jeg skal ha sommerferie? 10 spørsmål og svar

SKANDINAVISK FENGSEL: Arnett og Eddie bor på den nye avdelingen i fengselet i Pennsylvania i over to år, og førstnevnte sier det har vært en drastisk endring av livet bak murene.

SKANDINAVISK FENGSEL: Arnett og Eddie bor på den nye avdelingen i fengselet i Pennsylvania i over to år, og førstnevnte sier det har vært en drastisk endring av livet bak murene.

Nina Hanssen

Arnett og Eddie soner i «norsk» fengsel i USA. De mener livet har forandret seg helt

Oljearbeider Øyvind Akselsen møter sin tidligere arbeidsgiver i retten. Utfallet av rettsaken kan få konsekvenser for mange oljearbeidere som i perioder jobber fra skip.

Oljearbeider Øyvind Akselsen møter sin tidligere arbeidsgiver i retten. Utfallet av rettsaken kan få konsekvenser for mange oljearbeidere som i perioder jobber fra skip.

Jan Kåre Ness

Øyvind går til sak for å få betalt overtid: – Burde ikke vært tema i 2022

Per Flakstad

Disse blir tatt ut hvis det blir kommunestreik 24. mai

– Følg opp ansatte som har opplevd dramatiske ting. Ledelsen må vite hva som trengs, for de vet ikke selv hva de trenger, råder Gunnar.

– Følg opp ansatte som har opplevd dramatiske ting. Ledelsen må vite hva som trengs, for de vet ikke selv hva de trenger, råder Gunnar.

Werner Juvik

Gunnar så to kollegaer bli drept av en brannstifter med hagle. Det tok sju år før han fikk hjelp

PRESTASJONEN AVGJØR: Marte Rian Aarnes har levd på lønn og provisjon i hele sitt yrkesaktive liv. Her sammen med sønnen Oskar (12).

PRESTASJONEN AVGJØR: Marte Rian Aarnes har levd på lønn og provisjon i hele sitt yrkesaktive liv. Her sammen med sønnen Oskar (12).

Ylva Seiff Berge

Martes årslønn er 500.000 kroner. Men med en ekstra innsats kan hun tjene langt mer

Annkarin mener hun og andre med 16 års ansiennitet burde tjent 20.000 kroner mer i året.

Annkarin mener hun og andre med 16 års ansiennitet burde tjent 20.000 kroner mer i året.

Simen Aker Grimsrud

Da vernepleier Annkarin sjekket tilleggene for ansiennitet, ble hun overrasket: – Det føles feil

SNART GODKJENT: Bilpleie, dekkskift og dekklager blir fra 1. juli omfattet av den samme godkjenningsordningen som renovasjonsbransjen har. Hos MS Bilpleie i Skien der Thomas Johansen jobber, er alt på stell allerede.

SNART GODKJENT: Bilpleie, dekkskift og dekklager blir fra 1. juli omfattet av den samme godkjenningsordningen som renovasjonsbransjen har. Hos MS Bilpleie i Skien der Thomas Johansen jobber, er alt på stell allerede.

Tormod Ytrehus

Snart må du vaske bilen selv, om du skal ha det ordentlig billig

Tor Arne Johansen, konserntillitsvalgt i Tine.

Tor Arne Johansen, konserntillitsvalgt i Tine.

Erlend Angelo

Konserntillitsvalgt reagerer kraftig på hvordan Tine uttalte seg etter at de tapte i tingretten

FORNØYD HUND: Puddelen Busia får besøk av Mattilsynets veterinær Inna Vinningland på hundepensjonatet. Selv om det bare ett døgn siden han måtte forlate eieren sin, virker han rolig og fornøyd i armene på pensjonateier Terje Bjelland.

FORNØYD HUND: Puddelen Busia får besøk av Mattilsynets veterinær Inna Vinningland på hundepensjonatet. Selv om det bare ett døgn siden han måtte forlate eieren sin, virker han rolig og fornøyd i armene på pensjonateier Terje Bjelland.

Ole Palmstrøm

Kjæledyr og eiere på flukt fra krigen får trøst på ukrainsk av Inna i Sandnes

Brian Cliff Olguin

Finansbransjen skal ikke tjene penger på ansattes pensjoner, mener store LO-forbund

Alf Ragnar Olsen

Oslo rammes først hvis det blir streik i staten

Kronikk

Mens lønnsøkningen er på 3,7 prosent, er sosialhjelpssatsene bare justert opp med 1,4 prosent fra i fjor til i år, skriver Mimmi Kvisvik i denne kronikken. 

Mens lønnsøkningen er på 3,7 prosent, er sosialhjelpssatsene bare justert opp med 1,4 prosent fra i fjor til i år, skriver Mimmi Kvisvik i denne kronikken. 

Colourbox

«Velferdsstatens fallitt: Offentlige ytelser løfter ikke folk ut av fattigdom»

Debatt

Unio er misfornøyd med lønnsutviklingen til sine medlemmer. Vi stusser over at LO får ansvaret, skriver Elisabeth Steen.

Unio er misfornøyd med lønnsutviklingen til sine medlemmer. Vi stusser over at LO får ansvaret, skriver Elisabeth Steen.

Ole Palmstrøm

«Svar til Unio om lønn i staten»


Flere saker