Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Her er partene i arbeidslivet uenige. Mens flertallet av Arbeiderpartiets stortingsrepresentanter vil heve aldergrensen i arbeidslivet fra 70-75 år, er LO og NHO skeptisk.

Spør du dine egne arbeidskolleger er det sikkert også delte meninger om dette.

Fordommer i arbeidslivet er ikke noe nytt, men kan aldri legitimeres. For hva er det egentlig vi er redde for hvis kollegaen din på 70 er både flink og motivert for å stå lenger i arbeidslivet?

Hvorfor er LO og NHO så redde for at vi skal heve aldergrensen slik at folk som frivillig ønsker å gå på jobb får muligheten til det? For det er jo alltid snakk om folk som faktisk har et brennende ønske om å være i jobb fremfor en passiv pensjonisttilværelse.

Arbeidsmiljøloven åpner for at arbeidstakere kan søke om å få mulighet til å jobbe lenger, men får du da avslag er dette et tøfft slag i trynet for mange. Min aktive og engasjerte mor på 88 år forteller meg alltid at alder bare et tall. Men for friske spreke arbeidstakere kan alder også bli en stor belastning.

Fastlegen min, som forøvrig er en sporty fyr som blant annet flyr sitt eget helikopter, fikk avslag fra myndighetene da han bad om forlengelse av sin fastlegehjemmel. Begrunnelsen var utelukkende at han har fylt 70 år. Det er nemlig avtalefestet at fastlegehjemler og avtalepraksis for legespesialister skal opphøre ved fylte 70 år.

Jeg kjenner flere mennesker over 70 år med en enorm arbeidskapasitet og engasjement som vi unge bare kan drømme om. Arbeidslivet trenger denne livserfaringen og menneskekunnskapen som disse har. Særlig i yrker der man jobber med mennesker som for eksempel NAV.

En tidligere ordfører og en svært dyktig kvinnelig Nav-ansatt måtte slutte i fjor fordi hun fylte 70 år. Hun hadde gruet seg i nesten ett år til sin 70-årsdag fordi hun gjerne skulle gjerne fortsette i jobben. Det var her hun fikk brukt sine ressurser, det var her hun hadde sine kolleger. Dette var hennes liv. Nå har hun vært hjemme ett år, men kjenner fortsatt at det kribler etter å få muligheten til å bruke seg selv.

Dessverre ser det ut til at norske arbeidsgiverne helst foretrekker de yngste av oss. De som kanskje jobber fort og effektivt.

Fordommene mot eldre handler om holdninger i vårt samfunn.

Vi lever i en tid der motene og også vi i mediene hyller ungdomsidealet og vil helst ha rynkefrie mennesker på våre forsider. Men noen unntak.

Vi er i ferd med å ta igjen USA i forhold til kosmetiske inngrep og andre desperate forsøk på å beholde ungdomskilden. Er det slik at det ytre betyr mer enn det indre? Hvis det er slik at vi ikke tåler rynkete arbeidstakere lenger så er dette lite klokt.

Nei, jeg vil ikke ha en rynkefri hverdag. Jeg skulle gjerne hatt flere kolleger over 70 år. Det ville være en berikelse for oss andre. Erfaringene til disse arbeidstakerne bør jo både være nyttig for lederne og en ressurs særlig for yngre arbeidstakere.

Så kjære NHO og LO. La oss heve aldergrensen slik at mennesker med vilje og engasjement kan berike norsk arbeisdliv. La oss få flere rynker i arbeidslivet.