Eva Ler Nilsen, HK-Nytt

eva.ler.nilsen@lomedia.no

Nytt år betyr nye personlige mål. Vi er i full sving med å sette alle gode forsetter ut i livet. Vi skal virkelig ta grep, resultatet skal bli et friskere og sunnere liv. Det er vel og bra. Mål kan være greie å ha, så lenge vi setter dem selv. Og så lenge vi selv definerer når målene er nådd. Verre blir det når andre skal bestemme over liv og last.

For det er ikke bare fiolinist Marthe Krog som ber kvinnene om å ta seg sammen og få fart på den dvaske kroppen. Nei, også helsemyndighetene, med minister Jonas Gahr Støre i spissen, skal alle våre laster til livs. Det er vårt eget ansvar at helsa holder framover, får vi stadig høre. Og det nytter ikke bare å skjerpe seg litt. Vi skal trene mye mer, spise langt sunnere, ikke drikke og ikke røyke. Alt dette på en gang. Selv ikke festrøykerne slipper unna pekefingeren denne gangen. Det holder ikke å trappe ned, du skal slutte helt.

Det er selvsagt alarmerende tall som ligger til grunn for helsemyndighetenes nasjonale kampanje for å få oss alle på rett kjøl. Verdens helseorganisasjon antyder at en tredel av alle tapte leveår i verden skyldes måten vi lever på. Før het det følgelig livsstilssykdommer, nå kalles de ikke-smittsomme sykdommer. I kampen mot fedme, hjerte- og karsykdommer, kreft og diabetes settes alle kluter inn på å sørge for en friskere befolkning.

Vi kan alle slutte oss til intensjonen om å bekjempe sykdom og helseplager. Vi vet at kroppen ikke trenger røyk, men sin daglige dose aktivitet, vi vet også at sunn mat er bra og at alkohol kan være skadelig. Likevel er det en hårfin grense for sunnhetsidealenes effekt. De kan være helsebringende, men de kan også virke motsatt. Det er nemlig ikke lett å bli perfekt, og når er det vi egentlig gjør det bra nok? Når er det lov å være fornøyd med seg selv og få en klapp på skulderen? Er en selvdefinert god livskvalitet helsebringende, selv om livet ikke alltid leves helt etter boka?

Jonas Gahr Støre lover at helse vil bli en viktig valgkampsak. Debatten er selvsagt nødvendig, men pekefingeren fungerer dårlig. Det finnes ikke en felles vei til god helse og god kvalitet på livet. Det er ikke én felles oppskrift på et langt og godt liv. Men en ting er sikkert; dårlig samvittighet kan umulig være bra for oss. Godt nok må ikke bli det bestes verste fiende.